Etter ombyggingen av baug og styrhus ser kystnotbåten «Nystrøm» slik ut. Her ved kai i Midsund.Foto: Nils Torsvik
Etter ombyggingen av baug og styrhus ser kystnotbåten «Nystrøm» slik ut. Her ved kai i Midsund.Foto: Nils Torsvik
Etter ombyggingen av baug og styrhus ser kystnotbåten «Nystrøm» slik ut. Her ved kai i Midsund.Foto: Nils Torsvik

Da «Nystrøm» trengte ny baug, tok en av fiskerne jobben

En modell av båten ble testet i skilpaddetanken til Per Kristian Faldet, som helst ville gjemme seg da baugen skulle settes på plass.

De siste 12 årene har fiskeren jobbet for Arnt Inge Nygård, som eier «Nystrøm». Kystnotbåten er i dag 56 meter lang. Den er bygget i 1980, ombygget i 2012 og forlenget i 2018, og har kvoter i kystgruppen på både sild og makrell, og torsk, sei og hyse. 

Til sammen har Faldet bak seg 20 år på sjøen. Åtte av disse som matros på skoleskipet «Svanen» til Norsk Maritimt museum, og 12 år som fisker. Han har hverken gått skoler eller jobbet med skipsdesign tidligere. Interessen har imidlertid alltid vært der, og gradvis har han lært seg linjetegning og 3D-modellering.

zoomSELVLÆRT: Fisker Per Kristian Faldet er selvlært i faget å beregne dimensjoner for utskifting av baug og styrhus. 
SELVLÆRT: Fisker Per Kristian Faldet er selvlært i faget å beregne dimensjoner for utskifting av baug og styrhus. 

Stampet i motsjø

Da Nygård begynte å snakke om forlengelse av baugen, for å få bedre oppdrift og bedre fremdrift, kom tanken om at dette var en oppgave som kanskje en av mannskapet kunne løse. Nygård hadde sett hva Faldet hadde laget av 3D-skanninger for bruk på sin egen sjark, der han blant annet hadde konstruert et linespill. 

zoomGAMLEBAUGEN: Slik så «Nystrøm» (ex. «Stålegg») ut før den fikk ny baug og styrhus.
GAMLEBAUGEN: Slik så «Nystrøm» (ex. «Stålegg») ut før den fikk ny baug og styrhus.

Sammen kom de frem til at han også kunne løse oppgaven med å konstruere en ny baug på «Nystrøm».

- I motsjø stampet båten så mye at det sakket både fart og fremdrift. Den manglet oppdrift og lå for djupt i sjøen når den var lastet, sier Faldet.

Skilpaddekar

Etter å ha tegnet en 3D-modell av «Nystrøm», printet han ut en nøyaktig modell av båtskroget, la opp i vekter tilsvarende det «Nystrøm» var lastet med og satte skroget oppi sin lokale "prøvetank"; - som var et akvarium med vann han hadde stående.

zoomI TANK:
I TANK: "Modelltanken" som Per Kristian Faldet brukte til uttesting av vekter, var et kar han hadde hatt en skilpadde i. 

- Glassburet hadde jeg etter å ha hatt en skilpadde en stund, forklarer han. Deretter startet utprøvingen med nye baugløsninger, med den samme vekten han hadde lagt i det gamle skroget.

- Jeg så da at baugen jeg hadde konstruert, hadde riktig oppdrift. Deretter tok vi både den gamle og den nye modellen av skroget til prøvetanken til NTNU i Ålesund for å teste dem der. Den nye viste en 20 prosent forbedring, noe vi mente hørtes mye ut, sier Faldet.

zoomMODELL: Utprøvingen av skrogformen til «Nystrøm» med ny baug ble gjort i tanken til NTNU i Ålesund.
MODELL: Utprøvingen av skrogformen til «Nystrøm» med ny baug ble gjort i tanken til NTNU i Ålesund.

For godt?

Fem prosent forbedring er et resultat som skipsdesignere mener er en vellykket løsning. 20 prosent var for godt til å være sant. Det skulle vise seg at økningen ligger ganske nær modellkjøringen.

- Vi har ikke fått målt det nøyaktig ennå, men det kan se ut som vi er nær en 20 prosent fartsøkning med samme motorkraft, sier han og innrømmer at det var en del prøving og feiling før han kom frem til den beste løsningen på utformingen av baugen.

zoomNY BAUG: Her er den nye baugen til «Nystrøm» lagt inn i 3D-format og viser hvordan ny og gammelt ser ut sammen.
NY BAUG: Her er den nye baugen til «Nystrøm» lagt inn i 3D-format og viser hvordan ny og gammelt ser ut sammen.

Etter testing av motstand hos NTNU, ble den beste baugen valgt. Han gikk da igang med 3D-skanning av skroget. Godt over 1000 bilder ble tatt rundt hele båten mens den var i dokk. 

- Fra disse bildene ble en helt nøyaktig 3D-modell laget ved hjelp av fotogrammetri. Det er i prinsippet samme teknikken som brukes i landmåling vha. flyfoto. Gode bilder og riktig overlapping er viktig. Derpå ble den nye baugen tilpasset 3D-skanningen, forklarer han.

Go live

Men, ett er å få noe til å se riktig ut på tegninger. Noe annet er å få målene til å stemme når alt skulle sammenstilles. Mens «Nystrøm» fortsatt var i aktivt fiske, ble baugen laget til hos Salthammer i Tomrefjord innenfor Molde.

zoomMODULER: Baugen til «Nystrøm» ble laget hos Salthammer.
MODULER: Baugen til «Nystrøm» ble laget hos Salthammer.

I februar 2018 ble båten satt på slip for å få påmontert den nye baugen. Spenningen var stor da den gamle ble brent av og den nye skulle på plass.

- Jeg sa jeg skulle bestille en enveis billett til et sted ingen kunne finne meg den dagen, sier Faldet med et smil.

Stor var lettelsen da baugen ble satt på plass, og den passet som "hånd i hanske".

zoomHEISES:  «Nystrøm» sin nye baug heises på plass i dokken til Solstrand Verft.
HEISES:  «Nystrøm» sin nye baug heises på plass i dokken til Solstrand Verft.
zoomKLAR: «Nystrøm» sin nye baug gjøres klar til å sveises på det gamle skroget
KLAR: «Nystrøm» sin nye baug gjøres klar til å sveises på det gamle skroget
zoomPRESISJON: «Nystrøm» nye baug passer med under millimeters presisjon til gammelt skrog
PRESISJON: «Nystrøm» nye baug passer med under millimeters presisjon til gammelt skrog

Ny levevei

- Jeg var veldig nervøs for at jeg hadde gjort noe feil, og alt arbeidet og kostnadene med å lage til baugen skulle gå rett til himmels. Dette var jo noe jeg aldri hadde gjort før, sier Faldet.

Nå ser han mulighetene for å skaffe seg en ny levevei. En skadet hånd gjør at han ikke kan være med på fiske etter torsk, sei og hyse med «Nystrøm».

- Jeg vil gjerne fortsette med slike 3D-skanning og tegning i tillegg til å være med i fisket etter pelagisk fisk, sier han og viser til at han har nå også startet med 3D-skanning av sjarker og produksjon av linjetegninger til disse.

zoomPÅ PLASS:  «Nystrøm»s nye baug er på plass, skroget er nymalt og båten som ny.
PÅ PLASS:  «Nystrøm»s nye baug er på plass, skroget er nymalt og båten som ny.

Ikke soloprosjekt

Faldet sier det er viktig for ham å få frem at baugen på «Nystrøm» ikke har vært noe soloprosjekt fra hans side. 

- Arnt Inge var naturligvis primus motor for hele prosjektet og tok de store beslutningene. Bernt Brandal, som er maskinist og fisker på «Nystrøm», hadde oppfølging av skrogtestingen i basseng på NTNU, sier han. 

zoomSTOLTE: Reder Arnt Inge Nygård valgte å stole på fiskeren han hadde med seg, da han skulle bygge om «Nystrøm». Her med barnebarnet Novelia Serine Overå på armen.
STOLTE: Reder Arnt Inge Nygård valgte å stole på fiskeren han hadde med seg, da han skulle bygge om «Nystrøm». Her med barnebarnet Novelia Serine Overå på armen.

Selv sto han for form og utvikling av baug og bulb, 3D-skanning og tilpasning til eksisterende skrog, og til slutt linje-tegninger. 

- Klassetegninger ble på bakgrunn av dette produsert av skipsarkitekt Trond Kvalsund fra West Maritime, viser han til.

zoomSTYRHUS: «Nystrøm» har også fått tegnet nytt styrhus.
STYRHUS: «Nystrøm» har også fått tegnet nytt styrhus.

Må følges opp

- Selv om både jeg og Trond også hadde byggeoppfølging, var det John Arve Sundet fra MCP som hadde ansvaret for prosjektering og oppfølgingen mot Salthammer båtbyggeri på Vestnes, der baugseksjonene ble produsert. De ferdige seksjonene ble så fraktet på lekter til Solstrand Verft i Tomrefjord, hvor «Nystrøm» sto klar i dokk med avkappet baug, viser Faldet til.

- Salthammer båtbyggeri gjorde et utrolig fint og nøyaktig arbeide! All verdens 3D-skanning og nøyaktige tegninger hjelper lite hvis ikke dette følges opp av flinke og nøysomme folk på gulvet, understreker den ferske båtkonstruktøren.

( VILKÅR )
 
Del saken