Illustrasjonsbilde av snorkelmerden utviklet av Egersund Net. Foto: Egersund Net / Akva Group
Illustrasjonsbilde av snorkelmerden utviklet av Egersund Net. Foto: Egersund Net / Akva Group
Illustrasjonsbilde av snorkelmerden utviklet av Egersund Net. Foto: Egersund Net / Akva Group

Bremnes Seashore har sett at snorkelmerdene virker, men fremdeles gjenstår mer testing

Siden 2014 har Bremnes Seashore eksperimentert med tubenot, eller «snorkelmerder» som de også kalles. Nå tester de på 16 meters dybde med rognkjeks.

Snorkelmerder ble utviklet for å holde laksen unna de øverste meterne i havet der luselarver og lakselus trives.

- Forsøkene med tubenot startet i 2014. Egersund Net og Havforskningsinstituttet hadde gjennomført småskalaprosjekter på Austevoll. Vi syntes det var interessant og bestemte oss for å hive oss på utviklingen og bli med, sier utviklingssjef i Bremnes Seashore, Geir Magne Knutsen til IntraFish

zoomSNORKEL: Utviklingssjef i Bremnes Seashore forteller IntraFish at selskapets prosjekt med testing av tubenot vil være ferdig rundt påsketider 2020. 
SNORKEL: Utviklingssjef i Bremnes Seashore forteller IntraFish at selskapets prosjekt med testing av tubenot vil være ferdig rundt påsketider 2020. 

Bremnes Seashore ble dermed med på prosjektet våren 2015, og bestemte seg for å gjennomføre testingen med kommersielle merder.

- Vi utførte prosjektet med tre merder uten snorkel og tre med snorkel på 10 meters dybde. Da fant vi at det var 75 prosent redusert påslag av lakselus ved test av snorkelmerd med 10 meters skjørt, i forhold til kontrollgruppene. Men det var fremdeles noe påslag, sier han. 

Det tror prosjektdeltagerne kan være på grunn av strømninger i sjøen som driver lusen nedover. 

Hva er snorkelmerder? 

Snorkelmerder er et konsept som ble utviklet for å holde laksen på dypere vann, og unna de øvre meterne i havet der luselarver og lakselus trives. 

Slik fungerer snorkelmerder:

  • Merden har et øvre tak for å holde fisken nede på den ønskede dybden. Midt i taket er det et rør som leder opp til havoverflaten. Røret består av en presenningskledd passasje. Presenningen eller «snorkelen» beskytter fisken fra lakselus og larver når den svømmer opp til overflaten for å gulpe luft i svømmeblæren. 
  • Vannet inne presenningen resirkuleres i Bremnes Seashores tilfelle ved hjelp av luft som tilføres bunnen av merden. Vannprøver fra inne i snorkelen er blitt testet ved selskapets lokaliteter, og det rapporteres normale verdier i vannet.
  • Formålet med snorkelmerdene er å unngå lakselus og avlusningsprosesser ved å senke fisken dypere i sjøen. 
  • Geir Magne Knutsen i Bremnes Seashore forteller at de har redusert påslaget av lus med omtrent 75 prosent i snorkelmerdene. Selskapet tester nå om det resterende påslaget av lakselus kan elimineres ved hjelp av rensefisk. Om det fungerer, kan snorkelmerder fjerne behovet for avlusning i produksjonssyklusen av laks. 

Praktiske utfordringer med snorkling

- Så langt har vi løst alle praktiske utfordringer i prosjektet. For eksempel er selve snorkelen en utfordring å komme seg ut til. Vi har installert løsninger som gjør at vi benytter en gangbro som kan dreies inn til merdkanten når vi ønsker det og som kan dreies tilbake i stormposisjon når vi ikke benytter gangbroen.

Å holde vannet inne i selve snorkelen rent og godt, var også en utfordring.

- Her bruker vi luft som vi tilfører fra bunnen av tubenoten. Vi tester vannet som er inne i snorkelen kontinuerlig, og vi leser helt normale verdier i vannet, sier Knutsen. 

Han forteller imidlertid at det finnes oppgaver i en snorkelmerd som er mer utfordrende enn en vanlig merd. Som for eksempel opptak av laks til slakting eller avlusing. 

- En ting kan vi si - denne metoden virker. Men vi må ha dyp nok snorkel til at vi unngår avlusing. Arbeidet som må gjøres for å avluse en tubenot er mer omfattende enn arbeidet rundt avlusning på en vanlig merd, men vi får det til. Vi har allerede foretatt avlusning, også på fisken i snorkelmerdene.

Laser og rognkjeks 

Knutsen forteller at det mest nærliggende problemet med konseptet er at tubenoten må ligge dypt nok i sjøen. Dette er for at oppdretterne skal kunne unngå avlusning i tilstrekkelig grad, slik at en kommersiell versjon vil være konkurransedyktig. 

Men Bremnes Seashore har oppdaget påslag av lakselus selv på 16 meters dyp. Dette problemet ønsker de å løse. 

- Akkurat nå holder vi på med å teste avlusningsteknikker. Vi har plassert rognkjeks i tre av snorkelmerdene, og sammenligner dette med å benytte laser i tre andre merder, sier Knutsen.

Nå har Bremnes om lag 150.000 fisk i hver av de fire merdene ved testlokaliteten i Låva i Rogaland. Merdene er i overkant av 50 meter, og tubenoten er 16 meter dyp. 

- Hvor dypt vil den kommersielle merden ligge? Hvor unngår dere lusen?

- En ferdigstilt kommersiell merd burde ligge på mellom 10 og 16 meters dyp. Det avhenger også av lokaliteten der merden skal stå og hvor dypt brakkvannslaget er, sier Knutsen. 

Knutsen forteller IntraFish at Bremnes Seashore erferdig med prosjektet til påsken 2020. Funnene så langt i det pågående prosjektet er litt tidlig å diskutere. 

Førstemann

- Det er artig. Jeg snakker ofte på konferanser rundt om i Norge. Der hører jeg ofte ryktene fra andre aktører som sier «La oss vente til Bremnes er ferdig med å prøve ut den teknologien, så ser vi hva vi gjør», sier Knutsen og fortsetter: 

- Jeg mener det reflekterer Bremnes Seashores holdning til utvikling.

Han har også høye forhåpninger for fremtiden. Han mener at problematikken i næringen knyttet til lakselus vil være løst innen de neste fem årene.

Forebygger fiskedød ved algeoppblomstring

I kjølvannet av algeoppblomstringen i Nordland og Troms har noen teknologiutviklere i oppdrettsbransjen argumentert for at oppdrett på dypere vann kan forebygge fiskedød ved en ny algeoppblomstring. Knutsen forteller at Bremnes Seashore også har tatt dette i betraktning. 

- Vi har også tenkt tanken, at denne snorkelmerden kan bidra til å unngå problematikk ved en potensiell fremtidig algeoppblomstring.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )

 
Del saken