Johan Hjort om bord på Norges første havforskningsfartøy, «Michael Sars».Foto: Havforskningsinstituttet
Johan Hjort om bord på Norges første havforskningsfartøy, «Michael Sars».Foto: Havforskningsinstituttet
Johan Hjort om bord på Norges første havforskningsfartøy, «Michael Sars».Foto: Havforskningsinstituttet

Teorien hans la grunnlaget for dagens havforskning

Havforskerpioneren Johan Hjort ville blitt forbauset om han hadde visst hvor mye metoden han utviklet brukes i dag. I år er det 150 år siden han ble født.

I 1914 forklarte Hjort årsakene til store vekslinger i bestandene av sild og torsk. Svingningene i årsklassene kom av årlige naturlige variasjoner i havet. 

Mange svar har vist seg riktige

Hans teori er blitt overført til andre fiskeslag og har vært med å legge grunnlag for havforskning i over hundre år. Dette er viktig innsikt, fordi rekruttering står sentralt når det lages bestandsprognoser. 

Størrelsen på årsklassene gir kunnskap om hvor mye fiskerne kan høste av havet i form av kvoter de kommende årene.

Hjort tolket seg ofte fram til mange svar som senere har vist seg riktige, spesielt for våre breddegrader. Men til tross for dagens avanserte hjelpemidler og modellverktøy, må vi erkjenne at det trengs mer forskning for å forstå rekrutteringen til fiskebestandene. 

Det mangler fremdeles inngående kunnskap om samspillet mellom ulike miljøfaktorer, det som gjør at man noen år ender opp med meget sterke årsklasser og andre år med svake.

zoomØresteinene må skjæres ut av torsken før de kan «leses». Her er marinbiolog Tomas de lange Wenneck fra Havforskningsinstituttet i arbeid under et tokt i 2011.
Øresteinene må skjæres ut av torsken før de kan «leses». Her er marinbiolog Tomas de lange Wenneck fra Havforskningsinstituttet i arbeid under et tokt i 2011.

Sild med fødselsattest

Alderslesning er viktig når man skal overvåke utviklingen til nye årsklasser. Hjort og hans folk i Bergen var de første til å godtgjøre at tilvekstsonene i fiskeskjell og øresteiner var årringer som dokumenterte fiskens alder. Alderen kunne telles slik man teller årringer i trær. 

Sildas skjell og øresteiner ga identiske opplysninger om alder, men sonene i skjellet var greiest å telle.

Hjort hadde flaks. I 1904 skjenket naturen forskningen en sterk årsklasse av norsk vårgytende sild (NVG-sild). Da kunne han følge 1904-årsklassen fram til 1914 som en «topp» i figuren han laget over for sammensetningen av årsklassene i sildefangstene. 

For torsk viste det seg vanskelig å bruke skjell, og i 1920-årene begynte havforskerne i Bergen å bruke øresteiner. Skjell brukes den dag i dag for bestandsvurderinger av NVG-sild. For torsken bruker man øresteiner.

Verdens lengste tidsserier

Hjort ville blitt forbauset om han hadde visst hvor mye metoden og materialet av sildeskjell og ørestein brukes i dag. 

Norge har verdens lengste tidsserier for bestandsstørrelse hos marin fisk, representert ved NVG-sild og skrei. Den målrettede innsamlingen som Hjort begynte, og tilhørende biologisk informasjon - fiskens modningsstatus, vekt og lengde - samt god fangststatistikk og overvåkingstokter, har vært svært verdifulle for marine bestandsstudier og miljøhistorie.

Studier i teoretisk økologi har sannsynliggjort at bestander som det fiskes hardt på, endrer seg ved hjelp av lokale tilpasninger. 

Et skattkammer

Mikroskopiske rester av DNA knyttet til ørestein (og skjell) kan brukes for å undersøke eventuelle endringer i arvestoffet fra det tidlige 1900-tallet med fiskefangster i liten skala, via en kraftig økning over flere tiår til dagens regulerte fiske. 

Forskere i «øresteinens mikrokjemi», kan trekke ut ulike isotoper fra øresteinene. De kan si noe om det fisken har spist, eller i hvilket fysisk miljø den har oppholdt seg. Materiale fra det historiske skjell- og øresteinsarkivet gjør slike unike langtidsstudier mulige. Tidsserier danner et essensielt datagrunnlag for fremtidsscenarioer og er spesielt viktige nå, fordi vi venter at klimaendringene blir særskilt store på de nordlige breddegradene.

zoomØrestein fra en ni år gammel nordøstarktisk torsk (skrei). Årringene forteller hvor gammel fisken er.
Ørestein fra en ni år gammel nordøstarktisk torsk (skrei). Årringene forteller hvor gammel fisken er.

Nye metoder

Vi feiret 150-årsdagen med å spørre om Hjorts 1914-teori bør avløses - eller videreutvikles. Trengs det en teori for en helhetlig økosystemtilnærming i lys av klimaskiftet med forventede betydelige endringer i det marine miljøet?

Det var ett av temaene som ble tatt opp på det fire dager lange symposiet i Bergen i juni, der rundt 100 eksperter så på hvilken betydning Hjorts teorier har for dagens havforskning og hvordan de kan videreutvikle dem.

Siden Hjorts tid har det kommet en rekke nye metoder og synspunkter som har raffinert 1914-teorien, men ingen som har forrykket dens klassikerstatus. Den blir rett og slett sett på som havforskningas barnelærdom.

( VILKÅR )
 
Del saken