SAMMEN: Fiskere og forskere, sammen med deltagere fra miljøvern- og fiskeriorganisasjoner i Russland og miljøsertifiseringen MSC, var samlet i Midsund for å samarbeide om data fra fiske.Foto: Nils Torsvik
SAMMEN: Fiskere og forskere, sammen med deltagere fra miljøvern- og fiskeriorganisasjoner i Russland og miljøsertifiseringen MSC, var samlet i Midsund for å samarbeide om data fra fiske.Foto: Nils Torsvik
SAMMEN: Fiskere og forskere, sammen med deltagere fra miljøvern- og fiskeriorganisasjoner i Russland og miljøsertifiseringen MSC, var samlet i Midsund for å samarbeide om data fra fiske.Foto: Nils Torsvik

Fiskere og forskere vil utvikle en ny måte å kartlegge fiskebestandene

Sintef-forsker tror at de sammen med fiskerne kan utvikle teknologi som kan bistå i kartleggingen av fiskebestander.

I Midsund forrige uke møttes deltagere fra flere land for å utforme et slikt samarbeid. Møtet er en oppfølging av prosjektet North Atlantic Institute for Sustainable Fishing (NAIS), og ble arrangert i etterkant av fiskerikonferansen i Midsund hvor tema var beskatning og forvaltning av fiskebestandene. 

Sintef Ocean er det sentrale forskningsinstituttet i prosjektet NAIS, men med seg har de både NTNU og Universitetet i Bergen. Fra næringens side er Midsund-selskapet Nybonia Hav, Brødrene Bakken og Dahl Fiskeri, samt Lurøyveiding og Havdrøn.

NAIS

  • Stiftelsen North Atlantic Institute for Sustainable Fishing (NAIS) er ifølge Sintefs nettsider et samarbeidsprosjektet for å utviklet et bærekraftig fiske.
  • NAIS har fått nær ti millioner kroner fra Norges forskningsråd og fra fiskerinæringen. 
  • Formålet er å kombinere nye marine økologiske modeller som er tilpasset til data fra fiskefartøy og satellitter.
  • Når systemet er ferdig utviklet skal det lede fiskerne til steder der de kan forvente å finne de riktige fiskeartene som de skal fiske på. Det vil redusere tiden brukt til å søke etter fisk, eller fiske på steder der det er mindre fisk.
  • Systemets mål er å få til en mer bærekraftig høsting av havets ressurser gjennom innovasjonen både i kartleggingen og i utviklingen av fiskemetoder. 
  • Målet er også å skape grunnlag for et bedre samarbeid mellom fiskerinæringen og forsknings- og forvaltningene i landene som høster i samme havområder.

«Big data»

På Midsund-konferansen viste forsker Karl Johan Reite i Sintef til at det er et behov for bedre kunnskap og kartlegging både om transporten av næringsorganismer som raudåte i havstrømmene, og hvordan det kan utvikles ny teknologi som gjør det enklere og mer miljøvennlig å fange fisk.

zoomForsker Karl Johan Reite i Sintef
Forsker Karl Johan Reite i Sintef

Han viste til at det er er en mengde data som kan hentes fra fiskebåter om slike forhold, og at dette kan settes i system gjennom datasentre som kan behandle det han betegner som «big data».

- Etter dette kan dataene gis tilbake til fiskefartøyene og gi viktig informasjon om hvor de beste fiskeforekomstene er, sier han.

Bidrag til forskning

Samtidig kan slike «big data» mengder gi forskerne en idé om utbredelse til fiskebestandene og hvor de vandrer og er konsentrert til enhver tid på året.

- Data som kan være et viktig tillegg til havforskernes kartlegginger og beregninger av fiskebestandene, sier han og understreker at det ikke er snakk om å ta over fra havforskerne, men heller være et supplement.

Viktig bidrag

At samarbeidet mellom fiskerne og forskere kan bli et viktig tillegg til bestandsforskningen som foregår i regi av det internasjonale havforskningsrådet, ICES, var noe Polly Burns i Lloyd´s Register også enig i. Hun leder kontrollarbeidet av at standardene i sertifiseringen av miljømerket MSC følges, i Edinburgh, Skottland. 

zoomSERTIFISERER: Polly Burns i Lloyd´s Register, leder kontrollarbeidet av at standardene i sertifiseringen av miljømerket MSC følges, i Edinburgh, Skottland.
SERTIFISERER: Polly Burns i Lloyd´s Register, leder kontrollarbeidet av at standardene i sertifiseringen av miljømerket MSC følges, i Edinburgh, Skottland.

- Standardene vi bruker i dag er innrettet mot rådene som kommer fra ICES, og slik må det også være i fremtiden, sier hun og viser til at ingen fiskerier kan godkjennes uten å følge ICES råd.

Bruke vitenskapen

- Vi må bruke vitenskapelige data der de er tilgjengelige. Om fiskerne er uenige med forskerne, som de var i bestandsberegningen av makrellen, kunne ikke MSC legge fiskernes syn til grunn, selv om disse viste seg å være feile, sier hun.

- Et nytt råd viste at fiskerne hadde rett, sier Burns og mener det arbeidet som nå er startet opp i NAIS, kan være til god hjelp for å få spilt inn flere vurderinger til MSC.

- Vi vil nå se på mulighetene til å ta fiskernes kunnskaper inn i sertifiseringen, lovet hun.

( VILKÅR )
 
Del saken