BRUKES: Det er en betydelig økning i anvendelsesgrad av restråstoff innen hvitfisk-sektoren.Foto: Torhild Måkestad Martinussen
BRUKES: Det er en betydelig økning i anvendelsesgrad av restråstoff innen hvitfisk-sektoren.Foto: Torhild Måkestad Martinussen
BRUKES: Det er en betydelig økning i anvendelsesgrad av restråstoff innen hvitfisk-sektoren.Foto: Torhild Måkestad Martinussen

Historisk høy utnyttelse av restråstoff fra fiskeriene

Norge produserer enorme mengder sjømat. 3,75 millioner tonn rundvekt fra fiskeri -og havbruksnæringen. Restråstoffet er på 954.000 tonn og utnyttes bedre enn noen gang.

Sintefs siste analyse av marint restråstoff for 2018, viser en økning i anvendelsesgrad fra 50 til 60 prosent innen hvitfisk-sektoren. 

Økningen kommer hovedsakelig på bakgrunn av at et større volum ble fraktet til land. 

Marint restråstoff, det vil si den del av fiskeråstoffet som ikke går rett til konsum som filet, er en verdifull ressurs der andelen som utnyttes til økt verdiskaping skal øke, særlig i hvitfisk-sektoren. 

Betydelig utvikling

Innen havbruk og pelagisk sektor er anvendelsen av restråstoff nær 100 prosent, mens den tradisjonelt sett har vært lavere innen hvitfisksektoren. 

I havbruksvirksomhet kommer fisken hel direkte inn i lukket produksjonssystem der alt råstoff håndteres. For pelagisk blir det aller meste solgt ut av landet som hel fisk, og da blir restråstoffet forvaltet utenfor Norge.

Mens i hvitfisk-sektoren skjer det betydelig bearbeiding og filtering om bord, og store deler av flåten er ikke utstyrt til å kunne ta vare på restråstoffet på egnet måte. Derfor jobbes det med å øke anvendelsesgraden i hvitfisk-sektoren. Og nå ser man at det er en betydelig utvikling. 

Biproduktene bidrar

I rapporten vises det til at torskefiskeriene har jevnt stigende utnyttelse av restråstoffet. Det er særlig havgående flåte, hvor 122.000 tonn ikke bringes til land eller ivaretas om bord. Kystflåten har minimalt svinn, kun 9.700 tonn (av totalt 176.000 tonn) som ikke blir ivaretatt.

Det er direkte humant konsum av biprodukter som øker verdien. Torskehoder, lever og rogn, ’bellyflaps’ fra laks og ørret, bidrar positivt til den totale økningen. 

For havbrukssektoren er det hovedsakelig blod som ikke utnyttes, mens det for hvitfisksektoren er hoder som utgjør den absolutt største andelen av ikke-utnyttet restråstoff (36 600 tonn hver).

Havbrukssektoren og pelagisk sektor hadde stabile utnyttelsesgrader tidligere år, mens skalldyrsektoren endte på 36 prosent. Totalt for alle næringer endte på 82 prosent utnyttelse, som er 5 prosent opp fra 2017.

( VILKÅR )
 
Del saken