PROBLEM: Geir Stuve Rommetveit mener det må tenkes nytt når det gjelder lengdegruppene i fiskeflåten. Dagens lengdegruppe-oppdeling er et hinder for å gjøre flåten mer grønn, mener han.Foto: Ole Erik Klokeide
PROBLEM: Geir Stuve Rommetveit mener det må tenkes nytt når det gjelder lengdegruppene i fiskeflåten. Dagens lengdegruppe-oppdeling er et hinder for å gjøre flåten mer grønn, mener han.Foto: Ole Erik Klokeide
PROBLEM: Geir Stuve Rommetveit mener det må tenkes nytt når det gjelder lengdegruppene i fiskeflåten. Dagens lengdegruppe-oppdeling er et hinder for å gjøre flåten mer grønn, mener han.Foto: Ole Erik Klokeide

- Dagens regler vil aldri gjøre fiskeflåten grønnere

Fisker Geir Stuve Rommetveit mener fiskeflåtens oppdeling i lengdegrupper er miljøfiendtlig. - Ministeren burde benyttet andre flåteinndelings-kriterier for å gjøre flåten grønnere, sier han.

For en uke siden kom den mye omtalte kvotemeldingen, og flere i næringen forventet at lengdegruppene ville bli endret. Det skjedde ikke, og det eneste som endret seg var at hjemmelslengde blir gjort om til reell lengde. Dette mener Rommetveit er å gå med baken inn i fremtiden.

Tenk nytt

Han mener fiskeriminister Harald Tom Nesvik burde tenkt nytt, og at dagens lengdegrupper bare skaper paragrafbåter, noe han mener er i konflikt med de nye kravene om å få en grønnere fiskeflåte.

- Problemet er at dagens lengdegrupper resulterer i båter som kun er tilpasset reglene. Disse paragrafbåtene er ikke miljøvennlige. De er jo både brede og går dårlig i vannet. Vi vil aldri klare å redusere drivstoff-forbruket med slike båter. Det må annen lut til, sier Rommetveit.

Refusjonsordningen

Ordningen med refusjon av mineraloljeavgiften for fiskeflåten ble innført i 1988 av frykt for å pålegge kystfiskerne en avgift de ikke kunne unngå ved å endre driftsmønster.

Mens havfiskeflåten kan fiske i fjerne farvann og bunkre andre steder, har ikke fiskerne som holder seg innenfor 12-milsgrensa samme mulighet. Subsidieringen er godtatt av Esa.

Regjeringen presenterte nylig stortingsmeldingen, «Grønn skipsfart», som blant annet ser på hvordan det er mulig å gjøre fiskeflåten mer miljøvennlig. Regjeringen ønsker å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030, samt å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. 

Ifølge rapporten har SSB regnet seg frem til at fisket sto for et utslipp på rundt 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016. Fiskeflåten har i dag tilgang til en ordning, der deler av CO2-avgiften på drivstoff kjøpt til fiske og fangst i nære farvann blir refundert (refusjonsordningen). Dette mener rapporten bør revurderes.

Ny kriterier

- Jeg synes det er et paradoks at vi lager en grønn melding som er stikk i strid med innholdet i kvotemeldingen. Nesvik burde tenkt nytt og gått bort fra lengdegruppene, sier Rommetveit.

Han mener det er de fremtidige miljøkravene til skipsfarten som kanskje må bli avgjørende, og at i stedet for lengdegrupper kunne båtene vært delt opp i kubikk, utslipp eller kilowatt-grupper. 

- Da ville flåten bygget langt mer energiøkonomiske båter, sier han og spør:

- Når så du sist en 15 meters pargagrafbåt som gled enkelt gjennom vannet med redusert forbruk og utslipp? Det skjer ikke, og dagens regler vil aldri gjøre flåten grønnere, sier han.

Rommetveit mener derfor det er på tide å tenke helt nytt.

zoomKRITISK: Daglig leder Erik Ianssen i Selfa Arctic er kritisk til miljøperspektivet i den nye kvotemeldingen.
KRITISK: Daglig leder Erik Ianssen i Selfa Arctic er kritisk til miljøperspektivet i den nye kvotemeldingen.

Får støttet

Sunnhordlendingens personlige synspunkt på kvotemeldingen får støtte fra toppsjef Erik Iansen i Selfa Artic. Han står bak den første el-sjarken og jobber med å gjøre fiskeflåten grønnere. Han har heller ikke mye sansen for de grepene regjeringen gjør.

Den nye skipsfartsmeldingen slår fast at all skipsfart skal halvere sitt utslippene fra skipsfarten, og Iansen mener at skal det kuttes må det gjøres i alle flåtegrupper. 

- Vi vet knapt hva flåten bruker i dag. Det eneste vi vet er at forbruket øker, noe som er det stikk motsatte av hva som er målet, sier han og peker på at næringen er nødt til å ta kraftige grep skal klimamålene nås. 

( VILKÅR )
 
Del saken