SNART FERDIG: Erlend Skjetne (t.v.), Karianne Thorbjørnsen, Knut Inge Engelbreth og Pål Alexander Fossan er snart ferdig med fire års arbeid med utviklingstillatelsene.Foto: Kjersti Sandvik
SNART FERDIG: Erlend Skjetne (t.v.), Karianne Thorbjørnsen, Knut Inge Engelbreth og Pål Alexander Fossan er snart ferdig med fire års arbeid med utviklingstillatelsene.Foto: Kjersti Sandvik
SNART FERDIG: Erlend Skjetne (t.v.), Karianne Thorbjørnsen, Knut Inge Engelbreth og Pål Alexander Fossan er snart ferdig med fire års arbeid med utviklingstillatelsene.Foto: Kjersti Sandvik

- Det er flere måter å løse miljøproblemene på enn lukka anlegg

I fire år har Fiskeridirektoratet jobbet med å vurdere søknader til utviklingstillatelser i oppdrettsnæringa. Arbeidet har tilført direktoratet ny kunnskap og nye måter å jobbe på.

- Mange spør om det ikke har vært slitsom og vanskelig. Det har vært utfordrende, men det er også det som gjør at det har vært spennende og gøy, sier Karianne Thorbjørnsen, jurist ved tildelingsseksjonen.

Premissene i søknadene

Hun er en av dem som har jobbet med utviklingskonsesjoner siden 2015. I samme team er også Knut Inge Engelbreth, som både er sivilingeniør og jurist. Pål Alexander Fossan og Erlend Skjetne, er begge sivilingeniører og en del av teamet som har gått gjennom søknadene.

- Forskjellige fagdisipliner har jobben tettere sammen på en ny måte. Hver søknad har hatt to saksbehandlere, en jurist og en sivilingeniør. Ved behov har de også hentet inn kompetanse fra andre fagpersoner som biologer og økonomer, forklarer Thorbjørnsen.

Det er søknadene som har lagt premissene for hvordan søknadene ble behandlet, forklarer saksbehandlerne.

- De enkleste søknadene å behandle har vært de klare avslagene. Der det var helt tydelig at de ikke oppfylte vilkårene, sier Thorbjørnsen.

Vi har hatt de retningslinjene å forholde oss til som vi har. Hvis søker har oppfylt kravene, kan vi gi tillatelse, hvis ikke, kan vi avslå søknader

Karianne Thorbjørnsen, jurist Fiskeridirektoratet

Miljømessig forsvarlig

I tildelingsbrevet er det lagt vekt på at prosjektene skal bidra til å utvikle ny teknologi som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. I tillegg skal de løse areal og miljøutfordringer. 

Fiskeridirektoratet har fått kritikk for å ha lagt for stor vekt på kravet om betydelig innovasjon og betydelige investeringer i søknadene, og mindre vekt på at konseptet skulle bidra til å utvikle teknologi for å løse miljø- og arealutfordringer. Den kritikken er ikke de fire enige i.

- Det er flere måter å løse miljøproblemene på enn lukka anlegg. Hele akvakulturnæringen skal drives miljømessig forsvarlig. Vi har hatt de retningslinjene å forholde oss til som vi har. Hvis søker har oppfylt kravene, kan vi gi tillatelse, hvis ikke, skal vi avslå søknader, sier Thorbjørnsen.

Engelbreth understreker at det er mulig å bidra til å løse flere utfordringer i en søknad, men at det på forhånd kan være vanskelig å vite i hvilken grad det enkelte prosjekt vil lykkes. 

Strenge kriterier

Uavhengig av om det viser seg at konseptet det ble søkt om fungerer, kan tillatelsen gjøres om til vanlig konsesjon, mot et vederlag på ti millioner kroner. Men at utviklingskonsesjonene er en enkel måte å skaffe seg med volum på, er heller ikke de fire enige i.

- Jeg tror ikke de som har levert inn søknad vil være enige i at det har vært enkelt. Det er strenge vilkår for å få konsesjon og mange punkter du skal treffe på, sier Thorbjørnsen.

Prosjektet skal være nytt og innovativt, men ikke så ambisiøst og stort at det er urealiserbart. Kunnskap fra prosjektet skal være tilgjengelig for flere.

Arbeidet med å dokumentere slutter heller ikke etter at konsesjonene er gitt og byggeprosessen er i gang.

Mye dokumentasjon

- Det er mye som skal følges opp og dokumenteres når de har fått tilsagn. Noen prosjekter vil det ta lengre tid å dokumentere enn andre, alt avhengig av søknaden, sier Fossan.

Store aktører har fått flere tillatelser enn små aktører, men ingeniørene og juristene er ikke enige i at det er de mest ressurssterke som har kommet best ut av denne tildelingsrunden.

- Det kan være en liten aktør som kommer med et stort prosjekt og det er flere lukka anlegg som har fått tillatelse, sier Thorbjørnsen.

Om oppdrettsnæringen vil se vesentlig annerledes ut når alle tillatelsene med betydelig innovasjon er kommet i gang, er ikke de fire så sikre på.

- Jeg tror ingen av dem vil danke ut konvensjonelle anlegg, men vi får håpe det vil bli større teknologisk variasjon, fra lukka anlegg innaskjærs til offshore og nedsenkbare anlegg, sier Fossan.

Ferdig i år

Alle som fikk avslag hadde anledning til å klage på vedtaket. Å være innenfor ordningen betyr ikke nødvendigvis at de få tillatelse. Fiskeridirektoratet har rundt 25 klagesaker igjen å behandle, men håper på å bli ferdig innen året er omme. 

Når de fire blir bedt om å bedømme eget arbeid, er det ikke klager og misnøye de vil trekke frem.

- Vi har fått veldig mye positiv tilbakemelding. Også fra dem som ikke har søkt.Vi har etter beste evne gjort en jobb og har ikke tatt lett på noen av søknadene, sier Thorbjørnsen.

( VILKÅR )
 
Del saken