PRØVETRÅLING: Norge er blant de land som bruker mest offentlige ressurser på havforskning. Her ser vi et prøvehal om bord på havforskningsfartøyet «G.O Sars».Arkivfoto: Havforskningsinstituttet/Kjartan Mæstad
PRØVETRÅLING: Norge er blant de land som bruker mest offentlige ressurser på havforskning. Her ser vi et prøvehal om bord på havforskningsfartøyet «G.O Sars».Arkivfoto: Havforskningsinstituttet/Kjartan Mæstad
PRØVETRÅLING: Norge er blant de land som bruker mest offentlige ressurser på havforskning. Her ser vi et prøvehal om bord på havforskningsfartøyet «G.O Sars».Arkivfoto: Havforskningsinstituttet/Kjartan Mæstad

Havforskningen får sitt eget tiår

FNs generalforsamling har besluttet at perioden 2021-2030 skal være FN sitt tiår for havforskning. Hva innebærer det?

Vedtaket i Generalforsamlingen kom etter initiativ fra Den internasjonale oseanografiske kommisjonen (IOC). IOC har som mandat å fremme og koordinere havforskning på globalt nivå og planlegger nå 10-året i samarbeid med andre FN-organisasjoner og aktører.

Den kanskje viktigste drivkraften bak initiativet er de 17 bærekraftsmålene (SDG) som Generalforsamlingen vedtok i 2015. Det overordnede formålet med disse er å legge til rette for at verdenssamfunnet skal finne frem til en bærekraftig vekst, for alle og på ulike områder innen 2030. Bærekraftsmålene omfatter bl.a. utrydding av fattigdom og sult, god helse, ren energi, med videre. Det er også et eget bærekraftsmål for hav - bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Her er det en rekke delmål som å forhindre og redusere forurensning, forvalte økosystemer på en bærekraftig måte og effektiv fiskeriforvaltning.

Grunnlaget for å nå målene

Forskning og ny kunnskap er helt grunnleggende for at bærekraftsmålene skal kunne nås, ikke minst når det gjelder hav og havforvaltning. Eksempelvis er vitenskapelig kunnskap om fiskebestander og økosystemene, de er en del av en forutsetning for effektiv fiskeriforvaltning. Man kan ikke forvalte det man ikke vet noe om.

Dette er da også reflektert i havforskningstiåret. Et overordnet mål er at havforskningen globalt skal bidra til at bærekraftsmålene, og spesielt mål nr. 14, kan nås. Dette er uttrykt gjennom en serie ambisjoner for samfunnsmessig nytte av tiåret, så som rene, sunne, forutsigbare, trygge og godt forvaltede hav. Det er også en ambisjon at alle skal ha tilgang til informasjon og kunnskap om havene. 

Utvide begrepet havforskning

Disse ambisjonene er tenkt nådd gjennom innsats på prioriterte områder, så som et globalt digitalt atlas for havene, et globalt system for havobservasjon og kapasitetsbygging i utviklingsland. Dette er i praksis snakk om en styrking av allerede igangværende initiativer, som det globale havobservasjonssystemet Global Ocean Observation System GOOS. Det er også et poeng at man her inkluderer samfunnsfag som økonomi og jus i begrepet «havforskning» og ikke bare naturfag.

Norge er en stormakt innenfor havforskning. Blant annet har Norge den desidert høyeste innsatsen i havforskning per hode i verden

Hva kan Norge bidra med?

Planleggingen av tiåret er i full gang, og det har nylig vært avholdt store internasjonale møter om dette. En rekke regionale møter, også for Nord-Atlanteren, står for tur. Den samfunnsmessige nytten av forskningen som står sentralt.

Hva kan så norsk Norge og norsk havforskning bidra med i tiåret? Global Ocean Science rapporten fra 2017 viste at Norge er en stormakt innenfor havforskning. Blant annet har Norge den desidert høyeste innsatsen i havforskning per hode i verden, og er blant de land som bruker mest offentlige ressurser på havforskning. Norge deltar i den pågående planleggingen av tiåret og Norges forskningsråd har etablert et havsekretariat som vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av dette. Norsk havforskning står sterkt på en rekke områder, og vil kunne bidra til mange av ambisjonene for samfunnsmessig nytte av tiåret.

Ikke minst gjelder dette kapasitetsbygging i utviklingsland, der man gjennom mange år har bidratt til utdanning av havforskere og fiskeriforvaltere, kartlegging av ressurser utenfor mange land i Afrika og Asia gjennom Nansen-programmet, og utvikling av fiskerilovgivning og -forvaltning hos sentrale samarbeidsland i sør. I dag skjer mye av denne virksomheten innenfor rammen av Fisk-for-utvikling programmet i Norad som er i størrelsesordenen 200 millioner kroner per år.

Store behov

Sett i et større perspektiv vil en oppskalering av Fisk for utvikling være et av de mer meningsfylte bidragene fra Norge til både havforskningstiåret og gjennomføringen av bærekraftsmålet for hav. 200 millioner kroner er ikke rare greiene i et bistandsbudsjett i størrelsesordenen 35 milliarder kroner. 

Behovene for bistand til utdanning av havforskere, kartlegging av økosystemer og ressurser og etablering av institusjoner som kan ta i bruk forskningsresultatene i en bærekraftig forvaltning av havene er store. En omprioritering av ressurser til kapasitetsbygging innenfor havforskning og fiskeriforvaltning vil være et vektig norsk bidrag til tiåret og til at bærekraftsmålene kan nås.

( VILKÅR )
 
Del saken