FORNUFTIG AREAL: Ny datakunnskap gjør det mulig for oppdretterne å finne frem til de mest ideelle områdene å etablere et anlegg på.Foto: Steinar døsvik
FORNUFTIG AREAL: Ny datakunnskap gjør det mulig for oppdretterne å finne frem til de mest ideelle områdene å etablere et anlegg på.Foto: Steinar døsvik
FORNUFTIG AREAL: Ny datakunnskap gjør det mulig for oppdretterne å finne frem til de mest ideelle områdene å etablere et anlegg på.Foto: Steinar døsvik

Slik vil ekspertene redusere antall oppdretts-konflikter

Et nytt kartverktøy skal føre til færre arealkonflikter og raskere søknadsprosesser for oppdrettere. - Nå kan de planlegge fremtidig aktivitet mye enklere, sier Harald Borgø i Kystverket.

Kystverket har nylig lansert en ny digital kartløsning, Kystdatahuset, som de tror kan minimalisere arealkonfliktene i sjøen. 

- Kunnskapen aktørene får via det nye tilbudet kan gi dem svært mye informasjon om et konkret havområde. Det kan blant annet gi dem nok kunnskap om det for eksempel er noe poeng i å søke om å etablere et oppdrettsanlegg på en spesifikk plass, sier seniorrådgiver Harald Borgø i Kystverket til Tekfisk.

Kartløsningen kombinerer AIS-data med anløpningsmeldinger fra SafeSea Net, og på denne måten kan oppdrettere og fiskere få økt kunnskap om et spesielt sjøområde. Dette vil være et nyttig hjelpemiddel i fremtidig planlegging av sjøaktivitet.

Mye informasjon

Oppdretterne kan også få kunnskap om historisk ferdsel i området, slik at de vet mer om bølgehøyder og skipstrafikk. Det kan gjøre det å enklere å tilpasse gode beredskapsplaner for det konkrete anlegget i det området det befinner seg.

- Det kan igjen gi oppdretterne nyttig kunnskap om hva de må tenke på av sikkerhetstiltak før de eventuelt setter ut en merd et sted, sier han.

Gir rask informasjon

Dataene er strukturert, vasket og beriket med skipsinformasjon for å gi rask og fyldig informasjon om skip og deres bevegelser. Kystdatavarehuset er tilgjengelig for alle. Borgø har jobbet med prosjektet i flere år, og bakgrunnen for lanseringen er todelt.

- For det første var det et stort behov internt til å kombinere data fra de to kildene. AIS er et godt verktøy, men den er ikke så brukervennlig. Nå kan brukerne kombinere data enklere, og også laste ned informasjon til videre bruk, sier han.

zoomMYE INFORMASJON: Nå kan du finne historiske data om anløp til norske havner, seilingsmønster og trafikktyper i Kystdatahuset. Kystverkets nye digitale datavarehus inneholder høyoppløselige AIS-data og informasjon fra anløpsmeldinger fra skip til SafeSeaNet Norway.
MYE INFORMASJON: Nå kan du finne historiske data om anløp til norske havner, seilingsmønster og trafikktyper i Kystdatahuset. Kystverkets nye digitale datavarehus inneholder høyoppløselige AIS-data og informasjon fra anløpsmeldinger fra skip til SafeSeaNet Norway.

Men etterspørselen har også vært stort fra aktørene på havet. Borgø tror verktøyet kan gjøre fremtidige søknadsprosesser mye enklere. Oppdretterne kan lett få tilgang til bakgrunnsinformasjon om et område, før en skal søke om å bruksrett på området til en spesiell aktivitet.

- Eksempelvis tror jeg det vil føre til færre arealkonflikter. Aktørene får nå så mye kunnskap at de forstår fort om det er noe poeng i å søke å bruke arealet til noe, sier han videre. 

Flere dashbord

I Kystdatahuset er det et variert utvalg av dashbord/spørringer hvor du får presentert resultatet i kart, diagram og/eller tabeller. Det er tre dashbord basert på data fra anløpsmeldinger til SafeSeaNet og fem dashbord basert på AIS-data. Du kan filtrere og analysere data på skjermen uten bruk av egne dataverktøy. Til slutt kan du laste ned kartvisningen, diagrammer eller datasett i egnet filformat eller lagre/skrive ut hele dashbord med kartvisning, diagrammer og tabeller. I datadelingsportalen tilbys det nå 34 datasett.

Eksempler på bruk kan være følgende:

  • Når du planlegger plassering av en ny installasjon i et sjøområde, kan du sjekke og dokumentere sjøtrafikken i det aktuelle området ved å bruke AIS-data.
  • Hvis du trenger å vite mengde og type trafikk som anløper ei havn, en kommune eller et egendefinert område, kan du hente ut informasjon fra de rapporterte anløpsmeldingene.
  • Hvis du vil rekonstruere og analysere seilasene til noen få skip eller alle skip i et område i en periode, kan du gjøre det med sporingsdashbordene.
  • Ønsker du informasjon om utviklingen i skipstrafikken over tid generelt eller for spesifikke skipstyper, skipsstørrelser eller områder som fylke eller kommune, kan du bruke anløpsmeldingene.

- Systemet er ikke ferdigutviklet, og er det aktører på havet som trener mer informasjon, kan vi utvikle flere dashbord som gir dem den kunnskapen de trenger, sier Borgø.

Målet er å bygge opp et omfattende digitalt tilbud, slik de blant annet har gjort med Barentswatch. Der kan man kombinere ulik datainformasjon, til å få totalbilde om situasjonen i et havområde.

- Vil en vite hva som skjer på sjøen er dette en god mulighet til å få det, sier han

( VILKÅR )
 
Del saken