DELE DATA: Det er viktig at næringen tar innover seg de mulighetene som ligger i deling av data slik problemløsere og innovatører, store og små, kan skape innovative løsninger.Illustrasjonsfoto: Ivar Johnsen/Nordlaks
DELE DATA: Det er viktig at næringen tar innover seg de mulighetene som ligger i deling av data slik problemløsere og innovatører, store og små, kan skape innovative løsninger.Illustrasjonsfoto: Ivar Johnsen/Nordlaks
DELE DATA: Det er viktig at næringen tar innover seg de mulighetene som ligger i deling av data slik problemløsere og innovatører, store og små, kan skape innovative løsninger.Illustrasjonsfoto: Ivar Johnsen/Nordlaks

- Vi må tenke nytt og stort igjen

Vi må ta denne praten, vi må snakke litt om alger. Eller kanskje ikke så mye om alger, men det å overvåke og forstå mye bedre det miljøet vi opererer i.

Det sies at kriser er opphavet til innovasjon og hva lukter mer av en krise enn å se flere selskaper miste hele eller store deler av produksjonen sin grunnet en alge - en alge som faktisk forekommer naturlig, overalt i vårt viktigste produksjonsmedium, havet. Flere spørsmål blir stilt, noen om å flytte hele oppdrettsnæringen på land. Mer realistisk er nok å ta tyren ved hornene og løse utfordringene der oppdrettsnæringen faktisk er.

Vi må begynne med å sørge for standardiserte miljømålinger på havbruksanleggene og dele datasettene

Før vi går videre, må vi unngå to feilslutninger:

1) Avskrive algeblomstring som et lokalt problem. De er over alt, alltid og kan blomstre opp når forholdene ligger til rette.

2) Alger er ikke en utfordring utenom de store utbruddene. Alger kan være et irritament for fisken, enten ved fysisk skade eller ved å bruke opp oksygen. Dette går lett under radaren.

Hva gjør næringen og hva kan vi gjøre i fellesskap, næringen og klyngene som er satt opp til å øke innovasjonstakten i næringen?

Det finnes til enhver tid teknologi som kan gi oss deler av bildet, avanserte laserskannere som kan monteres på fartøy kan lese algeforekomster ned til 15 meter, satellittbilder kan gi det store bildet, samtidig finnes flere modeller som gir grei indikasjon på hvordan vannmassene beveger seg.

Men noe er allerede på plass. Vi måler miljøet på flere dyp, hele tiden. Vi må begynne med å sørge for standardiserte miljømålinger på havbruksanleggene og dele datasettene. Til enhver tid har vi cirka 650 aktive lokaliteter i sjø i Norge. Dette tilsvarer 600 målepunkt som kan forsterke arbeidet med å modellere og forutse det som skjer.

zoomBjörgolfur Hávardsson, R&D Manager i NCE Seafood Innovation Cluster
Björgolfur Hávardsson, R&D Manager i NCE Seafood Innovation Cluster

Grunnlaget til å få til slik deling finnes allerede i AquaCloud prosjektet hvor cirka 45 prosent av alle lokaliteter i Norge deler sine miljødata - arbeidet med å standardisere dette pågår med fornyet følelse av viktighet i lys av hendelsene i Nord-Norge i vår.

Ved å dele miljødata kan overvåkningssystemer av den typen Sintef hadde støttes effektivt, en kan verifisere modeller, rapportere tidlig om risikable miljøforhold og tegne det store bildet kontinuerlig. Vi må rett og slett etablere en værmelding for vannmassene.

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å eksponere våre utfordringer for innovasjon åpent og inkluderende. Det er den eneste måten å få involvert de beste problemløserne til enhver tid. Det er viktig at næringen tar innover seg de mulighetene som ligger i deling av data slik problemløsere og innovatører, store og små, kan skape innovative løsninger. Miljødata er ikke selskapssensitive eller unike og deling har en enorm fordel.

I årets algeblomstring tok det fem dager før vi forsto at det var et stort algeutbrudd på gang. Neste gang bør vi vite det fem dager på forhånd - enda en målsetning næringen kan tenke stort om - igjen.

( VILKÅR )
 
Del saken