TROR PÅ TORSKEOPPDRETT: Daglig leder Henry Morten Thomassen i Ecomarin Seafarm tror torskeoppdrett er på vei tilbake. Han tro også et det er lønnsomhet i å ha torsken på land i kar lenge.Foto: Agnar Berg
TROR PÅ TORSKEOPPDRETT: Daglig leder Henry Morten Thomassen i Ecomarin Seafarm tror torskeoppdrett er på vei tilbake. Han tro også et det er lønnsomhet i å ha torsken på land i kar lenge.Foto: Agnar Berg
TROR PÅ TORSKEOPPDRETT: Daglig leder Henry Morten Thomassen i Ecomarin Seafarm tror torskeoppdrett er på vei tilbake. Han tro også et det er lønnsomhet i å ha torsken på land i kar lenge.Foto: Agnar Berg

Denne torsken vil leve det meste av livet sitt på land

Framtidas oppdrettstorsk vil kanskje leve mesteparten av livet i kar på land. Det mener Ecomarmarin Seafarm på Helgeland.

- Vår oppdrettstorsk vil ha et lengre liv på land enn i sjøen. Den skal settes ut i sjø først når forholdene for det er optimale, sier Henry Morten Thomassen, daglig leder i Ecomarin Seafarm.

Vann fra dypet

18 - 20 måneder tar det fra klekking og fram til torsken er klar til slakting. Ecomarin Seafarm tenker seg at torsk som er klekket om våren står i kar på land fram til neste vår. Den settes ut når sjøvannstemperaturen er høg nok.

- Når vi tar inn vann til karene fra 140 meter dyp, så kommer vi til et punkt om våren der vanntemperaturen i overflatevannet begynner å bli høgere enn vanntemperaturen i karene. Da er det ikke noe poeng å ha fisken i karene lenger, sier han.

Thomassen mener det er optimalt å sette torsken i sjøen når den er 600 -700 gram. Da skal den være slakteklar, med en snittvekt på om lag tre kilo, nærmere jul, ifølge han.

- Det er et viktig poeng for oss at vi kommer i markedet med oppdrettstorsk i november og desember når de er lite villtorsk i markedet.

Prøver seg fram

Ecomarin Seafarm holder til på Bjørn i Dønna kommune på Helgeland. Bjørn ligger en liten fergetur fra Sandnessjøen hvor selskapets administrasjon holder til.

Torsken Ecomarin Seafarm har i kar kommer fra Nofimas torskeavlsstasjon i Tromsø. De fikk 55.000 yngel fra Tromsø i fjor. Dette er det første partiet med oppdrettstorsk for selskapet.

Thomassen sier videre at poenget med denne fisken er å finne ut hvilken oppdrettsteknologi som er lurt å bruke.

RAS eller gjennomstrømming

Ecomarin Seafarm driver derfor med forsøk i samarbeid med FoU-selskapet Letsea på såkalt RAS, Resirkulating Aquacuture System, eller resirkuleringsanlegg på norsk.

Ecomarin Seafarm

Ecomarin Seafarm driver med oppdrett av torsk, laks og rognkjeks på land.

Selskapet skal også begynne med oppdrett av berggylt og tropiske reker.

Ecomarin Seafarm holder til på Bjørn i Dønna kommune på Helgeland.

Investeringsfondet Kapnord er majoritetseier i selskapet.

Selskapet har et tett samarbeid med Norges største private FoU-selskap i havbruk, Letsea. De to selskapene holder til i samme lokaler på Bjørn.

Med denne teknologien brukes vannet flere ganger etter rensing og tilsetting av oksygen.

Den andre metoden er gjennomstrømmingsanlegg der vannet blir brukt kun en gang.

- Der er fordeler og ulemper med både RAS og gjennomstrømmingsanlegg. Du kan si at det er større gevinst med RAS, men det er også knyttet større risiko til RAS fordi hvis du får et biologisk problem, så risikerer du at all fisken i løpet av kort tid blir smittet. Det kan ende opp med at vi bruker begge teknologiene avhengig hvor torsken er i livssyklusen, forteller Thomassen.

Lenge på land

Uansett ser han store fordeler med å holde torsken på land lenge - til den er 600 -700 gram stor.

Da torskeoppdrett var en stor næring for noen år siden, var det vanlig å sette fisk ut i sjøen når den var mellom 50 og 100 gram.

Thomassen sier at det er mulig å høste flere gevinster med stor settefisk, som mindre dødelighet, mindre fôrspill og hurtigere vekst.

zoomSTORE KAR: Daglig leder Henry Morten Thomassen i Ecomarin Seafarm foran tre kar for oppdrettsfisk som hver rommer 1000 kubikkmeter med vann.
STORE KAR: Daglig leder Henry Morten Thomassen i Ecomarin Seafarm foran tre kar for oppdrettsfisk som hver rommer 1000 kubikkmeter med vann.

I dag er det bare en håndfull torskeoppdrettere. I Norge var det et torskeoppdrettseventyr fra tidlig på 2000-tallet og fram til rundt 2012.

Det ble etablert en rekke torskeoppdrettsselskaper. Pengene satt løst hos investorene. Men flere milliarder kroner gikk til slutt tapt.

Forrige torskeboom

Noen stikkord om årsaken til nedturen er finanskrisen for 10 år siden, som sammenfalt med rekordhøge torskekvoter. Det grunnleggende problemet var likevel produksjonskostnader, som var høgere enn torskeprisene.

Det største og mest kjente selskapet fra den tid var børsnoterte Codfarmers. For seks år siden måtte de legge inn årene.

- Men ligger det til rette for torskeoppdrett nå?

- Ja det gjør det. For det første er den torsken vi har i dag bedre på alle måter enn den var for noen år siden. Vi har blant annet ikke lenger misdannelser. For det andre er prisene bedre og driften mer effektiv. I tillegg er det større etterspørsel etter marin fisk i markedene, sier Thomassen.

Ecomarin Seafarm har per i dag ikke egne matfiskkonsesjoner for torsk. Men det er det andre i selskapets eierklynge som har slik at torsken fra Nofima kan settes ut i sjø.

Egne torskekonsesjoner

Thomassen sier at på sikt kan det være aktuelt at selskapet skaffer seg egne torskekonsesjoner. Men det er også mulig at det vil bli dannet et nytt selskap som driver matfiskoppdrett. I tillegg er det aktuelt å gå inn på yngelsiden for å sikre seg nok yngel.

Han sier videre at det er mulig å bruke den gamle laksefabrikken til Fjord Seafood og senere Leines Seafood i Leirfjord kommune til torskeslakteri og videreforedling i framtiden.

- Vi ser også at det er et marked for å sende rund fersk torsk både til Kina og Korea, sier han.

Rognkjeks og berggylt

Ecomarin Seafarm driver også lignende forsøk med laks på land som de gjør med oppdrettstorsk. Her gjelder det å finne en optimal måte å produsere storsmolt på. Dette er smolt som skal settes i sjøen når den er mellom 200 og 400 gram.

De hadde det første innlegget med laks for tre år siden.

- Som på torsken prøve vi å finne ut hva som er mest optimalt å bruke for sluttproduktet: RAS eller gjennomstrømming. Det kan hende at en kombinasjon er det mest optimale.

Både når det gjelder forsøkene med laksesmolt og settefisk av torsk, så skjer det i samarbeid med Letsea.

Rensefisk

Det er imidlertid den minste fiskearten Ecomarin Seafarm driver oppdrett med, rognkjeks, som selskapet produserer mest av.

- Produksjon av rognkjeks gjør at vi har tilegnet oss kompetanse til å eksperimentere med torsk og laks, sier han.

zoomLUSESPISEREN: Ecomarin Seafarm er størst på Rognkjeks. Rognkjeks på Dønna
LUSESPISEREN: Ecomarin Seafarm er størst på Rognkjeks. Rognkjeks på Dønna

Rognkjeks har vist seg å være en effektiv lakselusbekjemper. I vår og tidlig sommer har det vært lite lakselus på Helgeland. Thomassen tror at det må tilskrives aktiv bruk av rensefisk og større samarbeid og koordinering mellom oppdretterne i lusebekjempelsen.

- I forbindelse med rognkjeksoppdrett, så søker vi også om tillatelse til oppdrett av tropisk reker. Det er fordi vi må overfôre rognkjeksen for å hindre finne og halenapping. Da kan rekene leve av fôrspillet.

Han sier videre at selskapet nå har inne en søknad om oppdrett av berggylt som han mener er en mer effektiv lusespiser enn rognkjeksen i og med at det er behov for færre individer i laksemerdene.

Kapnord

Det nordnorske investeringsfondet Kapnord er hovedaksjonær i Ecomarin Seafarm. Thomassen har selv en eierandel på 8,3 prosent i selskapet.

Selskapet har et tett samarbeid med Letsea. De to selskapene holder til i samme lokalene, Havbruksparken, på Bjørnsholmen på Dønna.

Havbruksparken eies og drives av selskapet Water Front Development. Letsea og Ecomarin Seafarm eier 50 prosent hver i Water Front Development.

( VILKÅR )
 
Del saken