Resultatene fra forskningskonsesjoner skal være allment tilgjengelig, men slik er det ikke alltid, mener Deloitte.Foto: Designia
Resultatene fra forskningskonsesjoner skal være allment tilgjengelig, men slik er det ikke alltid, mener Deloitte.Foto: Designia
Resultatene fra forskningskonsesjoner skal være allment tilgjengelig, men slik er det ikke alltid, mener Deloitte.Foto: Designia

Forskningskonsesjoner skal gi ny kunnskap, men mange vil holde resultatene sine hemmelig

Kunnskapen som er utviklet ved bruk av forskningstillatelser, er vanskelig tilgjengelig for næringen som helhet.

Det kommer frem i en rapport fra Deloitte, som har evaluert ordningen med akvakulturtillatelser til forskningsformål på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

- Flere innehavere av tillatelser kommer frem til resultater som merkes med «konfidensiell» eller «skal ikke publiseres», til tross for at de har et særvilkår om at «resultatene fra forsøksvirksomheten skal være allment tilgjengelig». Dette er en praksis som har vart over tid og dermed i mindre grad bidrar til å utvikle kunnskap som kommer næringen til gode, skriver Deloitte i rapporten som ble overlevert like før helgen.

Her står det videre at praksisen fremkommer i den årlige resultatrapporteringen og er tilsynelatende godtatt av Fiskeridirektoratet, skriver IntraFish.

Rapporten trekker også frem at flere av prosjektene driver forskning med formål å utvikle eller forbedre kommersielle produkter.

Vanskelig tilgjengelig kunnskap

- Felles for mange av disse er at hverken kunnskap eller forskning publiseres, men at de kommersielle produktene tilbys i markedet. Det kan diskuteres om en slik form for tilgjengeliggjøring av kunnskap er innenfor intensjonen med ordningen, skriver Deloitte i rapporten.

De mener også at den kunnskapen som er utviklet ved bruk av forskningstillatelser, er vanskelig tilgjengelig for næringen som helhet, da det ikke eksisterer en felles oversikt over resultater fra ordningen.

De peker også på at til tross for at ordningen primært er forbeholdt forskningsinstitusjoner, hadde slike institusjoner kun 21 prosent av tildelt biomasse ved årsskiftet. Om den tildelte biomassen i prosjektene benyttes i tråd med særvilkåret om at den kun skal benyttes til godkjente forsøk, er et spørsmål de ikke klarer å svare på.

- Rapporteringen som gjøres fra tillatelsesinnehaverne per i dag, inneholder ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette, skriver de i rapporten.

Ordningen gir resultater

At ordningen har gitt resultater, er det derimot ingen tvil om.

Av de 16 prosjektene de har sett på, drives det fortsatt forskning på tre tillatelser der det foreløpig ikke er kommet konkrete resultater. 12 av prosjektene havner imidlertid på de to øverste trinnene i verditrappen som er publisert forskning og konkrete resultater, der halvparten til nå har nådd toppen ved at de er tatt i bruk av næringen og skaper verdi for næringen.

- Når 12 av 16 prosjekter faller i de to øverste kategoriene, er det en klar indikasjon på verdien forskningstillatelser skaper for norsk oppdrettsnæring, skriver Deloitte.

Ser svakheter ved faglig råd

Likevel; ordningen slik den er i dag, har forbedringspotensial, slik Deloitte ser det. De kommer derfor med flere konkrete forslag til endringer.

Rapporten tar blant annet opp at det er en svakhet med rollen til det faglige rådet som vurderer alle søknader om tillatelser. Rollen til rådet har en sentral betydning i den forstand at det ikke er tildelt forskningstillatelser til prosjekter rådet har anbefalt å avslå.

- Rådet har vært en viktig bidragsyter til at vi vurderer at prosjektene i perioden har vært relevante. Samtidig stiller vi spørsmål ved om næringens interesser er tilstrekkelig representert i tråd med laksetildelingsforskriften, og peker på at rådet, grunnet forskriftens begrensning på tre medlemmer, kombinert med at det ikke benyttes vararepresentant, er sårbart ved forfall og inhabilitet, skriver de.

Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet anbefales av Deloitte å vurdere om dagens ordning med faglig råd er den mest hensiktsmessige måten å vurdere søknader på forskningstillatelser. De skisserer flere alternativer til organisering.

  1. Rådet kan være utformet på samme måte som ved dagens ordning, supplert med flere representanter, eventuelt vararepresentanter.
  2. En komité bestående av representanter fra Fiskeridirektoratet, samt tillegg representanter fra forskning, biologi og næringsinteresser.
  3. Avvikle rådet i dagens form og foreta vurderinger utelukkende med Fiskeridirektoratets ressurser.

- Til alternativene 2 og 3 er det naturlig å se hen til at Fiskeridirektoratet har opparbeidet en betydelig kompetanse og kapasitet til å vurdere komplekse søknader gjennom behandling av utviklingskonsesjoner. Ved valg av alternativ 3 må det også sikres kompetanse til å vurdere den planlagte forskningen, samt en oversikt over gjeldende forskning innen det aktuelle temaet, skriver de.

Foreslår tre endringer

Med bakgrunn i den kunnskapen som er utviklet, vurderer Deloitte at ordningen bare fungerer delvis etter intensjonen. Samtidig mener de det er betydelig rom for forbedringer, og viser til at resultatene er vanskelig tilgjengelig og det er uklart om alle prosjekter er innenfor ordningens intensjon.

De foreslår tre primære endringer ved ordningen:

  • En offentlig database over resultater fra prosjektene.
  • En tydeliggjøring av hvilke prosjekter ordningen er ment for.
  • En vesentlig tettere oppfølging av at de tildelte prosjektene etterlever særvilkårene. Eksempelvis kan dette gjøres ved evaluering av prosjektene underveis i tillatelsesperioden.

Om departementet vil følge rådene, gjenstår å se. 

- Denne rapporten inngår i gjennomgangen Fiskeridirektoratet og departementet nå gjør av de ulike tillatelser til særlige formål. Vi tar sikte på å sende forslag til eventuelle endringer i disse ordningene på høring våren 2020, skriver kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet i en epost til IntraFish.

Wensel skriver videre at utviklingstillatelser ikke er en del av gjennomgangenav særtillatelser.

Liten grad behov for forenkling

Ett av aspektene Deloitte også skulle vurdere, var om det var behov for forenklinger av ordningen. Tilbakemeldingen er at søknadsprosessen oppleves som relativt grei og rydding, med god veiledning underveis. Samtidig peker flere på at behandlingstiden av både ny søknad og forlengelse av eksisterende tillatelse er altfor lang.

- Flere av innehaverne vi har intervjuet har pekt på utfordringer knyttet til at søknader om forlengelse behandles svært tett opp til utløp av tillatelsen, noe som kan føre til utfordringer for innehaverne, spesielt sett i lys av krav om utslakting ved tillatelsens opphør, skriver de.

Men utover å sikre effektiv saksbehandling, vurderer Deloitte at det i liten grad er behov for forenklinger.

- Tvert imot vil vi anbefale en strammere oppfølging av prosjektene, skriver de.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )

 
Del saken