Rognkjeksens jobb er å spise lakselus av laksen i merdene.Foto: Aleksander Nordahl
Rognkjeksens jobb er å spise lakselus av laksen i merdene.Foto: Aleksander Nordahl
Rognkjeksens jobb er å spise lakselus av laksen i merdene.Foto: Aleksander Nordahl

Slik ble de kvitt nyoppdaget virus hos rognkjeksen

Fremdeles vet man altfor lite om hvilke virus rognkjeksen har med seg i merdene, og hvilke konsekvenser det får, mener histologisjef Renate Johansen i Pharmaq Analytiq.

For ti år siden begynte de første spede forsøkene med oppdrett av rensefisk som rognkjeks og berggylt. De siste fire årene har rognkjeksoppdrett blitt en industri, og i fjor ble det produsert 36 millioner rognkjeks.

Fant tre ukjente virus

Men konsekvensene av å ha rognkjeks og laks sammen vet man for lite om, mener Renate Johansen. 

- Vi har gjort to forsøk på å finne virus hos rognkjeks, og fant tre helt ukjente virus. På pattedyr hadde dette vært en sensasjon, sier Johansen. 

Hun får inn fisk som er syk, og oppgaven å finne ut hva som ligger bak. 

For noen år siden var det mange rognkjeks som ble syke og døde. Det viste seg at leveren var skadet, og Johansen og kollegene jobbet med å finne årsaken.

- Det så ut som om det smittet fra kar til kar og spredte seg i anleggene. Da satt vi igjen med inntrykket av at her er det et mulig virus, sier hun til Tekfisk. 

zoomRenate Johansen, histologisjef i Pharmaq Analytiq fortalte om nye rognkjeksvirus på Rensefiskkonferansen 2019.
Renate Johansen, histologisjef i Pharmaq Analytiq fortalte om nye rognkjeksvirus på Rensefiskkonferansen 2019.

- Næringen tok tak

Etter å ha sjekket rognkjeksen for bakterier og andre kjente sykdommer, satte et tverrfaglig team i gang med å lete etter gener som ligner virus. Det de fant var viruset som foreløpig kalles Lumpfish flavivirus (LFV).

- Vi utviklet en metode for å påvise viruset, og gikk tilbake til anleggene for å sjekke om vi fant det der, sier Johansen.

Det viste seg at det var mye virus i fisk med leverskader. I tillegg gjorde de smitteforsøk der de overførte vev fra syk fisk til frisk fisk for å se om det ga samme skade på leveren. 

- Da fikk de leverskader som lignet dem vi fant på syk fisk i oppdrettsanleggene. Det viste at viruset ga denne sykdommen.

Det som skjedde så, har imponert histologen. 

- Næringen tok tak. Vi ga dem verktøyet for å finne viruset, og de tok det i bruk. De fant noen positive og noen negative anlegg, men bare en av hundre stamfisk var positive, sier Johansen.

Fremdeles høy dødelighet

Dermed begynte oppdretterne å bare bruke egg som var fri for dette viruset, og sanerte ut de positive anleggene.

- Med rent anlegg og negative egg, får man negativ fisk. Dette er en suksesshistorie, næringen ryddet opp selv, sier hun.

I dag er det mange færre anlegg med viruset. Men det betyr ikke at alt er bare velstand likevel, ifølge histologen. 

- Det som skjer når du finner et nytt virus, er at det ofte får skylden for alle funn man ikke har andre forklaringer på. Det var mange anlegg med høy dødelighet på rognkjeksen, og viruset fikk skylden. Men vi har i ettertid sett at selv om man er kvitt viruset, er det mange andre ting fiskene dør av, sier Johansen.

zoom36 millioner rognkjeks ble oppdrettet i fjor.
36 millioner rognkjeks ble oppdrettet i fjor.

Bekymret

Hun mener det burde vært gjort mer for å kartlegge virus og bakterier hos rognkjeksen før millioner av den ble sluppet ned i laksemerdene. Årsaken er man ikke vet hvor stor risikoen er for at virus hos rognkjeks kan overføres til laksen. 

Vanligvis holder et virus seg til én art, men det kan tilpasse seg nye arter ved å forandre seg eller mutere.

- Hvis du skal designe et forsøk for å få et virus til å krysse en artsbarriere, vil du putte to arter tett i tett, og utsette dem for stress. Det er akkurat det som skjer i oppdrett: arter tett i tett og stress, det er oppskriften på å krysse artsbarrieren, sier Johansen.

Sannsynligheten for at virus går fra én art til en annen, er liten, men konsekvensen er stor.

- Den dagen et virus fra rensefisk tilpasser seg til laks, har man fått et helt nytt virus, og da er det «point of no return». Hvis du har laget et nytt virus, er det vanskelig å stoppe, sier Johansen.

Hun mener løsningen er at næringen bør finne ut hvem som har ansvar for å sjekke nye virus hos rognkjeks, og om laksen er mottakelig for dem. 

- Det burde vært utviklet en beredskapsplan, sier hun. 

Tester for amøbegjellesykdom

Mowi er blant dem som satser på rensefisk, spesielt i sør. Kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad viser til at det gjøres mye forskning og utvikling både innen næringen og i akademiske miljøer.

For to år siden gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø en vurdering av risikoen for overføring av smitte fra rensefisk til oppdrettslaks. 

zoomKommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad i Mowi.
Kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad i Mowi.

- Her er konklusjonen at amøbegjellesykdom er den eneste kjente sykdommen der det per i dag er berettiget mistanke om overføring av sykdom fra rensefisk til oppdrettslaks, sier Nævdal-Bolstad.

Siden 2013 har Mowi testet all oppdrettet rensefisk for dette smittestoffet før de settes ut i merd. 

Vil ha frisk og robust rensefisk

- Fra vi startet opp med stryking av stamfisk og klekking av egg i egne rognkjeksanlegg, har vi kjørt et stort screeningprogram i samarbeid med Patogen. I dette programmet blir alle foreldredyr testet for flere ulike smittestoffer. På denne måten har vi fått bedre kontroll på fiskehelsen i landanleggene. Det er viktig at rognkjeks som settes i sjøen er frisk og robust, sier kommunikasjonssjef.

Mowi har nylig opprettet et eget rensefisk-team i oppdrettsselskapets FoU-avdeling.

- I tillegg har vi også folk i organisasjonen som arbeider med bruk av rensefisk i sjø. Vi jobber med en rekke prosjekter innen felt som fiskehelse, ernæring, avl og reproduksjon. Vi samarbeider med en rekke aktører, og vi ser at det er stor vilje i næringen til å bidra i prosjekter som gjør at vi lykkes med produksjonen, sier Nævdal-Bolstad.

( VILKÅR )
 
Del saken