Illustrasjon av konseptet «Lukka Landnot».Foto: Sustainable Salmon
Illustrasjon av konseptet «Lukka Landnot».Foto: Sustainable Salmon
Illustrasjon av konseptet «Lukka Landnot».Foto: Sustainable Salmon

Denne merden skal få oppdrettere tilbake til fjorder de har flyttet fra

Et lukket anlegg innerst i fjorden uten utslipp. En blanding av moderne teknologi og besteforeldres landnot brukt i sildefisket. Ivar Holmefjord og hans sønner Kristian og Magnus håper fortsatt på åtte utviklingskonsesjoner til konseptet «Lukka Landnot».

Søknaden havnet i Fiskeridirektoratets avslagsbunke. Men Holmefjordene har ikke gitt opp. Klage på avslaget er sendt inn. Fiskeridirektoratet trengte mer informasjon om prosjektet og supplerende opplysninger er avgitt. Nå håper de prosjektet vil avansere til gruppen «innenfor ordningen, avklaring pågår».

zoomMILJØVENNLIG OPPDRETT: Kristian Holmefjord (t.v) og Ivar Holmefjord. Søker om utviklingstillatelser med Lukka Landnot. Her foran Bergens stolthet, seilskuten «Statsråd Lemkuhl»
MILJØVENNLIG OPPDRETT: Kristian Holmefjord (t.v) og Ivar Holmefjord. Søker om utviklingstillatelser med Lukka Landnot. Her foran Bergens stolthet, seilskuten «Statsråd Lemkuhl»

Norges fortrinn

Får de testet ut konseptet og det blir så vellykket som de håper, vil oppdrettsnæringen igjen kunne flytte inn i fjordene de har flyttet ifra fordi miljøbelastningen ble for stor og fordi lokaliteten ikke var god for oppdrettsfisken.

- En av fordelene er at Lukka Landnot kan ligge i norske fjorder uten å påvirke fjordene. Den kan ikke plasseres hvor som helst i verden, dermed beholder Norge sitt unike fortrinn som oppdrettsnasjon, sier daglig Leder, Kristian Holmefjord.

Lukka Landnot

Volum på 249.000 m3.

Lavt CO2 avtrykk med enkle konstruksjoner og energibesparende driftsløsninger.

Ivar Holmefjord: Biolog, 20 års erfaring som forsker i Akvaforsk (Nå Nofima).

Kristian Eikeland Holmefjord: Sivilingeniør innen energi og miljø fra NTNU.

Magnus Eikeland Holmefjord: Sivilingeniør innen produktutvikling fra NTNU.

Første skisse til prosjektet ble tegnet i 2001.

Nederst i den kjegleformede innhegningen er det støpt betong, festet til sjøbunnen. Betongkonstruksjonen er styrkeberegnet av Dr.techn. Olav Olsen AS, som har lang erfaring fra offshoreindustrien og som blant annet har designet Troll A plattformen i Nordsjøen. Plattformen er et av verdens høyeste byggverk, og den høyeste flyttbare menneskeskapte innretning. Plattformen står på 330 meters vanndyp.

Like stort og like dypt blir ikke betongklossen til Lukka Landnot. Vannet skal hentes fra mellom 20 og 100 meters dyp hvor lakselusa ikke trives. Når vannet hentes fra ulike dybder, har de muligheten til å unngå at vannet blir for varmt om sommeren, eller for kaldt om vinteren. De vil gi mellom 12 og 15 prosent raskere vekst enn fisk som står i tradisjonelle merder, ifølge selskapets beregninger. Uten produksjonsavbrudd som følge av avlusning vil fisken vokse enda raskere.

zoomAlle de omsøkte åtte konsesjonene skal plasseres i én rømningssikker innhegning.
Alle de omsøkte åtte konsesjonene skal plasseres i én rømningssikker innhegning.

Dytte vann

Når vannet ikke skal opp over havnivå, kreves det mye mindre energi.

- Vannet skal bare «dyttes» opp i innhegningen med propellteknologi. Hadde vi måttet pumpe det over vannoverflaten eller brukt RAS-teknologi så ville det blitt et mye høyere energiforbruk, sier Kristian.

Vannstrømmene og fôret kommer ut langs den skrå betongbunnen og kan fordeles slik at fôret kommer på det dypet fisken står. En kontinuerlig sirkulær vannstrøm gjør at fisken blir trimmet, noe som er bra for både fiskevelferd og kvalitet.

Den kjegleformede fasongen vil føre slam og fiskeskit mot bunnen. Der blir det samlet opp og pumpet i tanker på land hvor næringsstoffene kan gjøre ny nytte for seg til andre formål.

- Fiskeslammet er en ressurs, ikke et problem, sier Ivar. - Det kan brukes til biogass, gjødsel og mange andre muligheter.

Trippel sikring

Alle de omsøkte åtte konsesjonene skal plasseres i én rømningssikkerinnhegning. Tettheten har gründerne valgte å beholde som i et åpent anlegg med 25 kilo per kubikkmeter. Innhegningen er lukket med tre lag. Tett duk innerst, så en not og en kombinasjon av duk og not ytterst. Hver av disse er montert uavhengig av hverandre og utgjør trippel sikring mot rømming og doble lusebarrierer. Ved hjelp av skinner på betongbunnen kan not og duk skiftes ut uten at fisken blir berørt av det.

- En annen fordel med Lukka Landnot er at det har et lavt CO 2-regnskap da vi slipper å transportere folk og fisk langt ut på havet. Vi trenger ikke å bruke båt for å komme til anleggene og vi trenger ikke store arbeidsplattformer. Det er en kort og trygg vei til alle operasjoner, sier Kristian.

Fra fortiden

Det topp moderne er godt forankret i det tradisjonelle. Når Ivar Holmefjords far og bestefar fikk en stor brisling eller sildefangst som skulle holdes levende fram til levering, ble merdene for små. Da satte de ut en not fra land for å skape stor nok plass til fisken. Det er dette prinsippet som er tatt opp igjen i «Lukka Landnot».

- Næringen har oppskalert merdene siden næringens spede begynnelse. Nå er det på tide å ta steget fiskerne gjorde for lenge siden, å støtte oss på bunnen, sier Ivar.

Kostbart

Uten utviklingskonsesjon blir det for kostbart å teste ut konseptet. Prislappen på utviklings- og konstruksjonsfasen er 340 millioner kroner fordelt på tre år. Deretter kommer 4 år med drift og videreutvikling, med gradvis økning i utsett, hvor konseptet verifiseres og demonstreres for næringen.

- Det fantastiske med utviklingskonsesjonene, er at det du ønsker å løse fort, kan du få til. Får vi demonstrert Lukka Landnot, er vi sikre på at mange oppdrettere vil ta det i bruk og vi vil kunne bidra til en bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring, sier Kristian.

( VILKÅR )
 
Del saken