Forskningsskipet «Kristine Bonnevie» til kai i Bergen.Foto: Camilla Aadland
Forskningsskipet «Kristine Bonnevie» til kai i Bergen.Foto: Camilla Aadland
Forskningsskipet «Kristine Bonnevie» til kai i Bergen.Foto: Camilla Aadland

Her har de hentet opp igjen koraller som ble satt ut ved oppdrettsanlegg for ett år siden

Nå sjekker forskerne hva det gjør med koraller å ligge nær laksemerder.

I mai i fjor var forskere fra Havforskningsinstituttet på tokt for å hente opp koraller. Disse ble farget rosa, og så satt inn i små, gule rigger.

- Vi plasserte riggene med ulik avstand fra oppdrettsanlegg: 250 meter, 500 meter, 700 meter, 1000 meter og 2000 meter, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

zoomKorallene ble festet til slike gule rigger, og satt ut i sjøen.
Korallene ble festet til slike gule rigger, og satt ut i sjøen.

Tidligere undersøkelser har vist at koraller ved oppdrettsanlegg vokser saktere. Nå vil forskerne vite enda mer om konsekvensene.

zoomForsker og toktleder Tina Kutti om bord på «Kristine Bonnevie».
Forsker og toktleder Tina Kutti om bord på «Kristine Bonnevie».

Stress og høyere forbrenning

Forrige uke var Kutti toktleder da «Kristine Bonnevie» dro tilbake til Mørekysten for å hente opp igjen noen av riggene.

 Nå sjekker forskerne hvor mye korallene har vokst, og om det er forskjeller på koraller som ligger nært oppdrettsanlegg og de som ligger minst en kilometer unna. 

Korallforskningen vil ende ut i råd om hvor nært korallrev oppdrettsanlegg kan plasseres.

- Det vi har sett er at det ikke er forskjeller når det gjelder dødelighet, sier Kutti.

Korallene som ligger tettest på merdene viser imidlertid tegn på at de er mer stresset enn de som er lenger fra, og de har også høyere forbrenning og litt saktere vekst. 

- Med høy forbrenning trenger korallene mer mat, og hvis ikke de får det, kan det gå ut over veksten, sier toktlederen. 

zoomKorallene ble satt ut ved oppdrettsanlegg for ett år siden, og nå sjekker forskerne blant annet hvor mye de har vokst.
Korallene ble satt ut ved oppdrettsanlegg for ett år siden, og nå sjekker forskerne blant annet hvor mye de har vokst.

Tar tusen år å komme tilbake

En del av riggene med koraller står fremdeles igjen på havbunnen. Forskerne ønsker nemlig å se på endringer over tid, og ikke bare etter ett år. 

- Korallene blir ekstremt gamle, og hvis de forsvinner tar det tusen år før de er tilbake. Vi vil ha rigger ute i to og fem år slik at vi er sikre på at vi får med oss eventuelle negative effekter, sier Kutti. 

I dag er det ingen faste regler for hvor nært korallrev oppdrettsanlegg kan plasseres, men oppdrettere kan få pålegg om å gjøre spesialundersøkelser dersom det er korallrev i nærheten. 

zoomForskerne Tina Kutti (til v.) og Siri Olsen sjekker hvor mye korallene har vokst på ett år.
Forskerne Tina Kutti (til v.) og Siri Olsen sjekker hvor mye korallene har vokst på ett år.

2000 andre arter

Korallene spiller en viktig rolle for livet på havbunnen.

- Korallrev kan bli ti meter høyt, og innimellom der er det masse små hull der det lever andre dyr. Korallrevene kalles gjerne hotspot for biodiversitet, og det er funnet opp til 2000 andre arter i koraller, sier forskeren. 

I tillegg bryter korallrev ned organisk materiale. 

- Det vil lagres mer karbon på havbunnen dersom korallene forsvinner, sier Kutti. 

Korallrev

  • Enkeltrev kan vokse som store hauger og bli opptil 50 meter høye. 
  • Flere hauger kan vokse sammen til å danne lange sammenhengende forekomster av koraller. 
  • Det største korallrevet i Norge, Røstrevet, ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 km langt.
  • Den enkelte korallkoloni kan sannsynligvis bli noen hundre år gammel før den eldes og brekker i stykker, mens revene eller revkompleksene kan bygges opp gjennom tusener av år. Noen av revene våre er nærmere 9 000 år gamle. 
  • Korallrevene i Norge er dyptlevende, og kan vokse i dypet og i mørke.

Langsomt krypende

Norske fjorder, og spesielt Mørekysten, har mye koraller. På koralltoktet er det øyekorall forskerne ser nærmere på.

- De bygger de største korallrevene i verden, og 25 prosent av aller forekomster er i Norge, sier Kutti. 

Hun mener at Norge derfor har et spesielt ansvar for å ta vare på arten.

- Ikke fordi den er så spesiell, men fordi den er så vanlig og dermed har en så viktig rolle i økosystemet, sier toktlederen. 

Prosjektet er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, og skal vare i flere år. 

- Dette er en art som vokser sakte, og effektene kan komme krypende langsomt, sier Kutti. 

( VILKÅR )
 
Del saken