FORSØK MED KREPSESPALTE: Havforskningsinstituttet gjør forsøk med krepsespalte i rist i rekefisket om bord på Daniel Fjeldskårs «Marie Emilie» av Lindesnes.Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet
FORSØK MED KREPSESPALTE: Havforskningsinstituttet gjør forsøk med krepsespalte i rist i rekefisket om bord på Daniel Fjeldskårs «Marie Emilie» av Lindesnes.Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet
FORSØK MED KREPSESPALTE: Havforskningsinstituttet gjør forsøk med krepsespalte i rist i rekefisket om bord på Daniel Fjeldskårs «Marie Emilie» av Lindesnes.Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet

- Hvis vi må fortsette med rekerist, mister vi levebrødet vårt

Fra første mai har rekefiskere i sør vært nødt til å bruke rekerist når de fisker i fjordene og nært land. Det skaper store problemer og frustrasjoner.

- Jeg vil si det så sterkt at hvis dette fortsetter, mister vi levebrødet vårt, sier Daniel Fjeldskår. Han er tredje generasjon rekefisker ved Lindesnes og fisker med «Marie Emilie», under 11 meter. 

Tetter seg til

Rekerist med 19 mm mellom spilene har lenge vært påbudt utenfor fire nautiske mil. Det nye er at den også er påbudt innenfor fire mila.

Problemet er at tang, tare og søppel legger seg på rista. 

Fjeldskår har selv fisket med rist både i Nord-Norge og på Østlandet. Der fungerer det stort sett fint, men på Sørlandet er det annerledes.

- Vi får så godt som ingenting når det er mye tare. Vi sleper to tråler og ser en helt klar sammenheng mellom mengde tare på riste og mengde reker i trålen, sier Fjeldskår.

MSC sertifisering

Hele det norske rekefisket er MSC-sertifisert 

Sertifiseringen kom i gang etter klare krav fra markedene i løpet av 2014. 

I slutten av mars 2015 ble det annonsert at Norge ville iverksette full sertifisering. 

Prosjektet er finansiert av Norges sjømatråd og fiskesalgslagene Skagerakfisk og Rogaland Fiskesalgslag. Norges Fiskarlag er fiskeriets formelle klient og administrerer prosjektet fra fiskerisiden.

Fiskeridirektoratet har sammen med Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og Havforskningsinstituttet dannet en arbeidsgruppe for å se på hvordan sertifikatet kan opprettholdes.

Marine Stewardship Council (MSC) er en ideell organisasjon som drifter et internasjonalt miljømerke

og sertifiseringsprogram. 

Deres målsetning er å anerkjenne og belønne bærekraftige fiskerier, og bidra til å skape et mer bærekraftig sjømatmarked.

Galskap

Nå håper han Fiskeridirektoratet vil gi dispensasjon til å fiske uten rist på nærmere bestemte plasser, hvilket etter hans mening er alle felt innenfor grunnlinjen.

zoomPÅBUD: Rekeristen er dekket av tang og tare.
PÅBUD: Rekeristen er dekket av tang og tare.

- Det er galskap å innføre et påbud uten lokal konsekvensutredning. Vi fisker nært land i mye vær, og med pålandsvind har vi heller ikke tid til å dille med risten. Noen plasser er vi helt inne på 40 meter fra land med båten når vi begynner å hive.

I slike tilfeller kan risten føre til at fiskerne ikke rekker å komme seg unna før de driver på land.

- Vi gjør opp i seks hal i døgnet. Risten skal inn og tømmes for tare og tang og ut igjen. Det er et potensielt farlig arbeid i tung sjø med blant annet fare for klemskader.

MSC-sertifisering

Grunnen til at påbudet med rist er utvidet, er for å tilfredsstille kravene til miljømerking gjennom Marine Stewardship Council (MSC). Men Fjeldskår synes ikke det er mer miljøvennlig å fiske med rist. 

- Skal vi fiske det samme som før med tanke på reker, må vi fiske lenger. Skal vi fiske like mange fisk og kreps per uke, ja, da må vi rigge om hver helg og drive krepse-/konsumfiske i helgene. Det har vært fanget reker her i over hundre år. Det burde i seg selv være bevis nok for at vi driver miljøvennlig og bærekraftig, sier han.

zoomUTEN REKERIST: Fangst uten rekerist viser at det tidvis er mye tang og tare innefor fire-mila.
UTEN REKERIST: Fangst uten rekerist viser at det tidvis er mye tang og tare innefor fire-mila.

Bifangst

Etter åtte måneder i drift på rekefisket med den nye båten har han fisket to tonn kreps som bifangst i rekefisket. Det er verdt cirka 260.000 kroner.

- Nå er den nærmest fraværende, sier Fjeldskår.

Uten rist, får de ønsket bifangst, som kreps, tosk og lyr. Han ser heller ingen grunn til å bruke sorteringsrist for å hindre bifangst av kysttorsk, så lenge torsken de får ikke er kysttorsk.

- Det vi får av undermåls torsk i løpet av et år ved å fiske uten rist, kunne vi fått plass i en fiskekasse. Dessuten er det genetisk Nordsjøtorsk vi får, ikke den vernede kysttorsken, sier Fjeldskår. 

Økt maskevidde

Representanter fra fiskerne i sør har vært med i en arbeidsgruppe som har jobbet sammen med Fiskeridirektoratet der det blant annet ble sett på løsninger for å gi dispensasjon til å fiske uten rist i krevende områder. 

Forskere fra Havforskningsinstituttet var om bord i to uker for å sjekke fisket med og uten rist, og med og uten krepseåpning

- Siste uken med forskere om bord fisket vi syv dager og disse syv dagene ga halvert verdi sammenlignet med tre dagers fiske uten rist uken etter. Total gjorde vi 29 hal fordelt på to uker, 27 av disse var risten tildekket eller delvis tildekket av tare, sier Fjeldskår. 

Han vil heller ha økt maskevidde for å slippe ut igjen bifangst, enn rekerist.

- Vi er veldig for å øke maskevidden i trålposen for å ikke fiske yngel av noe slag. Bifangsten er kjempeviktig både for fiskerne og de lokale mottakene, sier Fjeldskår.

Gjelder inntil videre

Olav Kalvenes, rådgiver ved Fiskeridirektoratet, sier Havforskningsinstituttet jobber med resultatene fra dataene de har samlet inn og kan ikke uttale seg før de er klare.   

- Enn så lenge er det 19 mm ordinær rekerist som gjelder. Jeg forstår at dette ikke passer like godt for alle, men Fiskarlaget har selv vært med på å bestemme det, sier Kalvenes.

Når resultatene er klare, vil Fiskeridirektoratet kalle inn til møte med arbeidsgruppen.

- Vi vil diskutere man kan gjøre det på en annen måte for å ivareta rekebestanden og sørge for at bifangst blir fornuftig tatt opp, sier Kalvenes.

( VILKÅR )
 
Del saken