Postsmolt: Her ser vi laksesmolt i akvarium på Sunndalsøra, cirka 60 gram, nylig satt i sjøvann. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Postsmolt: Her ser vi laksesmolt i akvarium på Sunndalsøra, cirka 60 gram, nylig satt i sjøvann. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Postsmolt: Her ser vi laksesmolt i akvarium på Sunndalsøra, cirka 60 gram, nylig satt i sjøvann. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Der biologi møter ny teknologi

Når oppdrettsnæringen tar steget inn i framtida er det med avansert teknologi som hjelpemiddel.

Vi som driver forskning på oppdrett gjør det for å danne grunnlag for en framtidsrettet og bærekraftig akvakulturnæring. I sentrum av akvakultur står alltid fisken, skalldyret eller algen, og dens biologi og behov styrer alltid hvilket handlingsrom vi har innen oppdrett. Men det som er den sterkeste driveren for utviklingen i dag, er teknologi. 

zoomBente Torstensen, direktør for Akvakulturdivisjonen i Nofima.
Bente Torstensen, direktør for Akvakulturdivisjonen i Nofima.

Mens norsk oppdrett i det store og det hele har vært nokså ensartet i et par tiår, er det nå en rivende utvikling på flere plan hvor muligheter og begrensninger i teknologiutvikling legger premissene. Nettopp derfor er det møtet mellom biologi og teknologi Nofima-seminaret velger å fremheve på åpningsdagen under Aqua Nor i år. Seks forskere skal på scenen, alle skal presentere nye resultater. På 50 minutter får alle en smakebit av nye forskningsfunn som skal bringe oppdrettsnæringen et steg videre.

Presentasjonene våre vil illustrere hvordan vi tar teknologi i bruk i forskning og i akvakultur. Hvordan teknologier som kommer kan forbedre vår forståelse av fiskens biologi og hvordan fiskens biologi kan forme teknologiutviklingen. Stikkord er bioteknologi, digitalisering og oppdrettsteknologi.

En ansvarlig teknologisk utvikling skjer på biologiens premisser

For eksempel kan vi bruke teknologi til å overvåke hvordan fisken har det i merda. Vi utvikler bedre og standardiserte måter for å måle fiskevelferd, og om vi lykkes i utvikling av rett teknologi, vil beslutninger kunne tas før problemene oppstår. Digitalisering er en type «verktøy», studier av genuttrykk er en annen. Fiskens barrierevev, som skinn, gjeller og tarm, kan fortelle oss hvordan fisken har det i miljøet den lever i. Forskerne kan ta prøver av fiskeskinn som har «lagret» informasjon om miljøet, analysere og så få vite hvordan fisken har det.

Med nye teknologiske metoder kan også begrensningene i omega-3-tilgangen bli historie. Vi ser konturene av en framtid der det går an å skaffe til veie mer og vi kan bli mindre avhengig av fiskeolje som omega-3-kilde til fôr og mat.

Samtidig kan genredigering gi store muligheter for næringa, og her er det bare fantasien - eller kanskje biologien - som begrenser. Vi forsker for å forstå om og hvordan genredigering kan bidra til bærekraftig oppdrett, for eksempel gjennom å effektivisere avl. Kunnskapsgrunnlaget må på plass selv om regelverket ikke tillater genredigering av dyr i matproduksjon i dag.

Globale klimaendringer påvirker våre lokale forhold og dermed behov for teknologiske tilpasninger for fiskens biologi. Varmere hav kan påvirke hvordan man driver bærekraftig oppdrett i framtida. Her mangler vi foreløpig en diskusjon i akvakulturnæringa, for mens vi er opptatt av å løse dagens utfordringer med lakselus og rømming, kan vi brått stå oppe i mer krevende utfordringer om ikke altfor lenge. I et EU-prosjekt jobber vi med å kartlegge og predikere disse endringene. Kan lukkede anlegg bli del av løsningen om klima endrer lokale forhold for oppdrett?

En ansvarlig teknologisk utvikling skjer på biologiens premisser. Jeg håper vi med vårt program kan bidra til at næringen beveger seg stødig inn i ei bærekraftig framtid som produsent av næringsrik mat fra havet.

( VILKÅR )
 
Del saken