LUSETELLING: Kristine Marit Schrøder Elvik slipper ut sjøørret etter at lakselus har blitt registrert.Foto: Kjersti Sandvik
LUSETELLING: Kristine Marit Schrøder Elvik slipper ut sjøørret etter at lakselus har blitt registrert.Foto: Kjersti Sandvik
LUSETELLING: Kristine Marit Schrøder Elvik slipper ut sjøørret etter at lakselus har blitt registrert.Foto: Kjersti Sandvik

Laksens verste fiende sysselsetter en hel armé

Verdens kuleste sommerjobb, utlyste HI jobben som lakselusteller. Therese Meyer er en av over 100 søkere som fikk sommerjobben. Kristine Marit Schrøder Elvik jobber med lus året rundt.

Jobben er å telle lakselus på vill laksefisk, som oftest på sjøørret. 

Må kunne kjøre båt og bil

Therese skyver den lille åpne plastbåten fra land. Kristine manøvrer mot rusen litt lenger ute i fjorden. Vi er i Holmefjord i Fusa, utenfor Bergen. Etter dager med mye vind og regn, er det stille på fjorden. Lusetellerne er spente på om det er noen ørreter der i dag. For at ørreten ikke skal bli stående for lenge, sjekkes rusene minst en gang daglig.

- Det er veldig sjelden det ikke er ørret, men de siste dagene har vi vært ekstra uheldig med forholdene, sier Kristine.

Hun er fast ansatt på Havforskningsinstituttet og det er sjette sommeren hun leder et felt team på lusetellerjobben.

Rundt ti personer av over hundre søkere fikk den kule sommerjobben. Therese er en av dem. Hun er nyutdannet marinbiolog og skal begynne i ny jobb i Svolvær der hun skal jobbe med oljevernberedskap. 

zoomSJEKKER RUSEN: Kristine Marit Schrøder Elvik (t.v) og Therese Meyer (t.h).
SJEKKER RUSEN: Kristine Marit Schrøder Elvik (t.v) og Therese Meyer (t.h).

Må tåle mye vær

Siden dette er et arbeid som leverer så viktig data, er det ikke en jobb for hvem som helst. Derfor er HI nøye med å ha en grundig opplæring for alle som skal på feltarbeid og som skal telle lakselus.

Lusetellerne må også kunne kjøre båt og bil og lære seg å telle lakselus. Alle som skal telle lus får et feltkurs før de begynner.

- Vi tåle å være ute i all slags vær, bo tett på folk og jobbe mye, sier Therese.

Overvåkningsprogrammet

  • Overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) har som mål å skaffe robuste data på lusenivåer hos vill laksefisk langs hele norskekysten. 
  • Datamaterialet benyttes videre i rådgivningsprosesser og forskning, og er et viktig bidrag til Trafikklyssystemets ekspertgruppe.
  • NALO er en bestilling fra Mattilsynet, og data blir oversendt i åpne rapporter både under og etter endt feltsesong.
  • I 2010 ble det bestemt at Havforskningsinstituttet skulle overta overvåkningen av lakselus.

    Norsk institutt for naturforskning (NINA) hadde da ledet arbeidet fra 1992.

  • For mer info: 
  • https://www.hi.no/radgivning/akvakultur/nb-no

Horngjel i rusa

At de får være mye ute i naturen, er en fordel med jobben. Kristine jobber på HI i Tromsø. Thereses bor i Lofoten og det er første gang hun er i Hardanger.

- Det er fint her, sier hun, men er det vanlig at det regner så mye i juni?

Vi kommer fram til rusen. Den er plassert nært land. På et typisk beiteområde for sjøørreten, som kommer rett fra elvene og har oppholdt seg i fjordsystemet en tid. Hvor mye lus den har på seg, sier noe om smittepresset både for den og laksen.

- Vi får som regel en del bifangst, advarer Kristine og begynner å dra opp rusen.

Og det viser seg at det er flere horngjel enn ørret. Denne lange fisken med det spisse munnpartiet, som minner om et nebb, eller en drag, synes Therese. 

Munnpartiet setter seg fast i garnet og er en større jobb å få ut alle horngjelene enn den ene ørreten som har gått i garnet.

- Det er mer uvanlig enn vanlig at det ikke er mer ørret i rusen, sier Kristine.

zoomHORNGJEL:  Therese Meyer slipper horngjel fri. Kristine Marit Schrøder Elvik i bakgrunnen.
HORNGJEL:  Therese Meyer slipper horngjel fri. Kristine Marit Schrøder Elvik i bakgrunnen.

Sjøørret dominerer

Det er lusetellere i alle de 13 produksjonssonene for oppdrettslaks langs kysten. Kristine og Therese skal dekke nordsiden av Hardangerfjorden.Ande dekker sørsiden. 

Overvåkning på sjøørret er mye enklere enn overvåkning på laks. Det er fordi sjøørret lever i fjorden hele tiden og derfor er mer tilgjengelig enn laks. NALO-programmet (Se faktaboks) fanger også utvandrende laks med pelagisk trål i ytre del av flere store fjordsystemer, blant annet i Hardangerfjorden.

Etter mange års erfaring, mener prosjektleder Rune Nilsen at de treffer godt med de fire ukene de er ute og tråler etter utvandrende laks i løpet av mai-juni måned. 

Kun en fisk

Selv om det bare er en ørret i rusen i Holmefjord denne dagen, har det vært år der de har fått flere tusen i løpet av sesongen.

Noen av ørretene fanges også med garn, men det er en fordel å fiske dem i ruse. Da kan fiskene slippes ut igjen. De som fiskes med garn, blir avlivet. Men også de er nyttige for forskerne. De kan brukes til mange andre typer undersøkelser, blant annet til andre sykdomsprøver, genetikk, diett og tilbakeberegning av vekst.

- Vi prøver i det lengste å fiske med ruse, men siden vi kan dekke større områder med garn gjør vi det av og til for å få tilstrekkelig antall fisk for å kunne si noe om lusepåslaget, sier Kristine.

zoomLANDES: Sjøørreten tas i land for å sjekke den for lus. 
LANDES: Sjøørreten tas i land for å sjekke den for lus. 

Langsiktig virkning

Horngjelene og noen små lyr er sluppet ut. Den ene sjøørreten blir tatt opp og lagt i kar.

Ørreten er cirka 30 centimeter og den ser ikke særlig skadet ut av at det har satt seg fast noen lus på den.

- Vi hører gjerne kommentarer om at det bare er for sjøørreten å gå tilbake til elven og avluse seg, sier Kristine.

Men så enkelt er det ikke.

- Hvis den må tilbake til elven og avluse seg, mister den en viktig vekstperiode. Da får den kanskje ikke nok energireserver til å reprodusere seg. Dermed kan det være med på å svekke bestanden, utdyper Therese.

zoomLUSETELLING: Therese Meyer registreer lus på sjøørreten fanget i Ådlandsfjorden.
LUSETELLING: Therese Meyer registreer lus på sjøørreten fanget i Ådlandsfjorden.

Hver fisk sin lus

Men det er ikke bare lakselus som har satt seg fast på ørreten. 

- Det der er skottelus, sier Kristine og peker på fisken. 

Skottelus er en parasitt som er ganske lik lakselus i adferden, men som går på flere fiskearter, mens lakselus kun går på laksefisk.

Vi kjører inn mot land igjen. Kristine og Therese lager klart et lite mobilt laboratorium, bedøver ørreten, måler og teller lus i de forskjellige stadiene.

 I tillegg til rusefangst blir det trålet etter utvandrende villaks og satt ut vaktbur med oppdrettslaks for å sjekke lusepåslag. Dette tas med i beregningene sammen med data fra oseanografer som kartlegger strømforholdene. 

( VILKÅR )
 
Del saken