Det forskes på oppdrett av berggylt ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll.Foto: KJERSTI KVILE
Det forskes på oppdrett av berggylt ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll.Foto: KJERSTI KVILE
Det forskes på oppdrett av berggylt ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll.Foto: KJERSTI KVILE

- I år vil vi se et gjennombrudd for oppdrett av berggylt

Det er rensefiskekspert Erlend Waatevik overbevist om.

Mens produksjonen av rognkjeks i fjor var på 36 millioner fisk, ble det produsert bare 1,8 millioner berggylt.

Det viser tall Waatevik, daglig leder i EWA Consulting har hentet inn fra oppdretterne.

zoomErlend Waatevik i firmaet EWA Consulting.
Erlend Waatevik i firmaet EWA Consulting.

Løsner nå

De to fiskeartene trengs i merdene for å bli kvitt lakselus, men det er langt lettere å få til oppdrett av rognkjeks enn av berggylt. 

- Man har slitt med å få til den aller første fôringen av berggylt i oppdrett, det har ikke vært godt nok fôr, sier Waatevik til Tekfisk.

Berggylt trenger nemlig levende fôr og er spesielt sårbar i starten. 

- Nytt fôr og mer kunnskap gjør at det løsner nå, sier Waatevik. 

Tror på dobling

Derfor tror han 2019 blir gjennombruddsåret, og at produksjonen i år vil være på rundt 3 millioner berggylt, nesten en dobling fra i fjor.

Havforskningsinstituttet har lenge testet ut oppdrett av berggylt, mens Mowi og Havlandet Marin Yngel er i gang med produksjon.

zoomHer måles en berggylt ved forskningstasjonen til Havforskningsinstiuttet i Austevoll. 
Her måles en berggylt ved forskningstasjonen til Havforskningsinstiuttet i Austevoll. 

Også forsker Reidun Bjelland ved Havforskningsinstuttet tror det nærmer seg et gjennombrudd for oppdrett av berggylt.

- Ja, den satsingen som har vært på utviklingen av levende fôr, kan gi et stort hopp i produksjonen av berggylt, sier hun til Tekfisk.

De to norske selskapene Planktonic og C-feed har begge utviklet startfôr til marine arter, som berggylt.

Planktonic bruker rur i sitt fôr, mens C-feed bruker hoppekreps.

Mer utvikling som gjenstår

Driftsleder Harry Båtvik ved Mowis Rensefisk Stord merker at det går fremover med oppdrett av berggylt, men er ikke helt med på å kalle det for gjennombrudd ennå.

- Jeg mener fremdeles at vi er i en utviklingsfase. Vi har mange problemer som vi må løse både for å få opp antallet og kvaliteten, sa han på Rensefiskkonferansen på Stord i forrige uke.

zoomHarry Båtvik, driftsleder ved Mowi Rensefisk Stord.
Harry Båtvik, driftsleder ved Mowi Rensefisk Stord.

Ikke hurra

Mowi Rensefisk Stord startet med oppdrett av berggyltlarver i 2016.

- Det var mer testrunder der vi ville teste litt av produksjonsutstyret og litt av produksjonsprotokollene, sier Båtvik.

Året etter prøvde de seg på to nye produksjonsrunder.

- Da var det litt mer alvor, men resultatene var ikke noe å rope hurra for, sier Båtvik.

Fra 5 til 13 prosent

I fjor økte de til fire produksjonsrunder, og klarte å øke overlevelsen til larvene fra 5 til 13 prosent.

Underveis har de blant annet testet om det er best å ha leire eller alger i vannet i starten, ulike typer fôr og ulike tidspunkt for introduksjon av tørrfôr. 

Fremdeles er det mye testing som gjenstår. Båtvik sammenligner dette med forsøkene på oppdrett av torsk, som ble gjort for rundt ti år siden.

-  Torsken er reddet når den går over til tørrfor, men slik er det ikke med berggylt. Vi sliter med forhøyet dødelighet hele veien, sier Båtvik. 

zoomRur ligner på små skjell, men er krepsdyr som lever i hvite skall av kalk. Nå brukes rur i fôret til berggylt, blant annet.
Rur ligner på små skjell, men er krepsdyr som lever i hvite skall av kalk. Nå brukes rur i fôret til berggylt, blant annet.

Spøker for fisket etter leppefisk

I fjor var første året med nedgang i tilgjengelig rensefisk. Årsaken er at det ble innført kvoter for villfanget leppefisk, og antallet gikk fra 28 millioner til 18,4 millioner. Det gjorde at antall rensefisk sank fra 61,5 millioner til 56,2 millioner.

Waatevik tror det vil spøke for fisket etter leppefisk når produksjonen av berggylt stabiliserer seg.

- Ja, enten vil oppdretterne slutte å kjøpe den villfangede fisken, eller så vil myndighetene si at fisket ikke er bærekraftig, og stoppe det, sier han.

En rask død i vente

Årets kvote for leppefisk er på 18 millioner fisk. 

- Det er en viktig fisk, men 90 prosent av fisken har et kort liv. Den går en rask død i møte på vinteren, det er en bruk som kanskje ikke tar veldig hensyn til fiskevelferd. Jeg mener at når berggylten kommer, trenger vi kanskje ikke villfanget leppefisk, sier Waatevik.

Reidun Bjelland hos Havforskningsinstituttet tror ikke fisket etter leppefisk vil stoppe opp helt.

- Mitt håp er at vi produserer rensefisk av så god kvalitet at antallet vi trenger i merdene synker betraktelig. Hvis vi i tillegg kan klare å produsere store mengder av rensefisk, vil det nok kunne ta bort en del av behovet for villfisken, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken