Calanus legger ned grunnsteinen for ny fabrikk ved Holmen utenfor Sortland.Foto: Silje Helene Nilsen
Calanus legger ned grunnsteinen for ny fabrikk ved Holmen utenfor Sortland.Foto: Silje Helene Nilsen
Calanus legger ned grunnsteinen for ny fabrikk ved Holmen utenfor Sortland.Foto: Silje Helene Nilsen

I tolv år har Calanus utviklet teknologi til å høste og foredle raudåte

Hittil har selskapet basert seg på forskningstillatelser, men nå settes første spadetak for kommersiell produksjon av den lille hoppekrepsen.

En entreprenør er i gang med grunnarbeidene til Calanus sin nye fabrikk, som forventes å stå ferdig i februar 2021. Selskapet investerer 170 millioner kroner i det som blir verdens første raudåtefabrikk. 

Skalerer opp

Calanus, som har sitt hovedprodukt i kosttilskudd av raudåteolje, har brukt de siste tolv årene på å gå opp upløyd mark. Sammen med forskningsmiljøer har de utviklet teknologi til å høste og foredle raudåte, og de har jobbet frem det de mener er helt unike helse- og ernæringsprodukter.

- Vi har bygd stein på stein. Vi har vist at verdikjeden er liv laga i pilotskala, nå er vi klare til å skalere opp. At vi nå kan gå i gang med bygginga er en stor og viktig milepæl for oss, sier Calanus-direktør Gunnar Rørstad.

Han smilte bredt da han denne uken presenterte fabrikkplanene for presse, samarbeidspartnere og politikere

Kvitt flaskehalsen

Selskapet, som hittil har hatt leieproduksjon ved Nofima sitt forskningsanlegg utenfor Tromsø, har gått svanger med fabrikkplaner i to-tre år. At de omsider bestemte seg for å sette spaden i jorda, ble utløst av regjeringens beslutning i vinter om å åpne for kommersiell høsting av raudåte. Avgjørelsen byr på nye muligheter og forutsigbarhet for et selskap som til nå har basert seg på forskningstillatelser.

- Produksjon og kapasitet har vært en flaskehals for oss. Med dette kan vi trøkke på og utvikle produktene våre, sier produksjonsdirektør Snorre Angell.

zoomOrdfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) sammen med Calanus-direktør Gunnar Rørstad på fabrikktomta.
Ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) sammen med Calanus-direktør Gunnar Rørstad på fabrikktomta.

Designer for utvidelse

Fabrikken vil ha en kapasitet på 7000 tonn, men er designet for at de med enkle grep skal kunne utvide produksjonen.

Calanus leier inn kystfiskefartøy til høstinga, og har for tida båter i aksjon utenfor Lofoten og Vesterålen. Sesongen for høsting er vår og sommer, men fabrikken utenfor Sortland skal kjøre helårig produksjon. Råstoffet fryses derfor inn allerede om bord båtene, og ifølge Rørstad kan det på sikt bli aktuelt å utvide med eget fryseanlegg på land.

Bygger markeder

- I fjor høstet vi 1400 tonn råstoff. Vi føler oss trygge på at det skal være mulig å få tak i nok råstoff i løpet av få år, sier Angell.

- Hva er ambisjonene?

- Å få anlegget til å fungere godt og sikre at vi har tilstrekkelig med råvarer til at vi kan drive på en rasjonell måte. Samtidig som vi bygger opp anlegget, skal vi også bygge opp nye markeder for produktene våre, sier Rørstad.

- Tar innvendinger på alvor

Årets raudåtekvote er på totalt 254.000 tonn, med en områdekvote på 3000 tonn som kan høstes i kystnære områder. Det er lyst ut ti raudåtetråltillatelser som gir rett til høsting i disse områdene i ti år fremover.

- Det er potensial for at dette kan bli et nytt industrieventyr, sier Rørstad.

Ifølge ham utgjør årets kvote 0,1 prosent av den årlige raudåteproduksjonen i Norskehavet, og tilnærminga er basert på føre-var-prinsippet. 

- Vi har tatt prøver av hvert eneste hal vi har gjort siden 2014, alle er analysert ved Havforskningsinstituttet. Dersom hele årets kvote fiskes har forskerne konkludert med at det ikke vil ha noen påvirkning på økosystemet. Vi føler oss trygge på det vi gjør, sier Rørstad vel vitende om at mange er kritiske til høsting av en nøkkelart i økosystemet.

zoomPilotanlegget for bioraffinering av raudåte skal bygges i Sortland. Her en skisse av hvordan fabrikken er tenkt seende ut.
Pilotanlegget for bioraffinering av raudåte skal bygges i Sortland. Her en skisse av hvordan fabrikken er tenkt seende ut.

Trygg på bærekraftig høsting

Fiskerorganisasjonene har vært særlig kritiske.

- Vi tar alle innvendinger på alvor, og prøver å møte dem med kunnskap. Vi opplever imidlertid at det store flertallet, også blant fiskerne, er positive. Det er også fiskerne selv som skal høste raudåta, ikke vi. Vi er trygge på at norske fiskere vil høste like bærekraftig av denne som av andre arter. Vi har også en sterk norsk fiskeriforvaltning som setter grensene, og vi har stor tillit til deres konklusjoner, sier Rørstad.

- Midt i sentrum

Siden fabrikkplanene først ble kjent, har det hersket spenning rundt hvor selskapet ville legge sitt nye anlegg. De har i prosessen vurdert flere lokaliseringer. Valget sto til slutt mellom Tromsø og Sortland, hvor Calanus har sine to avdelinger med totalt 25 ansatte.

- Det er flere grunner til at valget falt på Sortland. Området ligger logistikkmessig veldig bra til midt i leia, og Vesterålen er midt i sentrum av de beste høstingsområdene for raudåte. Regionen er også veldig spennende med næringsklynger innen marin bioproduksjon, miljøer innen havbruk og hvitfisk. Vi har også fått ei tomt med ekspansjonsmuligheter, det hadde vi ikke i Tromsø, sier Rørstad.

Han anslår at det direkte i fabrikken vil bli behov for rundt 12 ansatte.

- Dette anlegget er en forutsetning for at Calanus kan vokse, og vi forventer vekst også i andre deler av selskapet, sier han. 

Marin klynge

Sortland kommune har allerede planer om å utvide industriområdet mot nord, og Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) mener potensialet er stort.

- Jeg håper og tror at vi i dette området skal klare å skape en marin klynge hvor flere aktører etablerer seg med kompetansearbeidsplasser. Området ligger veldig fint til i Sortlandssundet, med gode forhold for å bygge kaianlegg, sier hun.

Ordføreren håper miljøene i og rundt Sortland kan dra nytte av hverandre, og kanskje gå sammen om nye etableringer.

- Dette kan være starten på noe større, sier hun full av forhåpninger.

- Vi har mye kompetanse både i Sortland og i Vesterålen, og vi må bruke den for å tiltrekke oss enda flere folk. Kommunene rundt oss er i en negativ spinn når det gjelder befolkningsutvikling, og det bekymrer meg. Etableringer som dette kan bidra positivt, for denne trenden er vi nødt til å få snudd.

18 aksjonærer

Fabrikken har en prislapp på 170 millioner kroner, og 65 millioner av finansieringen er egenkapital. En emisjon i fjor brakte inn nye aksjonærer i selskapet, forankret i fiskeri- og eiendomsmiljøer i Vesterålen og Tromsø.

Totalt har de nå 18 aksjonærer, de fleste fra Nord-Norge. Største eier er Myre-reder Mikal Steffensen, gjennom selskapet Klotind AS. Han har nylig også kjøpt seg inn i tranprodusenten Vesterålen Marine Olje og bygger for tiden ensilasjeanlegg i hjemkommunen med Vesterålen Marine Proteiner

zoomFra venstre: Finansdirektør Roar Hausner, forskningsdirektør Kurt Tande, produksjonsdirektør Snorre Angell, daglig leder Henrik Rødsand for Calanus Helse, administrerende direktør Gunnar Rørstad - sammen med Oddvar Staulen i Innovasjon Norge.
Fra venstre: Finansdirektør Roar Hausner, forskningsdirektør Kurt Tande, produksjonsdirektør Snorre Angell, daglig leder Henrik Rødsand for Calanus Helse, administrerende direktør Gunnar Rørstad - sammen med Oddvar Staulen i Innovasjon Norge.
( VILKÅR )
 
Del saken