Kartet viser oppblomstring av algen Chrysochromulina i Vestfjorden i 2008, da det også døde fisk i området.Foto: Sintef Ocean
Kartet viser oppblomstring av algen Chrysochromulina i Vestfjorden i 2008, da det også døde fisk i området.Foto: Sintef Ocean
Kartet viser oppblomstring av algen Chrysochromulina i Vestfjorden i 2008, da det også døde fisk i området.Foto: Sintef Ocean

Sintef utviklet en modell som kan varsle algeutbrudd, men manglet interesse og penger

Algedøden i Nord-Norge gjør at prosjektet trolig blir tatt ut av skuffen.

Allerede for åtte år siden begynte Sintef å jobbe med et verktøy som kunne varsle fremtidige algeutbrudd.

- Vi jobbet med den type problemstilling vi nå har hatt i Lofoten, men vi kom ikke i mål. Det var ikke så lett å få interesse og finansiering da vi jobbet med det, sier seniorforsker Ingrid Ellingsen ved Sintef Ocean. 

Trenger mer testing

Modellen ble utviklet som en strategisk satsing finansiert av Sintef selv. 

- Vi har en modell som er oppe og går, men det må jobbes mer med å få testet den. Det er viktig å vite mer om hvorfor slike algeoppblomstringer oppstår og hvorfor de blir giftige, sier Ellingsen.

Flere oppdrettsselskaper i nord har mistet mye fisk som følge av algeutbruddet som blomstret opp i mai. Gratanglaks og Nordlaks er blant disse.

Kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks sier det er for tidlig å svare på om en slik modell kunne hjulpet dem.

- Jeg har ikke lyst til å forskuttere den debatten. Men bransjen er samlet i Leknes denne uken, og disse tingene vil diskuteres fremover: Hvilken beredskap vi skal ha, hvilke verktøy og hvilken kunnskap trenger vi, sier Martinussen.

zoomNordlaks mistet 29.000 fisk på to døgn.
Nordlaks mistet 29.000 fisk på to døgn.

Enklere å få penger 

Både Havforskningsinstituttet og oppdretterne selv har samlet inn mye data fra algeutbruddet. Disse vil være viktige for å utvikle modellen videre.

- Arbeidet har ligget brakk. Prosjektet ble faset ut, og vi fikk ikke mulighet til å jobbe videre med problemstillingen, sier Ellingsen.

Hun tror det vil bli enklere å få finansiering til å jobbe videre med varslingssystemet nå.

- Ja, jeg tror det blir viktig å følge opp dette arbeidet, slik at man er mer forberedt neste gang. Modellen er en del av et verktøy som er viktig for å få en bedre forståelse for det som skjer, sier seniorforskeren.

Tidlig varsling

Om modellen hadde vært ferdig utviklet som ledd i et varslingssystem, tror hun den kunne bidratt til å gjøre situasjonen i nord mindre alvorlig.

- Den er viktig for å være forberedt på at noe er i gang. Dermed kan man starte tidlig overvåkning og få mer rom for tiltak, sier Ellingsen.

Sintef Ocean vil ta opp igjen diskusjonen om en slik modell med næringen og andre fagmiljø.

- Vi må få etablert et system som gir en tidlig varsling, sier hun.

Avstand til alger som utfordring

Store algeutbrudd som det som er i nord nå, er ganske sjeldne. Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, tror det er noe av grunnen til at interessen for Sintefs modell ikke var så stor for åtte år siden. 

- Da det kom opp, var det mange år siden forrige algeutbrudd, og da får du litt avstand til alger som utfordring. Men i og med at man har vært gjennom det man har nå, har det blitt en større forståelse for betydningen av å være god på å håndtere algesituasjoner, sier han til Tekfisk. 

Overvåkning og modellering

Om Sintefs modell kunne hjulpet, synes han det er vanskelig å svare på.

- Jeg kjenner den ikke godt nok. Men jeg registrerer at det er ganske mange initiativ nå som går på overvåkning og modellering av videre utvikling ved algeutbrudd. Fra vår side er det viktig å se på alle de ulike innspillene vi har fått når ting normaliserer seg, og prøve å gjøre en god vurdering av de enkelte initiativene, sier han. 

( VILKÅR )
 
Del saken