FLYTTER LAKS PÅ GRUNN AV ALGEFAREN: Evakuering av laks fra en lokalitet til oppdrettsselskapet Nordlaks. Laksen flyttes til et «trykt sted» for dødsalgen.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks
FLYTTER LAKS PÅ GRUNN AV ALGEFAREN: Evakuering av laks fra en lokalitet til oppdrettsselskapet Nordlaks. Laksen flyttes til et «trykt sted» for dødsalgen.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks
FLYTTER LAKS PÅ GRUNN AV ALGEFAREN: Evakuering av laks fra en lokalitet til oppdrettsselskapet Nordlaks. Laksen flyttes til et «trykt sted» for dødsalgen.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks

- Like lite forberedt på algeinvasjonen i dag som på 1990-tallet

Lakseoppdretterne er like hjelpeløse i dag når de gjelder «algeangrep» som de var på slutten av 90-tallet. Det mener viseadministrerende direktør Anton Giæver Akvaplan-niva.

Rådgivningsselskapet Akvaplan-niva og Niva har i forbindelse med algeoppblomstringen i Nordland og Troms hatt oppdrag med prøvetaking, analyser og modellering for spesielt Lerøy Aurora i Troms. 

I slutten av mai 1998 sto Anton Giæver selv som oppdretter midt oppe i en algeoppblomstring i området Kaldfjorden på Kvaløya i Tromsø kommune. Algeinvasjonen da tok livet av rundt 300 tonn laks til selskapet Blåmannsvik og Sjurselv Fiskeoppdrett.

Oppdretterne var hjelpeløse

- Det var dramatisk, det skjedde fort og vi var hjelpeløse. Riktig nok har oppdretterne i dag 10 - 20 ganger mer fisk på lokalitetene enn vi hadde den gang. Men da som nå ble oppdretterne rammet hardt og oppblomstringen kom uten noen forvarsel, sier Giæver til Fiskeribladet.

Giæver var på den tid sjef for lakseoppdrettsselskapet Blåmannsvik AS og lakseslakteriet Leonard Products som begge var eid av Leonard-gruppen.

zoomViseadministrerende direktør i Akvaplan Niva, Anton Giæver
Viseadministrerende direktør i Akvaplan Niva, Anton Giæver

Blåmannsvik mistet all laksen som sto i sjøen. Det samme gjorde naboen Sjurelv Fiskeoppdrett AS.

Giæver sier at mistanken falt først på laksesykdommen ILA, men så skulle det vise seg å være alge, og av samme art, Chrysochromulina leadbeateri, som de siste fire ukene har herjet i Nordland og Troms.

Forstår hvordan oppdretterne har det

- Det er ikke vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan de oppdretterne som er blitt ramme av algeinvasjonen i vår har det, sier Akvaplan Niva-sjefen.

Algedøden

9. mai ble det påvist store mengder død laks ved et oppdrettsanlegg i nordre Nordland.

Analyser noen dager senere viste at dødsårsaken var alger.

Det var begynnelsen på algeinvasjonen i Nordland og Troms.

Oppdrettslaks som rammes blir kvalt av algene.

Ifølge Fiskeridirektoratet er nå dødsfaren på vei ned både i Nordland og Troms.

Giæver sier at selv om oppdrettene for 19 år siden hadde lang mindre fisk i sjøen, så hadde de store praktisk problemer i kampen mot algene. Blant annet hadde de på den tid dårlig teknologi for å få fisken opp av sjøen.

Det har kommet påstander om at utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg har gitt grobunn for algeoppblomstringen - at næringen selv på en måte er skyld i algeinvasjonen.

Giæver sier at de er det ingen grunn til å hevde. Blant annet har Akvaplan Niva de siste dagene påvist meget høge algenivåer i den oppdrettsfrie fjorden Baltsfjorden i Troms.

Giæver viser også til uttalelsene fra Havforskningsinstituttet angående dette.

Næringssalter

- Det skulle vel parkere ideen om at næringen selv har skylden. Men så er de jo noen som mener at høge nivåer av alger i Balsfjorden skyldes næringssalter fra oppdrettsanlegg i nærheten av Balsfjorden, sier Giæver.

Han sier det hersker stor vitenskapelig usikkerhet for hva som gjør at det er en algeinvasjon i Nordland og Troms i vår, og ikke for eksempel i fjor.

Men det kan for eksempel skyldes at forholdet mellom saltholdighet og tilgang på næringssalter i sjøen i vår har vært optimal for en algeoppblomstring koblet med andre optimale forhold som har slått til.

Giæver sier at tidligere algeinvasjonen tyder på at algene gjør store skader på hele økosystemet i sjøen.

- Det ser ut som mye av villfisken greier å stikke unna algene, oppdrettsfisken har jo ingen plass å gå. Det her heller ikke mange andre organismer i sjøen. Derfor er det lite liv igjen i sjøen etter et slik angrep, sier han.

Ny teknologi gjør det mulig å være bedre forberedt. Eksempler på det er glidere, satellitter, droner, modellverktøy, samt bedre måleinstrumenter

Grep for framtida

Giæver sier når denne algeinvasjonen er over er det viktig å lære av hva som skjedde for å ta grep for framtida.

Og de grepene må handle om overvåkning, beredskap og gjennomtenkte tiltak ved en ny algeoppblomstring, mener han.

- Ny teknologi gjør det mulig å være bedre forberedt. Eksempler på det er glidere, satellitter, droner, modellverktøy, samt bedre måleinstrumenter og bedre kunnskap om hvor det er mest effektivt å måle, sier han.

Giæver sier at det er viktig med et nasjonalt overvåkningsprogram som faktisk dekker hele kysten.

- Det vi så etter «vår» algeoppblomstring i 1998 var at det nasjonale overvåkningsprogrammet da stoppet ved Trondheim.

Samme strømmodel

Programdirektør i Havforskningsinstituttet, HI, Karin Kroon Boxaspen, har jobbet mye med problematikken rundt lakselus. Hun har også jobbet med alger.

Hun sier at det er den samme strømmodellen HI bruker på beregne lakselus «vandring» i vannmassene som HI bruker på algene.

zoomProgramdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskingsinstituttet
Programdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskingsinstituttet

- Strømmodellen er ferdig utviklet. Det er bare å «putte» inn den aktuelle organismen du ønsker i modellen. Når det gjelder alger, så er de passive i vannmassene, mens lakselus har evnen til å stige opp eller ned i vannmasene, sier Boxaspen.

Hun sier videre at en også må ta hensyn til for eksempel saltinnhold i vannet, lys og temperaturer.

- Du kan si at forskjellige organismer vi drive forskjellig i den samme strømmen, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken