NYTT MERDKONSEPT: I denne oppdrettsmerden, med en nedsenkbar duk i flytekragen, kan driften tilpasses forholdene, med både åpen, semilukket og lukket produksjon. Gründerne bak mener konseptet kan være det som i fremtiden hindrer nye algeangrep på oppdrettsfisk.Foto: Mood Harvest
NYTT MERDKONSEPT: I denne oppdrettsmerden, med en nedsenkbar duk i flytekragen, kan driften tilpasses forholdene, med både åpen, semilukket og lukket produksjon. Gründerne bak mener konseptet kan være det som i fremtiden hindrer nye algeangrep på oppdrettsfisk.Foto: Mood Harvest
NYTT MERDKONSEPT: I denne oppdrettsmerden, med en nedsenkbar duk i flytekragen, kan driften tilpasses forholdene, med både åpen, semilukket og lukket produksjon. Gründerne bak mener konseptet kan være det som i fremtiden hindrer nye algeangrep på oppdrettsfisk.Foto: Mood Harvest

Gründer mener denne merden kan hindre fremtidige algekatastrofer

Med algeangrepene friskt i minnet håper Myre Havbruk og Mood Harvest at myndighetene vil se potensialet i merdkonseptet de har bedt om tillatelse for å realisere.

- Denne merden kunne ikke stått ferdig og hindret de siste ukers algetragedie, men kanskje kan den hindre den neste? Jeg tror dette er et genialt konsept for fremtiden, sier André Reinholdtsen ubeskjeden.

Lukkes på minutter

Gründeren fra Myre i Vesterålen har store vyer på vegne av norsk sjømatnæring, og har til enhver tid minst en håndfull baller i lufta. I tillegg til å være én av pionerene innen levendelagring av torsk, var han én av aktørene som i fjor vinter kjøpte Cermaq sitt lakseslakteri i Alsvåg da bygdas hjørnesteinsbedrift risikerte nedleggelse. Han drømmer om å bygge hydrolysefabrikk, og står også bak én av de 104 søknadene som i 2017 ble levert til Fiskeridirektoratet om utviklingstillatelser for laks.

Og det er dette merdkonseptet for laks, som han har utviklet i samarbeid med Mood Harvest, han omtaler som «genialt» - og særlig aktuelt etter de siste ukers algeangrep i Nordland og Troms. Hittil er det anslått at ni oppdrettsaktører har mistet mellom 13.000 og 14.000 tonn laks.

- Med vårt konsept har du mulighet til å lukke en merd i løpet av minutter hvis det oppstår utfordringer knyttet til alger, lus eller sykdom, og du kjøper deg tid til å iverksette beredskapsplaner. Selv om du er i en krisesituasjon, har du full kontroll, sier han og viser frem tegninger.

zoomULIKE TYPER DRIFT: I merdkonseptet «Flo Flo» kjøres det åpen produksjon så lenge forholdene tilsier det (tegning til venstre), men ved utfordringer som sykdom, alger eller lus kan anlegget lukkes med en nedsenkbar duk (til høyre). Lektere med ulike funksjoner kan kobles til merden i en dokkingsstasjon. 
ULIKE TYPER DRIFT: I merdkonseptet «Flo Flo» kjøres det åpen produksjon så lenge forholdene tilsier det (tegning til venstre), men ved utfordringer som sykdom, alger eller lus kan anlegget lukkes med en nedsenkbar duk (til høyre). Lektere med ulike funksjoner kan kobles til merden i en dokkingsstasjon. 

Begrenser utslipp

Etter de siste ukers algeangrep har det fra flere hold blitt uttalt at massedøden kunne vært unngått med lakseproduksjon i lukkede anlegg. AkvaDesign i Brønnøysund har med sin «miljølaks», produsert i lukkede anlegg i sjø, blitt trukket frem som eksempel på hva som er mulig å få til.

André Reinholdtsen har sammen med sine samarbeidspartnere jobbet med en løsning for fjorder med utfordringer, i et anlegg som kan veksle mellom åpen, semilukket og lukket drift. Tanken er å utnytte fordelene ved drift i sjø når forholdene tillater det, men med mulighet til å lukke produksjonen i perioder dersom det oppstår utfordringer med sykdom, alger eller lus.

Konseptet, som har fått navnet «Flo Flo», består av en oppdrettsmerd med dokkingstasjon for lektere med ulike funksjoner. En «tallerken» i bunn av merden samler slam og avfall, mens en nedtrekkbar og tett duk i flytekragen gir mulighet til å lukke merden helt eller delvis ved behov.

- Et rør midt i merden kan kjøres ned til ønsket dybde, og du kan hente vann under lus- eller algebeltet. Ved behov kan du lukke merden helt, resirkulere vannet og tilsette oksygen. Alt nødvendig utstyr ligger stanby i anlegget. Dette er brønnbåtteknologi flyttet over i en merd, sier han.

zoomHÅPER PÅ UTVIKLINGSTILLATELSER: André Reinholdtsen i Myre Havbruk AS håper Nærings- og fiskeridepartementet vil se potensialet i merdkonseptet som han og Mood Harvest har utviklet.
HÅPER PÅ UTVIKLINGSTILLATELSER: André Reinholdtsen i Myre Havbruk AS håper Nærings- og fiskeridepartementet vil se potensialet i merdkonseptet som han og Mood Harvest har utviklet.

Utnytter fjordene bedre

Konseptet, som fortsatt kun eksisterer på tegnebrettet, er ment for eksisterende lokaliteter inne i fjordene.

- Fordi dette er et anlegg som samler opp slam og avfall, med mulighet til å kjøre lukket drift, kan vi utnytte fjordene bedre. Det vil gi oss mulighet til å produsere fisk i fjorder hvor forholdene i dag ikke tillater oppdrett, eller hvor man opplever utfordringer med fiskehelse, forteller han.

- Fjordene som har vært rammet de siste ukene fungerer kjempegodt - så lenge ting går bra. Inne i fjordene kan fisken imidlertid være mer utsatt, blant annet for algeangrep. Vi har fått signaler fra forskerne om temperaturstigning, endringer i hav, strøm og vær, trolig mer tilførsel av ferskvann og næringssalter. Vi kan derfor ikke belage oss på at det skal gå 20 år til neste gang vi opplever dette. Derfor må vi utvikle konsepter som gjør at vi fortsatt kan bruke fjordene, men likevel unngå situasjoner som den vi har nå, sier Reinholdtsen.

Utviklingstillatelser:

  • Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles oppdrettsprosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser - mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingstillatelser ble i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017. Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser.
  • Fiskeriministeren har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

(Kilde: Fiskeridirektoratet/IntraFish)

Utviklingstillatelser

Vesterålingen har gjennom selskapet Myre Havbruk søkt om totalt fem utviklingstillatelser for merd-prosjektet, som i søknaden også omfattet lektere med ulike funksjoner og en transportenhet til å frakte disse. Fiskeridirektoratet avslo søknaden da de mente deler av prosjektet ikke omfattet ordningen, samt at kriteriet om «betydelig innovasjon» ikke var oppfylt. De mente merdkonseptet inneholdt nyhetselementer, men at søknaden var begrenset i flere av beskrivelsene og de etterlyste dokumentasjon.

Anken fra Myre Havbruk ligger nå til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet. Reinholdtsen tror transportenheten i stor grad bidro til at søknaden ble avvist. Han håper departementet ser potensial i resten av prosjektet, og vil gi han utviklingstillatelser til å ta merd-konseptet videre, sammen med en slaktelekter som skal erstatte dagens ventemerdanlegg.

Avviser at de skor seg på tragedien

Reinholdtsen avviser at han nå prøver å slå mynt på algeagrepet.

- Det som har skjedd er en tragedie. Jeg ønsker ikke å sko meg på situasjonen, men vil se fremover. Det er som sagt ingen grunn til at det skal gå 20 år til neste gang dette skjer, det kan like gjerne bli en årlig utfordring. Jeg vil at flere skal se at dette er et godt konsept for framtida, og håper at ankerunden, eller en eventuell ny runde med utviklingstillatelser, bidrar til at flere små aktører som oss får være med å utvikle næringa videre.

Månelandinger

Sentrale kriterier for tildeling av de lukrative utviklingstillatelsene har vært betydelig innovasjon og betydelige investeringer, noe som har ført til kritikk fra flere mindre oppdrettsaktører som mener at det er for mange kostbare «månelandingsprosjekter» som har vunnet frem, og at innovasjonsbegrepet er tolket for snevert. Ved å ikke satse på rimeligere og enklere løsninger, som også kan være aktuelle for mindre aktører, frykter Reinholdtsen at næringa går glipp av mange gode prosjekter.

- Hvorfor gjøre det dyrere enn det må være? spør han og påpeker at de fleste som nå er rammet av algeangrep i Nordland og Troms er mindre oppdrettere.

Reinholdtsen mener det har vært for stort fokus på prosjekter som kan gi stor biomasseøkning.

- Mange av prosjektene fra mindre aktører er innovative, og tar for seg miljø- og arealutfordringene slik etterspurt, men de faller kanskje ikke helt innenfor kriteriene, eller de står ikke for den enorme biomasseøkningen. Jeg mener at et konsept som lar deg utnytte fjorder som i dag ikke kan brukes, eller som berger 14.000 tonn laks fra algeangrep, også er en form for biomasseøkning, sier Reinholdtsen.

( VILKÅR )
 
Del saken