Forsker Wenche Emblem Larssen i Møreforsking er blant dem som har forsket på teinefiske etter reker. Foto: Snorre Bakke/Møreforsking
Forsker Wenche Emblem Larssen i Møreforsking er blant dem som har forsket på teinefiske etter reker. Foto: Snorre Bakke/Møreforsking
Forsker Wenche Emblem Larssen i Møreforsking er blant dem som har forsket på teinefiske etter reker. Foto: Snorre Bakke/Møreforsking

Teinefiske etter reke er mulig å få til, men det stopper på land

Flere fiskere er klare for å levere levende reker. Nå trenger de å få på plass et system for å få rekene ut i markedet.

I seks år har forskere og fiskere jobbet for å få til et teinefiske etter reker i Norge. Målet er å lage en enda mer eksklusiv vare. 

- Man er ikke egentlig kommet ordentlig i gang. Dette prosjektet har dødd litt ut av seg selv. Vi sliter med overgangen fra forskning og utvikling til det kommersielle, sier Bjørn Arne Føleide, seniorrådgiver i rådgivningsselskapet Noodt & Reiding. 

Dødens dal

Akkurat nå er de i «dødens dal», som Føleide formulerer det. I gapet mellom forskning og næring.

- Det er som å sette fyr på et bål og ikke ha ordentlig tennved. Alt ligger der, men vi får ikke moment, sier han. 

De mener at de har avdekket både at det er mulig å drive med kommersielt teinefiske og at det går an å utvikle teinefanget reke videre. 

zoomDet er gjort noen små forsøk på å levere levende reker til gourmetrestauranter. - Vi ser at kunden vil betale mye for dette, sier Bjørn Arne Føleide. 
Det er gjort noen små forsøk på å levere levende reker til gourmetrestauranter. - Vi ser at kunden vil betale mye for dette, sier Bjørn Arne Føleide. 

Tror på levendeleverte reker

Spesielt interessant er det å levere levende reker til markedet. Føleide tror det er mulig i løpet av to til fire år, men først når utstyret er videreutviklet og leveransen av kokte teinefanga reker er stabil.

- Vi har testet produktet på flere restauranter med Michelin-stjerner, nasjonalt og internasjonalt, og skal de ha rekene på menyen så må de vite at de får det volumet de skal ha, når de skal ha det, med topp kvalitet, sier Føleide. 

Skal finne veien fram

Og da er det en god del arbeid som må gjøres først. 

- For det første må vi bygge opp en stabil næringskjede, at fiskerne samarbeider godt med fiskemottakene, sier Føleide. 

Det er dette de håper å legge grunnlaget for når de arrangerer et møte i Lakselv 13. juni. Dit kommer forskere og fiskere for å diskutere veien videre. 

- Målet er å samle alle som har en interesse og aktører som har vært tilknyttet prosjektet. Da skal vi videreformidle det vi sitter på av kunnskap og lufte synspunkter på hva som bør utvikles videre. 

zoomJo Hesjevik på «Havkatt» er blant dem som fisker reker med teiner.
Jo Hesjevik på «Havkatt» er blant dem som fisker reker med teiner.

Trenger mottakssystem

Fisker Espen Ottem går inn i sin fjerde sesong som teinefisker i Alta-området. Hvorvidt han vil kaste seg på rekefisket i høst også, er avhengig av hva som skjer på møtet i juni.

For ham er det nødvendig at landindustrien får på plass et system der de tar seg av koking og, etter hvert, rekene som skal leveres levende.

- Vi er kommet så langt at vi har løst det fangsttekniske. Vi får rekene på land, men så er det å få dem ut på markedet. Vi trenger rett og slett en aktør som er villig til å satse litt tid og penger for å få det opp og gå, sier Ottem.

Redskapsleverandøren Frøystad er blant dem som har utviklet nye reketeiner i samarbeid med fiskere og Møreforsking

For dårlig kvalitet

Med en 10,31 meter lang sjark er det ikke så lett å få til koking og pakking om bord. Kvaliteten blir ikke god nok, samtidig som det er mye arbeid.

- Vi har prøvd, og det fungerer til en viss grad, men det er vanskelig å holde god nok temperatur på vannet og du skal ha god avkjøling, sier fiskeren. 

zoomFisker Espen Ottem fra da han var om bord på «Havkatt». Nå teinefisker han fra egen sjark. 
Fisker Espen Ottem fra da han var om bord på «Havkatt». Nå teinefisker han fra egen sjark. 

Noen rigger seg til

Men skal mottakene investere i utstyr og bemanning for å koke rekene, må det være mange nok fiskere som leverer. 

Tre fiskekjøpere har meldt sin ankomst til møtet, opplyser Bjørn Arne Føleide. 

- Noen har begynt å rigge seg til for å ta imot teinefangst. Vi tror vi klarer å levere en høyere kvalitet raskere om rekene bearbeides på land, sier han. 

God økonomi i fremtiden

De første sesongene var Espen Ottem på fiske med Jo Hesjevik, som er blant dem som har satset på teinefiske. I fjor var første gang Espen Ottem forsøkte seg med teiner fra egen båt.

- Vi fikk egentlig veldig gode fangster. De beste dagen fikk vi over 700 kilo bare på min båt, så det viser hva som er mulig å få til. 

I og med at kokingen ikke var på plass, fikk han imidlertid ikke annet enn industrirekepris på fangsten, rundt 25 kroner kiloen. 

- Da falt mye av økonomien bort. Det vi kan konkludere med er at så snart de tekniske tingene med koking på land er på plass, så er det god økonomi i å fiske med reketeiner, sier Ottem. 

zoomRoman Viljev (t.v.) og Svein Ruud i Norway King Crab, på ekskursjon til Canada i 2014 sammen med seniorrådgiver Bjørn Arne Føleide i Noodt & Reiding. De har vært med på å utvikle kanadisk metodikk og utstyr for norske forhold. 
Roman Viljev (t.v.) og Svein Ruud i Norway King Crab, på ekskursjon til Canada i 2014 sammen med seniorrådgiver Bjørn Arne Føleide i Noodt & Reiding. De har vært med på å utvikle kanadisk metodikk og utstyr for norske forhold. 

Mangler penger

Møreforsking, Noodt & Reiding har drevet frem prosjektet sammen med Norway King Crab. Siden utgangen av 2017 har de stått uten finansiering. Bortsett fra noen begrensede forprosjektmidler fra Sametinget. Siden har det bare vært noen små, spredte tiltak.

Føleide mener at det er lettere å få forskningsmidler til en helt ny idé eller til det som er helt klart til å bli kommersielt. 

- Vi er midt imellom, midt i myra. Og vi prøver å komme oss ut av den nå, sier han, og viser til at det står igjen en del forskningsaktiviteter, noen kommersielle aktiviteter og noen aktiviteter som bærer mer preg av utstyrs- og prosessforbedring.

Rapport i skuff er ikke nok

Aktørene vil ikke akseptere at prosjektet fisler ut i ingenting. 

- Vi har levert en fin rapport som ligger i en skuff et eller annet sted. Hvis man regner det som suksess, er vi jo ferdig. Men vi regner ikke det som resultat. Noe må være i drift før vi er i mål, i hvert fall når det er såpass interessant som dette viser seg å være både for miljø og økonomi.

zoomDet er lite bifangst i teinefisket etter reker, melder fiskerne. Her er en typisk bifangst. 
Det er lite bifangst i teinefisket etter reker, melder fiskerne. Her er en typisk bifangst. 
zoomMannskap Sami Salonen med reketeinene om bord i «Henriette», sjarken til Espen Ottem. 
Mannskap Sami Salonen med reketeinene om bord i «Henriette», sjarken til Espen Ottem. 
( VILKÅR )
 
Del saken