39 kongekrabber ble merket med sender, og halvparten forsvant raskt ut av området som ble overvåket.Foto: Jenny Jensen, Akvaplan-niva
39 kongekrabber ble merket med sender, og halvparten forsvant raskt ut av området som ble overvåket.Foto: Jenny Jensen, Akvaplan-niva
39 kongekrabber ble merket med sender, og halvparten forsvant raskt ut av området som ble overvåket.Foto: Jenny Jensen, Akvaplan-niva

Kongekrabben vandrer lengre og raskere enn man har trodd

- Krabbene er godt etablert mye lenger sør enn det mange er klar over, sier forsker Magnus Aune i Akvaplan-niva.

Kongekrabben har stor radius, viser en ny rapport fra Akvaplan-niva.

- Dataene viser at det er relativt store mengder kongekrabbe i Vest-Finnmark og Troms nå. Studiet viser at krabbene kan vandre overraskende raskt og tilsynelatende målrettet, sier Aune til Tekfisk.

zoomMagnus Aune, forsker i Akvaplan-niva.
Magnus Aune, forsker i Akvaplan-niva.

Kongekrabbe langt ute i havet

Han er medforfatter av rapporten, som tar utgangspunkt i registrerte kongekrabbelandinger fra 2000 til og med i fjor og kobler disse mot ulike typer statistikk.

- Det som overrasket meg mest er at det er gjort gode fangster langt ute i havet i statistikkområdet, men også at det er forholdsvis gode fangster så langt sør som i Karlsøy og Kvænangen i Troms, sier Aune.

Dype og kalde kystområder

Han er selv fritidsdykker og så sin første kongekrabbe i Tromsø i 2013.

- Vi dykkere har observert at kongekrabbe her har blitt mer vanlig de siste årene, sier han.

Funnene i rapporten viser at kongekrabbene styres av temperatur, og at de vil kunne etablere seg i dype og kalde kyst- og havområder som Altafjorden, Lyngenfjorden, Ullsfjorden, Balsfjord og Malangen i nærmeste fremtid.

I dag er det kvoteregulert fiske etter kongekrabbe i Øst-Finnmark, mens det er fritt fiske i områdene utenfor dette.

Årsaken til dette er todelt: Kvotene skal gi rom for et levedyktig fiskeri i dette området, mens målet er å hindre videre spredning av krabben i andre områder.

Forsker Jan Sundet ved Havforskningsinstituttet sa nylig til Fiskeribladet at han tror Balsfjord i Troms kan bli det neste «hot spot» for det frie kongekrabbefisket.

Kongekrabbe

  • Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet og har vært her i snart 50 år. 
  • Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Den har siden spredd seg østover og vestover langs kystlinjen og utover i åpne havområder i det sørlige Barentshavet, og har kommet for å bli. 
  • Undersøkelser har dokumentert at i områder hvor krabben har vært i store mengder over lang tid har den betydelige effekter på bunnøkosystemene. 
  • Kongekrabben er en verdifull ressurs og danner grunnlag for et omfattende kystnært fiskeri i Øst-Finnmark.

En ny ressurs

Om nye områder med kongekrabbe også kan gi nye kvoteområder, kan ikke forskeren svare på.

- Men i og med at det plutselig er en ressurs vi må regne med, må vi forholde oss til at den er en del av økosystemet i Troms og Vest-Finnmark på en helt annen måte enn for noen år siden, sier han.

- Samtidig er det vist at krabben påvirker bunndyrsamfunn og sedimenter på havbrunnen, slike ting må man følge med på, legger forskeren til. 

Kunnskap og dokumentasjon

Rapporten er laget som en del av prosjektet Kongefangst, som er støttet av Regionalt forskningsfond Nord-Norge. Målet med prosjektet er at fiskerne skal kunne bruke mindre tid på å lete etter kongekrabbe. De tre rederiene Nergårdfisk, Jari Kystfiske, T. Hansen Kystfiske, samt K-to-9 AS har vært med i prosjektet.

- Det er egentlig kunnskapsbygging det handler om, å få dokumentert mye av det vi har trodd over lang tid, sier fisker Jacob West, som er en av dem som har vært med.

zoomJacob West, her med en torsk i hendene.
Jacob West, her med en torsk i hendene.

391 millioner kroner

At krabben går lenger og fortere enn mange har trodd, overrasker ikke fiskeren.

- Vi visste litt av det, for vi har sett det over tid. Vi har også vært med og hentet merket krabbe, og så at han går fort vestover når det blir lite tilgang på mat. Da vandrer den, sier West. 

I 2018 ble det landet 2310 tonn kongekrabber med en fangstverdi på 391 millioner kroner. Kommuner som faller innenfor regulert område har hatt en vekst fra 467 fartøy i 2009 til 763 fartøy i 2018 i flåtegruppen under 11 meter, viser tall forskerne har hentet inn. De konkluderer med at veksten trolig skyldes at dette er fartøy som har fått krabbekvoter. 

West tror veksten vil fortsette.

- Beskatningsområdet vil utvide seg, og da vil det være flere båter som vil være med. Detvil bremse en del av spredningen, men ikke stoppe den. Vi får jo også gyting vestover, sier fiskeren.

Vandrer målrettet

En annen del av forskningsprosjektet har gått ut på å følge krabbers vandringsmønster. Det har forskerne gjort ved å merke 39 krabber i en fjord vest for Sørøya for å følge med på hvor og hvordan de beveger seg.

- Cirka halvparten vandret ut av området vi overvåket ganske raskt, men 20 av dem har vi fulgt veldig tett, sier Aune.

Tre av krabbene som vandret ut, ble gjenfanget langt fra fjorden der de ble merket. 

- Avstanden de hadde beveget seg, tilsier at de kan bevege seg mange hundre meter i en retning hver dag. Det er ingen tvil om at de kan vandre rimelig målrettet, sier forskeren. 

Jacob West synes denne delen av prosjektet har vært interessant.

- Det er en fjord som er 60 kilometer fra kvoteområdet, langt vest, og kongekrabben har etablert seg der. Den har et oppvekstområde i fjorden, og det visste vi før vi startet med forskningen, sier West.

zoom
I 2018 ble det landet 2310 tonn kongekrabber med en fangstverdi på 391 millioner kroner.

Kan komme til nye områder

Forskningsprosjektet avsluttes i løpet av våren, og da vil forskerne og fiskerne vite enda mer om aktivitetsnivået til krabben om sommeren og høsten, hvilke levekår den foretrekker, og hvordan den reagerer på endringer i miljøet.

I rapporten som kom nå i mai, konkluderer forskerne slik:

  • Kongekrabbene har høy mobilitet, med kapasitet til å vandre langt 
  • Kongekrabbens vandringsvilje ser ut til å være temperaturavhengig 
  • Kongekrabbene kan vandre i grupper. 
  • Kongekrabbene, som har mange egg, har stort potensial til formering. Kombinert med at hunkrabbene bærer eggene i nesten et år før de klekkes, tyder dette på at kongekrabben investerer mye i reproduksjon og overlevelse hos avkommet. Man kan derfor anta at kongekrabben har stort potensiale for å etablere seg i nye områder dersom miljøforholdene for øvrig ligger til rette for dette. 
( VILKÅR )
 
Del saken