Forsøkene ble gjort på smolt. Her er Hanne Dvergedal i laboratoriet.Foto: NMBU
Forsøkene ble gjort på smolt. Her er Hanne Dvergedal i laboratoriet.Foto: NMBU
Forsøkene ble gjort på smolt. Her er Hanne Dvergedal i laboratoriet.Foto: NMBU

En helt ny metode gjør det mulig å velge ut fisk som utnytter fôret best

Hanne Dvergedals doktorgradsarbeid kan bli viktig for havbruksnæringen.

Fôr er en av de største utgiftene i havbruksnæringen, og å finne ut hvilken fisk som utnytter fôret best er derfor viktig. 

- Vi har utviklet en ny metode for å måle individuell fôreffektivitet knyttet til omsetning av næringsstoffer hos laks, sier Dvergedal til Tekfisk.

Så langt har det ikke vært mulig å se dette på individnivå.

zoomHanne Dvergedal, doktorgradsstipendiat ved NMBU.
Hanne Dvergedal, doktorgradsstipendiat ved NMBU.

Sparer fôrkostnader

Metoden kan brukes til å avle frem fisk som utnytter fôret best mulig, og kan igjen bety sparte kostnader for oppdretterne og mindre forbruk av fôr.

- Ved å forbedre effektiviteten med én prosent, kan minst 230 millioner kroner spares innen lakseoppdrett i Norge. Å spare fôr gir også mer bærekraftig produksjon, sier Dvergedal.

Metoden hun har vært med på å utvikle går ut på å bruke spesielle markører i fôret som gjør at det går an å spore hvordan hver fisk tar opp næringsstoffene i kroppen. 

Først i tanker, så i sjøen

Forsøkene er gjort ved forskningssenteret Foods of Norway, i samarbeid med avlsselskapet Aquagen. Smolt fra ulike familier i forskjellige tanker ble sammenlignet.

Foods of Norway

  • SFI-en «Foods of Norway» ble etablert på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås i 2015.
  • SFI står for senter for forskningsdrevet innovasjon, og er et program i regi av Norges forskningsråd.
  • Foods of Norway får rundt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet årlig, og tilsvarende fra NMBU og indrustripartnerene.
  • SFI-en har en rekke industrielle og akademiske samarbeidspartnere, både norske ut utenlandske. Senteret varer i åtte år.

- Vi testet om vi kunne klare å registrere fôreffektiviteten i ulike tanker, og fikk bevist at konseptet fungerte, sier Jørgen Ødegård, seniorforsker i AquaGen og førsteamanuensis ved NMBU.

Neste skritt er å skalere opp, og teste metoden på fisk i merder i sjøen.

- Vi er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt, der vi tar dette over på stor fisk. Vi prøver å gjøre det på en kostnadseffektiv måte, og skal teste på et stort antall fisk i sjøen. Resultatene derfra kan vi bruke til å drive avl på fôreffektivitet, sier Ødegård.

zoomForsøkene ble gjort på smolt.
Forsøkene ble gjort på smolt.

Drivstoffgjerrig fisk

Målet er å kunne avle ikke bare for rask vekst, men også for bedre utnyttelse av fôret.

- Det gir en besparelse i fôr. Du kan si at vi får ned drivstofforbruket per kilometer med en mer drivstoffgjerrig fisk, sier seniorforskeren. 

Planen er å teste metoden på fisk i sjøen til neste år. 

- Først må vi lage et fôr som er mer tilpasset storskala, sier Ødegård.

zoomTesting i lab.
Testing i lab.

Vil ta i bruk resultatene

Fôret som viser fôreffektiviteten blir nemlig tilsatt isotoper som finnes i naturen. Disse kan spores i fisken etterpå. 

- Vi må ha to typer fôr, et vanlig og ett som har tilsatt ulik isotop-profil, da blir det en målbar forskjell på fisken i hvor fort de tar til seg næringsstoffene, sier Ødegård.

Aquagen er klar for å ta forskningen i bruk så snart resultatene er klare.

- Hvis vi får forsøkene til å fungere neste år, kan vi begynne å selektere fisk på fôreffektivitet i vårt eget avlsprogram. Resultatene vil komme i de påfølgende generasjonene, sier Ødegård. 

Fortsetter som forsker

Hanne Dvergedal disputerte i mai, og fortsetter som forsker ved Foods of Norway. 

- Å jobbe i Foods of Norway har vært veldig interessant, og jeg har lært mye nytt. Spesielt har det vært utviklende og utfordrende å jobbe tett på industrien, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken