LITEN, MEN DØDELIG: Oppblomstring av planktonalgen Chrysochromulina leadbeaterier har tatt knekken på store mengder laks i Nord-Norge. Flere arter innenfor slekten har vært knyttet til fiskedød i norske farvann.Foto: Havforskningsinstituttet
LITEN, MEN DØDELIG: Oppblomstring av planktonalgen Chrysochromulina leadbeaterier har tatt knekken på store mengder laks i Nord-Norge. Flere arter innenfor slekten har vært knyttet til fiskedød i norske farvann.Foto: Havforskningsinstituttet
LITEN, MEN DØDELIG: Oppblomstring av planktonalgen Chrysochromulina leadbeaterier har tatt knekken på store mengder laks i Nord-Norge. Flere arter innenfor slekten har vært knyttet til fiskedød i norske farvann.Foto: Havforskningsinstituttet

Forskerne jobber på spreng for å finne ut hvor de mikroskopiske dødsalgene vil spre seg

Havforskere følger nøye med algeinvasjonen som har tatt knekken på store mengder oppdrettslaks i Nordland og Troms.

Det er oppblomstring av planktonalgen Chrysochromulina leadbeateri som har ført til at store mengder oppdrettslaks i Sør-Troms og Nordland, nærmere bestemt i Astafjorden og i Ofotfjorden, har dødd den siste tiden. 

- Vi prøver vi å danne oss et bilde av hvordan algene vil forflytte seg, sier havforsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet, til Fiskeribladet.

Naustvoll sier at det er vanskelig å gi svar på hvorfor denne plutselige oppblomstringen av alger har oppstått.  

- Litt kaotisk

 - Situasjonen akkurat nå er litt kaotisk. Vi har ikke fått systematisert all info ennå, og derfor kan vi ikke si så mye om årsakene til årets oppblomstring, forteller Naustvoll til Fiskeribladet.

zoomForsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll.
Forsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll.

Oppdrettere og forvaltere er fullt opptatt med å håndtere den akutte situasjonen. Tirsdag ettermiddag meldte Fiskeridirektoratet at foreløpige tall viser at 10.000 tonn laks har dødd så langt.

Har skjedd før

Dette er ikke første gang denne planktonalgen er knyttet til laksedød i det aktuelle området. Det samme skjedde i mai og juni 1991 samt at det var en mindre oppblomstring i mai 2008.

Naustvoll forteller at det i i forkant av algesituasjonen i 1991 var en betydelig tilførsel av ferskvann til fjordsystemene, noe som førte til at vannmassene holdt seg stabilt vertikalt - og det er gunstig for algene på våren. I tillegg førte avrenningen fra land med seg nitrogen, noe algene er helt avhengige av. Dette kombinert med stille vær og solskinn førte til oppblomstring.

- Dette er momenter som er helt topp for alger, sier Naustvoll.

Chrysochromulina leadbeaterii er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.

Intern konkurranse

- Det foregår også en intern konkurranse mellom planteplankton-algene om å vinne plass. Noen ganger, slik som nå, når Chrysochromulina vinner konkurransen, tar den over samfunnet i sjøen. Da får du den raske økningen av alger, forklarer Naustvoll.

Algen produserer en gift som ødelegger cellemembranen i gjellene hos oppdrettsfisken.

- Dette fører til skader på gjellene og fisken får problemer med opptak av oksygen, sier Naustvoll.

Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer adferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.

- Alltid risiko

- Er det noe fare for at algen spres til andre områder hvis laksen forflyttes til en annen lokalitet?

- Det er alltid risiko knyttet til det å forflytte store mengder vann fra et område til et annet. Men om algen kan etablere seg på et nytt sted og danne ny oppblomstring er avhengig av mange faktorer, som transporttid, utskiftning av vann under transport, og hvordan forholdene er på stedet den forflyttes til.

Naustvoll viser til at algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Fra tidligere tilfeller har man sett at også væromslag med økende vind og turbulens i vannet, fører til at oppblomstringen avtar, viser Havforskningsinstituttet til i en artikkel. 

Lager algeprognose

Naustvoll forklarer at det de nå gjør for å få kontroll over situasjonen er å innhente informasjon fra aktørene som er rammet.

- Fiskeridirektoratet har løpende kontakt med næringsaktørene når det gjelder dødelighet og adferdsendring hos fisken. Basert på all info vi får inn, prøver vi å danne oss et bilde av hvor algene er, og sammenstiller dette med modellering av vanntransport, sier Naustvoll og legger til:

- Vi ser på hvordan vannstrømmene beveger ting rundt og vil lage en prognose for hvilke områder som er utsatt for alger de neste 24 timene.

Endrer seg raskt

Men akkurat det er ingen enkel oppgave.

- Havstrømmene er ikke stabile, og det kan komme endringer ganske raskt. Vi vet ikke nøyaktig hvor algene er til enhver tid. Det kan være mye alger et annet sted som kan påvirke områder vi ikke er oppmerksomme på. Men vi bruker all informasjon vi har tilgjengelig for å kunne si noe om hvordan det kan komme til å utvikle seg.

Nye vannanalyser

Da Fiskeribladet snakker med Naustvoll tirsdag ettermiddag, var han på vei til et oppsummeringsmøte der han i samråd med forvaltningen, skal prøve å si noe om hvordan algene vil kunne spre seg de neste 24 timene.

- Vi har rimelig kontroll nå. I utgangspunktet er det to fjordsystemer som er rammet. I Sør-Troms har situasjonen roet seg. Der er det ingen dødelighet lenger og de siste to dagene har oppblomstringen dødd hen, sier Naustvoll.

Men i Ofotfjorden er det fortsatt en oppblomstring av alger.

- Der får vi nå informasjon fra oppdretterne og vi begynner å få inn vannanalyser. Da vil vi kunne si noe om hvilken konsentrasjon det er av alger, og hvilke arter det er snakk om.

- Tricky å håndtere

- Er det noe som helst oppdretterne kan gjøre i denne situasjonen?

- Det er litt vanskelig å foreta seg noe når oppblomstringen er kommet i gang. Men oppdretterne har jo iverksatt enkelte tiltak, som å slutte å fôre, slik at fisken går dypere i sjøen. 

- Er det mulig å få til et slags varslingssystem for algeoppblomstring, eller et slags modelleringssystem likt det en har for lakselus?

- Det er et veldig vanskelig spørsmål. Alger er noe mer tricky å håndtere. Måten en kan håndtere det på er å ta prøver og se om det er økende eller avtagende mengder av forskjellige komponenter, for å danne oss et bilde på hva det er som skjer langs kysten. Vi håper å kunne sammenstille det vi nå vet, slik at vi kan få den type info på plass. 

- Vi kan peke på mange miljøbetingelser, men så plutselig er det konkurranse mellom artene, slik at modeller slik vi har på lakselus, ikke kan brukes. 

Villfisken flytter seg

- Har du hørt noe fra kystfiskere, om de plages av oppblomstringen?

- Nei, det har vi ikke. Jeg vil tro, men det er gjetning fra min side, at villfisk inne i fjordsystemene vil trekke ut av området. Villfisken vil nok skygge unna denne type oppblomstring.

( VILKÅR )
 
Del saken