DRØMMER: Robert Eriksson (t.v.) og Geir-Ove Ystmark mener næringen ikke bruker for mye tid på søknadsskriving.Foto: FOTO: DN/KAY-ÅGE STRØM-GRØTAN
DRØMMER: Robert Eriksson (t.v.) og Geir-Ove Ystmark mener næringen ikke bruker for mye tid på søknadsskriving.Foto: FOTO: DN/KAY-ÅGE STRØM-GRØTAN
DRØMMER: Robert Eriksson (t.v.) og Geir-Ove Ystmark mener næringen ikke bruker for mye tid på søknadsskriving.Foto: FOTO: DN/KAY-ÅGE STRØM-GRØTAN

Sjømat-topper er uenige i Stubholts påstand om for lite luse-satsing

Hverken Robert Eriksson i Sjømatbedriftene eller Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er enig i Liv Monica Stubholts påstand om at oppdretterne har brukt for mye tid på søknadsskriving.

- Det er ingen tvil om at det brukes både mye tid og ressurser på å skrive søknader. Men å si utelukkende at næringen har vært mer opptatt av å skrive søknader enn å jobbe med utfordringene de står midt i er jeg ikke enig i, sier Robert Eriksson, daglig leder i Sjømatbedriftene til Fiskeribladet.

Ikke enig

Ystmark er enig med Eriksson i dette.

- Jeg er ikke enig i at bedriftene har senket skuldrene når det gjelder de bærekraftsutfordringene vi skal løse. Investeringene og arbeidet for å løse lakselus går langt utover de prosjekt som det er søkt utviklingskonsesjoner for. Jeg opplever også at mange av disse tiltakene fungerer.

Ystmark påpeker at Sjømat Norge har jobbet med hvordan næringen kan nå målene om et blått taktskifte. 

Enig i at det må gripes fatt i

- Vi har tydelig pekt på at arbeidet må kobles opp mot FNs bærekraftsmål, og har dette som mal for alt vi gjør. Et eksempel er det fokus næringen nå har på å finne nye fôringredienser til erstatning for vegetabiler. Et annet er utbygging av landstrøm til anleggene.

Han mener Stubholt har rett i at vi må gripe fatt i bærekraftsutfordringer på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. I arbeidet med Sjømat 2030 har vi fokus på hvordan næringen kan redusere sitt fotavtrykk. Samfunnets aksept for at vi skal kunne øke produksjonen avgjøres av om vi lykkes med det.

Ikke enten-eller

Eriksson mener Stubholt forsøker å fremstille utviklingen som enten-eller.

- Jeg er enig i at man trenger å gå gjennom kriteriene når det gjelder utviklingskonsesjoner og sikre at man får en mer balansert tildeling av disse konsesjonene. I dag opplever nok dessverre mange små og mellomstore aktører i næringen at konsesjonene har utviklet seg i retning av å bli en skjønnhetskonkurranse for de store børsnoterte selskapene, fortsetter han.

Sjømat-toppen mener næringen er svært bevisst på de utfordringene de står overfor, samt de mulighetene som finnes.

- Ser vi på utviklingen som har skjedd i næringen de siste årene og i hvilket tempo ting går i så er det etter mitt skjønn et klart bevis på at næringen tar utfordringene på alvor og bidrar til å løse utfordringer man står ovenfor, legger han til.

Tar selvkritikk

Eriksson tar imidlertid selvkritikk på at næringen kan bli bedre. Men samtidig påpeker han at en av hovedutfordringene i bransjen er at de små og mellomstore bedriftene blir hektet av på grunn av kapitaltilgangen. 

- Jeg er overbevist om at gode ideer og smarte løsninger er forholdsvis jevnt fordelt. Derfor er det viktig at man legger til rette for like muligheter når det gjelder kampen om de smarte løsningene, ellers kan man gå glip av bedre løsninger, understreker han.

Flere tanker

Ystmark er derimot enig med Stubholt at vi trenger økt generell vekst.

- Dette henger sammen med hvordan vi løser lakselus, rømming og organisk utslipp, sier han.

Ystmark er også enig med Stubholt om at havbasert og landbasert oppdrett kun vil være et supplement og vil ikke erstatte merdbasert havbruk. 

- Vi vil se økt produksjon av stor smolt, og også aktører som bygger landbasert helt ut til slakting. Slike former for produksjon vil også ha sine utfordringer. Slike former for produksjon vil også ha sine utfordringer. WWF pekte denne uken på at landbasert vil bli målt på energibruk, bruk av grunnvannsressurser og inngrep i naturlandskapet. Nå som produksjonen skaleres opp kommer fokuset på dette til å øke. På samme måte vil vi helt sikkert også se utfordringer knyttet til havbasert eller lukket sjøbasert produksjon.

Hundre utflagging

Ystmark mener vekst basert på norske fortrinn vil bidra til å ta ned prisen på laksen, og dermed hindre at for mye av produksjonen flagges ut. 

- Dette er den sikreste måten å bidra til en videreutvikling av tradisjonell havbruksproduksjon og at havbruksnæringen forblir sterk i Norge.

( VILKÅR )
 
Del saken