Her undersøker teknikerne Bjørn Vidar Svendsen (t.v.) og Jostein Røttingen den aller første prøven fra sildelotteriet. Den kom fra den pelagiske tråleren «Trygvason».Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet
Her undersøker teknikerne Bjørn Vidar Svendsen (t.v.) og Jostein Røttingen den aller første prøven fra sildelotteriet. Den kom fra den pelagiske tråleren «Trygvason».Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet
Her undersøker teknikerne Bjørn Vidar Svendsen (t.v.) og Jostein Røttingen den aller første prøven fra sildelotteriet. Den kom fra den pelagiske tråleren «Trygvason».Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Kun 51 av 146 fartøy har deltatt i sildelotteriet

En ny metode skal styrke bestandsforskningen på sild og kolmule, men Havforskningsinstituttet er ikke fornøyd med deltakelsen.

I år har cirka 146 fartøy deltatt i fisket etter norsk vårgytende sild eller kolmule så langt. Bare 51 av dem har deltatt i lotteriet på minst en av turene.

Sildelotteriet, eller fangstprøvelotteriet som ordningen er døpt om til, går ut på at Havforskningsinstituttet kan plukke ut fartøy til å legge av silde- og kolmuleprøver fra enkeltfangster. Dette skjer via den elektroniske fangstdagboken, som fiskerne bruker til å rapportere fangst og aktivitet på havet.

- Det påvirker kvaliteten på kvoterådene i ganske stor grad, men det er basert på at bortimot alle er med, sier forsker Håkon Otterå ved Havforskningsinstituttet.

15-20 kilo

Når fartøyet har registrert en fangst, er den med som et lodd dersom fartøyet deltar i lotteriet. I løpet av noen minutter får skipperen melding tilbake fra forskerne om de ønsker en prøve av den aktuelle fangsten eller ikke.

Får de ja, fryser fiskerne inn 15-20 kilo av fangsten og leverer dem til anleggene der de leverer fangsten.

- Det fine er at vi får spredning både geografisk og i tid, og prøver fra ulike fartøy med forskjellige redskap, sier Otterå.

zoomFor sild er det viktig at prøvene tas om bord fordi skjellene ellers har lett for å ramle av. Forskerne bruker skjellene til å lese alderen. 
For sild er det viktig at prøvene tas om bord fordi skjellene ellers har lett for å ramle av. Forskerne bruker skjellene til å lese alderen. 

30 prosent mangler programvare

Selv om ordningen har fungert nært perfekt for forskerne, er det et skår i gleden at så få deltar. Otterå peker på to grunner til at deltakelsen er for dårlig. 

Det ene er en teknisk begrensning. Kun to av de tre leverandørene av elektroniske fangstdagbøker har oppdatert programvare for lotteriet. Dette betyr at rundt 30 prosent av båtene rett og slett ikke kan delta. Otterå håper dette kommer på plass så snart som mulig.

Den andre grunnen, tror Otterå, er at fiskerne ikke helt har skjønt hva ordningen går ut på, eller at de ikke har lyst eller tid. 

For lite informasjon

Fisker Kristian Sandtorv fra Bergen er en av dem som bruker ordningen.

- Vi har vært med i referanseflåten tidligere og har forståelse for at forskerne trenger fangstprøver for å estimere bestanden, sier han.

Han tror ikke at noen er imot ordningen, men heller at for få fiskere vet hva ordningen egentlig går ut på.

Gagner hele samfunnet

Sandtorv oppfordrer både fiskerorganisasjoner, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet til å informere. Samtidig må fiskerne selv være flinke til å spre ordet om ordningen til sine yrkesbrødre.

- Det er en liten arbeidsoppgave som gagner ikke bare fiskerne, men hele samfunnet. Alle er tjent med at vi utnytter naturressursene på riktig måte, sier Sandtorv.

zoom- Til syvende og sist er det vi som nyter godt av det, sier fisker Kristian Sandtorv om fangstprøvelotteriet.
- Til syvende og sist er det vi som nyter godt av det, sier fisker Kristian Sandtorv om fangstprøvelotteriet.

Bli med på dugnad

Fiskeren har selv vært med i møter med forskerne om ordningen og har bidratt med innspill om det praktiske om bord i båtene.

Han ønsker ikke at dette skal bli obligatorisk for fiskerne.

- Det er sikkert en lettere vei å gå om vi gjør dette som et dugnadsarbeid. Jeg føler vel at vi har pålegg nok i dette landet, sier han.

Han oppfordrer fiskerkollegene sine til å bli med på dugnaden.

- Det er bare å fryse en liten kasse med fisk, og lever den der du leverer fangsten.

Viktig bokholderi

Kvoterådene baserer seg både på data fra toktene Havforskningsinstituttet gjennomfører, men også på informasjon fra fiskeflåten. Særlig aldersfordelingen i de ulike fangstene er viktige. 

- Det er bærebjelken i bestandsberegningen. Du får et slags bokholderi på hver årsklasse, som vi putter inn i modellen sammen med annen informasjon, sier Otterå. 

Her kan du høre mer om hvordan forskerne kommer frem til sine kvoteråd for sild: 

Trenger 280 prøver

Ordningen ble innført for sild 1. januar 2018 og for kolmule ved årsskiftet.

I løpet av året vil havforskerne bestille cirka 200 prøver av sild og rundt 80 prøver av kolmule. Disse tallene er imidlertid basert på full deltakelse, så dersom bare halvparten av enkeltfangstene for eksempel inngår i lotteriet, får de også inn cirka halvparten av prøvene.

Så langt har de sendt inn 21 bestillinger, men hvor mange som faktisk kommer frem, er ennå uvisst.

I fjor fikk de inn 19 prøver. 

Makrellen står for tur

Forskerne ser for seg at dette er måten de vil samle inn fangstprøver på i fremtiden.

- Kan hende blir dette innført for alle pelagiske bestander. Makrellen har vært nevnt som først ut. Men vi må få litt fart på dette først, sier Otterå.

Han forteller at det er internasjonal interesse for systemet, men da gjelder det også å få det til å fungere bra nok. 

( VILKÅR )
 
Del saken