BARE SUPPLEMENT: Havbruksekspert Liv Monica Stubholt tror ikke land- og havoppdrett vil løse vekstproblemene. Det vil kun være et supplement til tradisjonell næring, sier hun.Arkivfoto: Helge Skodvin
BARE SUPPLEMENT: Havbruksekspert Liv Monica Stubholt tror ikke land- og havoppdrett vil løse vekstproblemene. Det vil kun være et supplement til tradisjonell næring, sier hun.Arkivfoto: Helge Skodvin
BARE SUPPLEMENT: Havbruksekspert Liv Monica Stubholt tror ikke land- og havoppdrett vil løse vekstproblemene. Det vil kun være et supplement til tradisjonell næring, sier hun.Arkivfoto: Helge Skodvin

Stubholt mener utviklingskonsesjoner har vært et blindspor

Havbruksekspert Liv Monica Stubholt mener oppdretterne har vært mer opptatt av å søke utviklingskonsesjoner enn å løse bærekraft-utfordringene.

- Oppdretterne har selv skylden for at det ikke er blitt mer generell vekst, sier jurist og partner i advokatfirmaet Selmer, Liv Monica Stubholt, og uttdyper: 

- I stedet for å jobbe med de store bærekraftsproblemene har næringen prioritert de kortsiktige løsningene med å søke utviklingskonsesjoner, sier Stubholt til Fiskeribladet. Hun jobber tett med næringen, og er svært opptatt av at bransjen får vilkår som bidrar til videre vekst.

Avsluttet runde

Den første runden med såkalte utviklingstillatelser er nå avsluttet, og fasiten viser at det er 11 prosjekter som har fått løyve. Totalt er det delt ut 68 tillatelser. Totalt utgjør dette 57.010 tonn med fisk.

I tillegg er åtte søknader vurdert innenfor ordningen. Her er det snakk om 77 ekstra tillatelser, eller 60.000 tonn laks. Dersom alle disse søknadene, som er vurdert innenfor ordningen også vil få tillatelse, er det snakk om en total vekst på om lag 120.000 tonn, eller om lag åtte prosent av dagens produksjon.

- Jeg er positiv til utviklings-konsesjonene. Det var et godt grep fra myndighetenes side, og jeg har forståelse for at mange har søkt konsesjon. Jeg tror også dette vil bidra til innovasjon i næringen, sier Stubholt. 

Utviklingskonsesjonene ble også for myndighetene et hvileskjær. De fikk ikke adressert de grunnleggende utfordringene på bærekraft

Liv Monica Stubholt, Havbruksekspert

Glemmer lusa

Til tross for at Stubholt generelt er positiv til ordningen, mener hun konsesjonene ikke har brakt næringen videre. Selskapene har etter hennes mening vært mer opptatt av å lage gode søknader, enn å jobbe med utfordringene de står midt i.

- Myndighetene ga klar tilbakemelding til sjømatnæringen at den hadde en bærekraft-utfordring, og at tildeling av nye konsesjoner ville være avhengig av at man løste dette. Når næringen heller prioriterte å skrive søknader, har utvinningstillatelsene mange måter blitt et blindspor, eller sidespor, sier Stubholt.

Målsetting og praksis harmonerer ikke

Hun mener nemlig en generell tildeling av nye konsesjoner er det aller viktigste.

- Det er et tankekors at myndighetene og de næringsvennlige partiene heier frem næringen, og setter veldig ambisiøse mål, men i praksis har for snever tildeling av nye konsesjoner som sikrer at vi når de samme målene de snakker om, sier hun.

zoomMYE TID: Stadion Laks/Lingalaks har søkt om utviklingstillatelser for konseptet «Stadionbasseng», men havbruksekspert Liv Monica Stubholt mener næringen har brukt for mye tid på å skrive søknader fremfor å jobbe med å løse bærekraftsproblemene,
MYE TID: Stadion Laks/Lingalaks har søkt om utviklingstillatelser for konseptet «Stadionbasseng», men havbruksekspert Liv Monica Stubholt mener næringen har brukt for mye tid på å skrive søknader fremfor å jobbe med å løse bærekraftsproblemene,

Oppdretter er ikke enig

Kristian Botnen, daglig leder i Lingalaks, som blant har søkt om 15 utviklingskonsesjoner gjennom selskapet Stadion Laks, er ikke enig med Stubholt i at næringen har brukt for mye tid på søknadene.

- Heller tvert imot. Flere burde brukt mer tid på søknadene. Da kunne kanskje flere fått konsesjon, sier han og fortsetter:

- Jeg tror det kunne vært brukt mer tid, uten at jeg har kjennskap til søknadene.

Botnen påpeker dessuten at flere har brukt eksterne selskaper til å få hjelp i søknadsprosessen, og at de dermed ikke har brukt så mye tid på dette.

- Jeg tror derfor ikke det har gått på bekostning av jobben med å få økt vekst for tradisjonell drift. Vi jobber hele tiden med å løse bærekraftsutfordringene i næringen, påpeker han.

Nye runde 

 Næringen og en del politikere har begynt å snakke om en ny runde med utviklingskonsesjoner, og blant annet har både Sp og Arbeiderpartiet tatt til orde for at de mindre og mellomstore selskapene må prioriteres. Dette er hun ikke nødvendigvis enig i.

- Jeg er veldig tilhenger av disse konsesjonene fordi jeg tror det bringer innovasjon, men jeg er mer opptatt av det store spørsmålet. Og det er hvordan vi kan få reell vekst med nye konsesjoner, sier Stubholt.

Utviklingskonsesjoner

  • Formålet med utviklingskonsesjoner er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som lakseoppdrettsnæringen står overfor
  • En utviklingskonsesjon kan gjøres om til en vanlig matfiskkonsesjon etter endt prosjektperiode.
  • Det skal betales et vederlag på 10 millioner kroner til staten for å gjøre den om til en matfiskkonsesjon.
  • Ordningen med utviklingskonsesjoner var i første omgang etablert som en prøveordning i to år. 
  • Søknadsfrist var 17. november 2017. 
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn en søknad. 
  • Søknadene behandles løpende. 
  • Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser. 

Adresserte ikke de grunnleggende utfordringene

I spørsmålet om de mindre selskapene må prioriteres ved neste korsvei, mener Botnen i Lingalaks at dette er noe som må vurderes.

zoomKristian Botnen, daglig leder i Lingalaks.
Kristian Botnen, daglig leder i Lingalaks.

- Vi ser jo at det kan være konkurransevridende å få en konsesjon langt billigere enn det å kjøpe en konsesjon, sier han

Stubholt mener dette burde skjedd parallelt med utviklingskonsesjonene, og næringen burde prioritert både de korte og lange målene. Det har hverken næringen eller myndighetene klart, understreker hun.

- Utviklingskonsesjonene ble også for myndighetene et hvileskjær. De fikk ikke adressert de grunnleggende utfordringene på bærekraft, sier hun.

Har ansvaret selv

Stubholt mener oppdretterne må gripe fatt i bærekraftsutfordringene på en helt annen måte enn de har gjort hittil.

Hun sammenligner sjømatnæringen med olje og gassnæringen, og påpeker at oljenæringen har akseptert mye strengere bærekraft-krav enn det sjømatnæringen har. Oppdretterne har derfor selv et ansvar for at det ikke er blitt høyere vekst generelt, mener hun.

- Næringen har et uforløst potensial i å samarbeide i hele verdikjeden, fra leverandører til produsenter, tjenesteyting og eksportører for å løse dette, påpeker hun.

Tror på kysten

Stubholt tror heller ikke land og havoppdrett vil løse problemene. Det vil kun være et supplement til tradisjonell næring, sier hun.

- Så det er ikke hav og land som skal redde næringen?

- Jeg tenker at det er den dominerende produksjonsformen vi har som vil dominere også i fremtiden, og oppdrett på land og havs kun vil være et supplement. Derfor må vi ha en politikk som sørger for reell vekst for den kystnære delen av bransjen, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken