Havforskningsinstituttet gjennomførte 29 hal på «Emilie Marie» i området utenfor Lindesnes. Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet gjennomførte 29 hal på «Emilie Marie» i området utenfor Lindesnes. Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet gjennomførte 29 hal på «Emilie Marie» i området utenfor Lindesnes. Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik/Havforskningsinstituttet

Rekefiskerne er redde for å miste sjøkreps. Nå sjekker de om en ny rist kan løse floken.

Nye krav til sorteringsrist i reketrål, kan gjøre at en viktig ekstrainntekt sorteres vekk. To forskningstokt har undersøkt en løsning på problemet.

Fra 1. januar i år ble det påbudt å bruke rist i reketrålen også for dem som fisker aller nærmest land. Målet er å unngå uønsket bifangst.

Kystrekefiskerne i Skagerrak og Nordsjøen er redde for at de skal miste en verdifull bifangst med det nye påbudet: Sjøkrepsen. 

Forskere ved Havforskningsinstituttet gjennomfører derfor tre forsøk i år med en åpning nederst i rista der krepsen kan gå gjennom og samles opp. 

Betydelig mer kreps

Fisker og reder Christoffer Svennes stilte båten «Eli R» til disposisjon for forskerne i to uker. Han syntes toktet gikk bra.

- Det er klart at vi ikke har fått noe svar ennå på hva forskerne fant ut, men ut fra det vi kunne se i oppsamlingsposene, gikk det riktig vei. Det var betydelig mer kreps i den med åpning. Det var vel noe mer bifangst, men ikke mye, sier Svennes.

zoomHer er rista rotert opp ned under innhaling med krepsespalte øverst og fiskeutslipp nederst.
Her er rista rotert opp ned under innhaling med krepsespalte øverst og fiskeutslipp nederst.

Ikke nok data

Havforskningsinstituttet gjennomførte lignende forsøk for seks år siden. Resultatene viste en betydelig økning i krepsefangsten, uten en signifikant økning i bifangsten av fisk. 

- Det har vært litt frem og tilbake om det var tilstrekkelig dokumentasjon i forsøket som ble gjort i 2013, sier forsker Terje Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. 

Dermed ble det bestemt at det skal gjennomføres nye forsøk som skal gi forvalterne et bedre grunnlag for å bestemme om de kan godta krepseåpning eller ikke. 

To av forsøkene ble utført i mars og april i år ut fra Hvaler og Lindesnes. Det siste blir gjennomført til høsten i Rogaland.

Sammenligner trålfangstene

Terje Jørgensen var med som toktleder i to uker på Hvaler-båten «Eli R». 

De fisket da med to identiske tråler der den ene hadde standardrist, mens den andre hadde rist med krepsespalte. 

- Så sammenligner vi fangstene i de to trålposene, for å se hvilken effekt krepsespalten har på bifangst, sier Jørgensen. 

Ristpåbudet er blant annet viktig for miljømerkingen av rekefisket

Fiskerist/Nordmørerista

  • I 1993 ble det innført påbud om bruk av sorteringsrist i fiske med reketrål nord for 62-graden, både i norsk og russisk økonomisk sone. 
  • 1. januar 2013 ble risten også påbudt i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen. 
  • Påbudet ble utvidet til også å gjelde for Nordsjøen med virkning fra 1. januar 2015 i norsk økonomisk sone. 
  • Fra 1. januar 2019 ble påbudet utvidet til å gjelde hele området sør for 62-graden, også innenfor 4 nautiske mil. Frem til 1. mai hadde kontrollmyndighetene en såkalt lempelig håndheving av påbudet. 

Generelt lite bifangst

Så langt har de allerede tatt langt flere hal enn i 2013 og har større geografisk spredning. I tillegg tester de bare ut én spaltebredde, ikke to som for seks år siden. Det gjør at de kan komme med sikrere slutninger om hvordan den spalten som testes fungerer. 

- Vi har ikke særlig spredning i dekning gjennom året, men vi får i alle fall en formening om hvorvidt det er geografiske forskjeller mellom øst og vest i Skagerrak, sier Jørgensen. 

Resultatene fra de to første toktene håper forskerne å komme med til høsten. Jørgensen kommer med en forsiktig antydning. 

- Hovedinntrykket er det generelt er lite bifangst, men litt mer i trålen med spalte i rista. Men jeg vil ikke si så mye om resultatene før vi har opparbeidet dataene. 

Lempelig håndheving

Fra 1. januar i år trådte påbudet om å bruke rist også innenfor 4 nautiske mil i Skagerrak og Nordsjøen i kraft. Før har det bare vært krav om å bruke en slik rist når det fiskes lenger enn 4 nautiske mil fra land.

Frem til 1. mai har det vært en lempelig håndheving fra kontrollmyndighetenes side, opplyser rådgiver Olav Kalvenes i utviklingsseksjonen til Fiskeridirektoratet.

- Det har vært en innkjøringsperiode, så folk skal få fatt i rista og produsentene skal få produsert nok til å dekke behovet, sier han til Tekfisk.

Foreløpig er det ikke lov med krepseåpning i disse.

zoom Posene tas om bord i «Eli R» ved Hvaler.
 Posene tas om bord i «Eli R» ved Hvaler.

Betydning for lønnsomheten

For Christoffer Svennes og kollegene hans på «Eli R» vil det ikke få noe å si hva direktoratet bestemmer. De fisker med rist uansett. 

- Men det er klart at om det blir lovlig med åpning og vi kan få mer kreps, vil det være veldig positivt for vår del også, sier han. 

Må smøre seg med tålmodighet

Olav Kalvenes i Fiskeridirektoratet forteller at en eventuell godkjenning av krepseåpning kun vil være aktuelt innenfor firemila. 

- Kravene utenfor er annerledes. Det har med bilaterale avtaler å gjøre og at det er en annen flåtegruppe som berøres. 

Når direktoratet vil kunne lande på å tillate eller forby krepseåpning, tør han ikke si noe om ennå. 

- Inntil videre må vi dessverre smøre oss med tålmodighet. Det er kjedelig å høre, spesielt for fiskerne, sier Kalvenes. 

zoomSelv om det er tillatt med oppsamlingspose i Skagerrak, vil det meste av sjøkrepsen gå ut gjennom de store maskene i posen.
Selv om det er tillatt med oppsamlingspose i Skagerrak, vil det meste av sjøkrepsen gå ut gjennom de store maskene i posen.
( VILKÅR )
 
Del saken