Hver eneste prikk er en havforskningsrobot. Seniorforsker Siv Lauvset ved Norce og Bjerknessenteret viser frem det globale robotnettverket på Christiekonferansen.Foto: Lars-Henrik Paarup Michelsen
Hver eneste prikk er en havforskningsrobot. Seniorforsker Siv Lauvset ved Norce og Bjerknessenteret viser frem det globale robotnettverket på Christiekonferansen.Foto: Lars-Henrik Paarup Michelsen
Hver eneste prikk er en havforskningsrobot. Seniorforsker Siv Lauvset ved Norce og Bjerknessenteret viser frem det globale robotnettverket på Christiekonferansen.Foto: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Nesten 4000 roboter leverer forskningsdata fra havet

I mai blir det satt ut ti nye norske roboter.

Robotene har vært havforskere siden 1999, og det er USA som har satt ut de fleste av dem. De leverer først og fremst data om temperatur og saltinnhold, som blant annet kan si noe om om temperaturstigningen i havet.

- Over tid har det blitt mer og mer interessante målinger du kan gjøre, med flere og flere sensorer på robotene, sier seniorforsker Siv Lauvset ved Norce og Bjerknessenteret til Tekfisk.

Ti norske roboter i sjøen i mai

På Christiekonferansen i Bergen i forrige uke fortalte hun om jobben robotene gjør i havet.

I fjor sommer ble tre norske havforskerroboter satt ut i sjøen, som en del av Argo-prosjektet. For to år siden kom meldingen at Havforskningsinstituttet får støtte fra Norges forskningsråd til å sette ut opp mot hundre slike målebøyer.

Bøyene måler blant annet temperatur, saltholdighet og trykk, og 15. mai begynner et tokt der ti nye Argo-bøyer skal settes ut.

- Målet er å få operasjonelle data fra havet. Robotene måler data hele tiden, og sender data til land i alle fall hver tiende dag. Dataene blir brukt i værvarslingsmodeller, havmodeller og til forskning. De sier noe om dynamikken i havstrømmene, forandring i temperatur over tid, PH og oksygen. Det er mange måter å bruke dataene på, sier Lauvset.

Argobøyene tar prøver på tusen meters dyp, og kommer opp til overflaten hver tiende dag for å sende fra seg informasjonen.

zoomPosisjonen til alle aktive Argo-roboter 2. mai i år.
Posisjonen til alle aktive Argo-roboter 2. mai i år.

Blir ikke hentet opp igjen

De ti som skal ut i mai skal ut i de dype havbassengene: Norskehavsbassenget, Lofotenbassenget og Grønlandshavet. Senere skal nye roboter settes ut i andre nordiske havområder, som Islandshavet og Barentshavet.

- Denne typen roboter er i havet til de dør, og blir sjelden hentet opp igjen. Vi håper at vi får i alle fall tre år ut av dem. Det finnes Argoer som har levd i fem år og mer, det kommer an på hvordan du bruker dem og hvor mye batteri det krever, sier forskeren. 

Hun legger til at forurensningen ved å la dem dø i havet er minimal, siden de blir laget av materialer som ikke er giftige eller biologisk aktive.

- Argoene er små. Om ett skip synker, er det flere ganger mer masse enn alle Argoer som noensinne er blitt satt ut, sier forskeren.

Robotene sier ikke noe om fiskebestander, men de gir data om tilstanden i havet og kan si noe om forholdene for fisken. 

- Det er folk som forsker på bruk av kamera til å se på plankton, og som kan analysere artssammenheng og biologisk mangfold. Problemet er batterikapasiteten. Kameraet krever mye batteri, og det er dyrt å overføre store datamengder til land via satellitt, sier Lauvset.

Nesten 4000 roboter

Hun tok en sjekk på hvor mange roboter det er i havet for litt over en uke siden. Da var antallet 3898.

- Robotene har gitt veldig mye informasjon om varmeinnholdet i havet. Det er viktig for havnivåstigning for eksempel og for å forstå klimaendringene. Mye av den globale oppvarmingen går i havet, sier Lauvset.

I tillegg har det vært roboter i Sørishavet, der det tidligere har vært gjort lite forskning.

- De har målt pH og næringsinnhold, blant annet, noe som har gitt mye informasjon om karbonopptaket i havet i sør. Det er lite skip der, og derfor lite data. Robotene har gitt voldsomt mange nye spørsmål om hva som skjer.

- Spørsmål, og ikke svar?

- De har gitt noen nye svar. Men vi lærer mye nytt, og det gir nye spørsmål.

( VILKÅR )
 
Del saken