KRANSVIK-MERDENE: «Bernt Oskar», en 36 og en halv meter lang snurrevadbåt, leverer levendefanget torsk ved merdene som rederiet disponerer utenfor Havøysund.Dronefoto: Eskild Johansen
KRANSVIK-MERDENE: «Bernt Oskar», en 36 og en halv meter lang snurrevadbåt, leverer levendefanget torsk ved merdene som rederiet disponerer utenfor Havøysund.Dronefoto: Eskild Johansen
KRANSVIK-MERDENE: «Bernt Oskar», en 36 og en halv meter lang snurrevadbåt, leverer levendefanget torsk ved merdene som rederiet disponerer utenfor Havøysund.Dronefoto: Eskild Johansen

Reder-brødrene på «Bernt Oskar» er ledende på levendefangst av torsk

I 2003 tok to brødre i et lite rederi fra Sørvågen et valg, de ville satse på levendefanget torsk. I dag har Kransvik-brødrene et av de største kystrederiene i Lofoten.

- Vi er nødt til å forlenge sesongene vesentlig om næringen skal kunne utvikle seg videre, og levendefanget torsk er en av nøklene til dette, mener Kristian Kransvik, skipper på snurrevadbåten «Bernt Oskar». 

Et særegent fiskeri

Sammen med sin bror Tor-Gunnar Kransvik, bygget han opp et av de største kystrederiene i Lofoten, basert på ei ordning som nå stadig flere ønsker å ta del i.

Brødrene ble pionerer i arbeidet med å utvikle et særegent fiskeri, som mange mener vil bli en viktig del av fremtiden for videreforedlingsindustrien, spesielt i Finnmark. 

Denne uken dro Fiskeribladet ut med «Bernt Oskar» for å ta en titt på levendefangst av torsk utenfor Vest-Finnmark. 

zoomSNURREVAD-REDER: Skipper og medeier i Kransvik-rederiet, Kristian Kransvik, opprinnelig fra Sørvågen og nå bosatt i Bodø. 
SNURREVAD-REDER: Skipper og medeier i Kransvik-rederiet, Kristian Kransvik, opprinnelig fra Sørvågen og nå bosatt i Bodø. 

Snurrevadens rike

Spredt fra Sørøya i vest og helt øst til Båtsfjord, lå ei flåte på rundt 40 snurrevadbåter den siste uka i april og fisket utenfor Finnmarkskysten. De fleste mindre båtene er enten ferdig med kvota, eller venter på at krabbefisket skal komme i gang. 

«Bernt Oskar», en 36,5 meter lang snurrevadbåt, er den tredje i rekken av båter med samme navn fra familierederiet fra Sørvågen. 

Det viktigste er at vi har gjensidig respekt for hverandre, både store og små båter, når vi møtes ute på feltet

Kristian Kransvik, snurrevadreder

- Vi gjør jo hva vi kan for å ikke gå i veien for de minste båtene, og i det er veldig sjeldent at det blir konflikter. Likevel lurer jeg på om det hadde vært noen fiskebruk igjen langs kysten om ikke snurrevadflåten hadde holdt dem i live, sier Kransvik. 

Æreskjelt brukstype

Sammen med flere snurrevadbåter fra Vest-Lofoten, lå også «Bernt Oskar» på Åfjordfeltet utenfor Røst og fisket på siste del av skreiinnsiget i april, da Røst-ordføreren tok tenning og klaget på snurrevadflåten under lofotfiske i et brev til partilederen sin. 

- Utfordringen med vår brukstype er, at siden vi ikke kan melde bruk til kystvakta slik garn og linen gjør, så kan vi heller ikke ta av egne områder i havet for snurrevadflåten, forklarer Kransvik. 

Mer avhengig av store kvanta

Ifølge ham er det tradisjonelt to plasser i havområdet rundt Røst som er akseptert som snurrevadfelt. 

- Både på Stavøyfeltet på innersida og Skomværfeltet på vestersida av Skomvær, har det ikke vært fisk i år. Det var på Åfjordfeltet at fisken sto i april, forteller Kransvik. 

Han understreker at også fiskeindustrien på Røst med årene er blitt stadig mer avhengig av de store kvantaene som snurrevadflåten bringer på land og spesielt siden de satser på mer levendefisk. 

- John Greger på Røst kjøpte i hvert fall flere hundre tonn skrei fra de to-tre snurrevadbåter som lå der i midten av april, forteller Kransvik. 

Industrisamarbeid i Havøysund

Men i Havøysund er de i hvert fall ønsket velkommen. Helt siden 2003 har Kransvik-brødrene levert levendefanget torsk i merder hos Tobø Fisk i Havøysund. Nesten helt fra starten i 1997, da Tor Bjarne Stabell etablerte hjørnesteinsbedriften, har brødrene hatt et omfattende samarbeid med sjømatprodusenten med faste leveranser.

- Vi kom hit første gang i mars 1998, og har siden den gang primært fisket her ute etter lofotfisket. For at noe slikt skal fungere over så mange år, er man avhengig av gjensidig tillit og samarbeid, mener Kransvik. 

Etablerer seg i Vågan

Den største prøvelsen for samarbeidet var vinteren 2008 da markedet kollapset i Europa, og prisene fulgte etter. 

- Da fikk vi nok tilbake fordi vi hadde valgt å være lojal mot et fiskemottak i alle disse årene, forteller Kransvik. 

I 2013, etter en pause fra 2008, satte Tobø Fisk og det tidligere Sørvågen-rederiet i gang igjen med levendelagringsprosjektet. 

Nå er rederiet i ferd med å flytte fra kommunen, og reetablere seg i Vågan. 

Man må ha akkurat passe med fisk i nota, for å unngå at fisken stryker med

Kristian Kransvik, snurrevadreder

Utstrakt samarbeid

Når fisken er levert, så er det fiskemottaket som har ansvaret for både foring og slakting. 

- Vi teller fisken som pumpes over merdekanten, og ganger det opp med ei snittvekt. Så får vi et foreløpig tall vi kan melde inn til råfisklaget, forteller han. 

Ordningen sikrer da at 70 prosent av salgssummen blir utbetalt med en gang, og resten når fiskeoppkjøper etter 12 til 20 uker tar ut fisken og slaktevekten på fisken blir klar. 

zoomPUMPES OM BORD: Når fisken går i nota, står mannskapet klar til å sortere ut den fisken som ikke er levedyktig i merder, fra levendefisk, etter hvert som fisken pumpes om bord. Latech AS fra Moskenes har levert sorteringssystem og sløyelinjer til både «Bernt Oskar» og den nye båten som nå er under bygging i Danmark.
PUMPES OM BORD: Når fisken går i nota, står mannskapet klar til å sortere ut den fisken som ikke er levedyktig i merder, fra levendefisk, etter hvert som fisken pumpes om bord. Latech AS fra Moskenes har levert sorteringssystem og sløyelinjer til både «Bernt Oskar» og den nye båten som nå er under bygging i Danmark.

Kampen mot «dødsfisken»

Når nota settes i havet, så har man aldri helt garanti for hvor mye fisk man får i nota. Dette er også en av de store tekniske utfordringene med fangst av levende torsk. Får man for mye i posen, så vil torsken dø av trykket, som i en vanlig snurrevadfangst, før den kommer i båten. 

- Man må ha akkurat passe med fisk i nota, for å unngå at fisken stryker med. Her er det nok mye å hente på selve nota, og utslippsnot ville kanskje kunne bedre overlevelsesprosenten, men da får man ofte andre utfordringer, forteller Kransvik. 

zoomRoald (f.v.) Espen, John og Lukaz bløgger den fisken som ikke skal leveres som levendefangst nede i fabrikken. Sløyelinjer er levert av Latech As og Øystein Larsen fra Sørvågen.
Roald (f.v.) Espen, John og Lukaz bløgger den fisken som ikke skal leveres som levendefangst nede i fabrikken. Sløyelinjer er levert av Latech As og Øystein Larsen fra Sørvågen.

Går glipp av kvotebonus

Den fisken som ikke er levedyktig i merdene, er fisk som Kransvik da må levere på vanlig vis. Det betyr at man går glipp av den viktige kvotebonusen på 40 prosent som gjør levendefangstordningen så lukrativt for båtene som satser aktiv på den. Like fullt, etter 15. april, får man en egen bonusordning på denne fisken på 10 prosent som øker til 30 prosent i midten av juli. 

Eksempel på kvotebonus:

  • Hvis Kransvik får en fangst på totalt 5000 kilo torsk, der 4000 kilo torsk er levende, så vil kvotebonus på 40 prosent for levendefangst føre til 1600 kilo torsk kan trekkes av på sluttseddelen. 
  • Av de resterende 1000 kilo med fisk som ikke er levedyktig i merder, vil man etter 15. april kunne skrive av 100 kilo av totalfangsten på sluttseddelen, via den såkalte ferskfiskordningen- som øker til 30 prosent i juli. På en slik fangst, vil dermed Kransvik kunne fiske 1700 kilo ekstra, noe som vil gi et kvotetillegg på 45 prosent. 
  • For ferskfiskordningen så vil også kvantum av hyse og sei regnes inn, slik at 1000 kilo tilleggs fangst med hyse og sei, vil gi 100 kilo ekstra torskekvote. 

- Et godt kast bør medføre at bare 20-25 prosent av fisken i nota ansees som ikke levedyktig. Denne fisken vil i tillegg kun gi en bonus på mellom 10 og 30 prosent, forteller Kransvik. 

Fra og med 15. april er kvotetillegget på fersk levert fisk 10 prosent på ukebasis. Kvotetillegget øker til 30 prosent fra 15. juli. 

zoomTELLER FISK: Kristian Kransvik, teller fisk med et telleverk i lommen, etter hvert som den pumpes fra båten og over i merdene utenfor Havøysund. En spesiell teknikk ved å studere øynene på torsken, blir brukt av mannskapet under sorteringen, for å avgjøre om torsken er levedyktig nok til å bli satt i merdene.
TELLER FISK: Kristian Kransvik, teller fisk med et telleverk i lommen, etter hvert som den pumpes fra båten og over i merdene utenfor Havøysund. En spesiell teknikk ved å studere øynene på torsken, blir brukt av mannskapet under sorteringen, for å avgjøre om torsken er levedyktig nok til å bli satt i merdene.

Viktig for landindustrien

16.840 tonn er i år satt av til bonus i ferskfiskordningen og 3000 tonn torsk var satt av til kvotebonusen for levendelagret torsk. I år var startdatoen satt til 4. mars for levendefiske-ordningen. Kransvik mener den sene oppstarten er avgjørende for at ordningen skal ha positiv effekt for landindustrien.

- Før så gjaldt ordningen allerede fra januar. Men det gjorde ingenting for å forskyve sesongen for landindustrien, forteller Kransvik. 

zoomTORSK I MERDER: Levendefanget torsk ved Kransvik-merdene utenfor Havøysund.
TORSK I MERDER: Levendefanget torsk ved Kransvik-merdene utenfor Havøysund.

Fersk fisk på høsten

I år har myndighetene forlenget tiden man får lov å ha torsk i merdene fra 12 til 20 uker. For å ha torsken stående enda lengre, trenger man oppdrettskonsesjoner. Kransvik tror ordningen kan gi landindustrien en ny giv og Norge en strategisk fordel i markedet. 

Levendelagret fisk fangstet til nå i 2019: 

Til nå i år er 6.060 tonn torsk, ifølge Norges Råfisklag, rapportert på fangstseddelen etter overføring til lagringsmerd. Av dette er vel 1.400 tonn allerede omsatt. Til sammen 23. båter står for alle disse leveransene fra Båtsfjord i øst, Værøy i vest og Helligvær i sør. 

- Nå får vi strekket ut sesongen mer, og folk kan stå i arbeid i videreforedlingen også mot høsten. Det betyr mer folk i arbeid på land, og høyere priser i et marked som vil få tilgang på torsk hele høsten og ikke bare på våren, mener Kransvik.

Snart ferdig med ny båt

Til sommeren skal den 43-meter lange nybygget «Knut Olav» stå ferdig, som skal erstatte «Kransvik Jr». Den nye båten vil bli registeret i Vågan, dit Tor-Gunnar Kransvik har flyttet med sin familie. Kristian Kransvik mener den nye båten vil gi rederiet enda bedre forutsetninger for å drive med levendefangst av torsk. 

- Vi vil uten tvil satse enda mer på levendefangst i årene som kommer, og når nybåten er klar, forteller Kransvik.

zoomPÅ SONA: «Bernt Oskar» fikk godt med fisk siste uka i april, nesten fire nautiske mil utenfor grunnlinja ved fiskefeltet Sonen. Fiskefeltene ligger rett utenfor Gjesværsttappan og Nordkapp. 
PÅ SONA: «Bernt Oskar» fikk godt med fisk siste uka i april, nesten fire nautiske mil utenfor grunnlinja ved fiskefeltet Sonen. Fiskefeltene ligger rett utenfor Gjesværsttappan og Nordkapp. 
( VILKÅR )
 
Del saken