Trond Henriksen, leder for strategi og teknologi i Atea på et seminar om digitalisering.Foto: Camilla Aadland
Trond Henriksen, leder for strategi og teknologi i Atea på et seminar om digitalisering.Foto: Camilla Aadland
Trond Henriksen, leder for strategi og teknologi i Atea på et seminar om digitalisering.Foto: Camilla Aadland

- Mye må på plass før oppdretterne kan ta i bruk kunstig intelligens

Fôring av fisken vil være noe av det første som kan gjøres gjennom kunstig intelligens, tror Trond Henriksen, leder for strategi og teknologi i Atea.

Kan kunstig intelligens overta røkterens oppgaver, spør han, og sier selv:

- Svaret er egentlig ja, men det er ikke så enkelt. En del ting må på plass før du kan ta i bruk kunstig intelligens.

Fôring først

Sammen med Sjømatbedriftene inviterte Atea torsdag til seminar om digitalisering i havbruksnæringen. 

Henriksen understreker at digitalisering ikke kommer av seg selv, det krever en innsats av bedriftene.

- Det er som å skifte motorene på et fly mens det er i luften, sier Henriksen. 

Kunstig intelligens brukes for å beskrive datamaskiner med evne til å resonnere, utføre oppgaver automatisk og lære av egne erfaring, ifølge ham.

Han tror det er innen fôring at det er mest nærliggende at kunstig intelligens kan overta oppgaver ved merdene. 

- Men da gjelder det å ha kontroll på det du har av systemer og data.

En ryddejobb

Henriksen viser til et stort oppdrettsselskap som har 90 ulike datasystemer, og mener det må ryddes opp i på veien mot digitalisering.

En slik ryddejobb er Mowi, som tidligere het Marine Harvest, i gang med

- Vi har så mange systemer, noe av det vi bruker mest tid på nå, er å rydde i dette. Vi har data, men sliter med å omsette det til informasjon vi kan bruke når vi skal ta beslutninger, sa IT-sjef Arnt Mjøen i Marine Harvest i fjor høst.

Må eie dataene

Atea-lederen mener at mange oppdrettsselskaper er flinke til å samle inn data gjennom ulike sensorer, men at de ikke er gode nok til å ta i bruk dataene. 

Henriksen er opptatt av at oppdrettsselskapene må sikre seg tilgang og eierskap til egne data. Ifølge ham er ikke alle leverandører like villig til å gi dem fra seg. 

- Pass på at det står i kontrakten at dere eier dataene som produseres og at dere bestemmer når dere har tilgang og hva dere skal bruke dem til, er hans oppfordring til oppdretterne. 

Rapporter i Excel

Henriksen tror enkeltoppgaver ute ved merdene kan automatiseres.

- Men for at det skal skje, må man få orden på strukturen mellom informasjonskilden og applikasjonen som skal brukes, sier han.

For å få god bruk av dataene, må man ha både infrastruktur og en plattform på plass, understreker Atea-lederen. 

- Jeg har en kunde som bruker to dager i uken på å produsere rapporter. Han henter data fra ulike kilder, og setter dem sammen i Excel. Det er en uholdbar måte å jobbe på, spesielt når man vet at det går an å automatisere mye, sier Henriksen.  

Basert på erfaring

For å få til automatiserte prosesser gjennom kunstig intelligens, er man avhengig av store mengder data. 

- I dag er det mange data forskjellige steder, men oppdretterne må få løftet dataene opp i en plattform som gjør at de kan bearbeides. I dag er det mye erfaringsbasert drift i oppdrettsselskapene, sier Henriksen. 

Det samme snakket Dag Sletmo om i en podkast i fjor sommer. Den kan du høre her:

18. juni har vi live podkast på Verftet i Bergen, der digitalisering i havbruk er ett av temaene. Her kan du lese mer og melde deg på

( VILKÅR )
 
Del saken