fra forskningen
Seksjonen «Fra forskningen» består av artikler skrevet av ansatte ved en av de norske forskningsinstitusjonene.
Bildene viser en normal og en deformert fiskelarve. Den deformerte larven skiller seg fra den normale fordi den er kortere. Den har også kranie-, kjeve- og ryggradsdeformiteter, og både plommesekk- og hjerteødem.Foto: Bjørn Henrik Hansen, SINTEF Ocean
Bildene viser en normal og en deformert fiskelarve. Den deformerte larven skiller seg fra den normale fordi den er kortere. Den har også kranie-, kjeve- og ryggradsdeformiteter, og både plommesekk- og hjerteødem.Foto: Bjørn Henrik Hansen, SINTEF Ocean
Bildene viser en normal og en deformert fiskelarve. Den deformerte larven skiller seg fra den normale fordi den er kortere. Den har også kranie-, kjeve- og ryggradsdeformiteter, og både plommesekk- og hjerteødem.Foto: Bjørn Henrik Hansen, SINTEF Ocean
fra forskningen
Seksjonen «Fra forskningen» består av artikler skrevet av ansatte ved en av de norske forskningsinstitusjonene.

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.

- Dette er svært nyttig på lab og vil spare oss for mange forskertimer. Enda viktigere blir det ute i felt og på oppdrettsanlegg hvor det kan gi en sanntidsoppdatering av fiskeyngelens vekst, uttaler SINTEF-forskerne bak den nye teknologien.

Egenutviklet kamera

De har koblet tilgjengelig programvare sammen med et egenutviklet undervannsmikroskopisk kamera kalt SilCam. Nå kan de ta bilder og analysere dem lynraskt.

- Med systemet vil vi også kunne finne mønstre fra data som er vanskelig for mennesker å oppdage, sier forsker Emlyn Davies ved SINTEF Ocean.

Sammen med SINTEF-forsker Bjarne Kvæstad har han trent opp systemet til å se på hvordan fiskelarver reagerer på miljøpåvirkning.

- Vi har lagt inn mål av friske fiskelarver og eksempler fra forsøk gjennomført på lab hvor de ble utsatt for miljøgifter, sier Kvæstad.

Ved å ta mål av fiskelarvene kan forskerne se om de er normale eller deformerte.

Sparer mye tid

Tidligere måtte denne prosessen gjøres manuelt, og det tok gjerne 10-15 minutter per larve, men med det nye systemet kan analysen gjøres på kun 2-3 sekunder.

- En prosjektleder sparte prosjektet sitt for rundt 150 forskertimer da han nylig skulle analysere 750 bilder av fiskelarver. Pc-en gjorde analysejobben i løpet av en halvtime. Det kan også nevnes at det her er snakk om dørgende kjedelig arbeid, som dessuten krever ekspertise, sier Kvæstad.

Systemet gjør det mye enklere å gå igjennom mye data på kort tid, og kan føre til at man får gjennomført forskning som ellers ville blitt for ressurskrevende.

Flere bruksområder

- Hittil har vi testet ut det nye systemet på fiskelarver, men vi ser for oss at det også kan brukes på andre ulike marine arter, som hoppekreps og børstemark, forteller Davies.

Systemet har så langt blitt brukt i lab, men forskerne mener det egner seg vel så godt ute i felt hvor det kan ha stor betydning for kunnskap og forvaltning av havet, i tillegg til utviklingen av landbasert oppdrett.

- Dette kan brukes til sanntidsmåling av yngelvekst i yngelanlegg, og når vi får montert det på autonome farkoster kan vi kartlegge informasjon i havet om alt fra fiskeegg og fytoplankton til mikroplast, sier forskningsleder ved SINTEF Ocean Atle Kleven.

Forskerne har også et mål om å automatisere systemet slik at det etter hvert kan benyttes til miljøovervåkning, for eksempel ved oljeutslipp.

Denne artikkelen ble først publisert hos Gemini, NTNU og Sintefs forskningsmagasin.

( VILKÅR )
 
Del saken