Flere restauranter i Norge skal være interesserte i å kjøpe rekene Happy Prawns har planer om å oppdrette i år.Foto: Happy Prawns
Flere restauranter i Norge skal være interesserte i å kjøpe rekene Happy Prawns har planer om å oppdrette i år.Foto: Happy Prawns
Flere restauranter i Norge skal være interesserte i å kjøpe rekene Happy Prawns har planer om å oppdrette i år.Foto: Happy Prawns

Happy Prawns er snart klar for å oppdrette tropiske reker i Norge

Gründerselskapet flytter inn i nye lokaler. Nå venter de på tillatelse til å starte nytt pilotanlegg.

Happy Prawns har søkt konsesjon for oppdrett av 300 kilo tropiske kongereker.

Planen er å få på plass det som skal være Norges første kommersielle landbaserte tropiske oppdrettsanlegg for oppdrett av kongereker.

Fra RAS til biofloc

I to år har daglig leder Magnar Hansen testet utstyr og teknologi i det første pilotanlegget i Hillevåg. Det første året prøvde han ut oppdrett i et resirkuleringsanlegg, et såkalt RAS-anlegg. 

- Det fungerte for så vidt greit nok, men det krever store volum med vann. For å få best mulig avkastning på en tropisk art og for å unngå utslipp, måtte jeg sette meg inn i biofloc-teknologien, sier Hansen til Tekfisk.

Mye brukt i USA

Biofloc går ut på at vannet i de lukkede karene tilsettes bakterier. Bakteriene gjør om fôrrester og avføring til næring, slik at rekene alltid har tilgang på mat. Det reduserer også fôr-bruken. Hansen sier at det ikke skal være noe utslipp fra anlegget. 

 - I et RAS-anlegg er det mye utskifting av vann, men det har du ikke med biofloc, sier han. 

Ifølge Hansen er ikke denne teknologien brukt mye i Norge, men mye i USA.

- Rekene trives bedre, vokser fortere og kan gå tettere, så du har mer volum per liter. 

zoomGründerselskapet Happy Prawns flytter inn i disse lokalene. I de 400 kvadratmeter store lokalene i Sirevåg skal Happy Prawns ha 18 tanker i ulike størrelser. I alt krever anlegget 17.000-18.000 liter vann.
Gründerselskapet Happy Prawns flytter inn i disse lokalene. I de 400 kvadratmeter store lokalene i Sirevåg skal Happy Prawns ha 18 tanker i ulike størrelser. I alt krever anlegget 17.000-18.000 liter vann.

30-50 kilo i år

Magnar Hansen har søkt om å produsere 300 kilo reker i år. Det er et godt stykke unna planene om 16 anlegg som skal produsere 25 tonn i året. 

Hansen ser dessuten ikke for seg å produsere mer enn mellom 30 og 50 kilo i år.

- Vi har nedskalert litt. Det viktigste er å komme seg på markedet. Det holder plenty med 30 kilo i første omgang, sier han. 

Vannamei-reker

I første omgang vil Happy Prawns oppdrette arten Vannamei. 

Det er en rekeart som både fiskes og oppdrettes. 

I Asia har oppdrett av denne arten hatt en voldsom vekst etter 2000.

Den blir 20-23 centimeter lang. 

I vill tilstand lever den på den amerikanske stillehavskysten fra Sonora i Mexico til Tumbes i Peru i områder der vanntemperaturen er over 20 grader hele året.

Kilde: Wikipedia

Stort potensial

Søknaden er sendt til Fylkeskommunen i Rogaland. Der venter de nå på tilbakemelding fra Hå kommune, Mattilsynet og Fylkesmannen i Rogaland. Hansen opplyser at signalene fra kommunen er positive.

- Vi går spent rundt og venter på en dom.

- Hvorfor satser du på tropiske reker i Norge?

- Vi kommer jo til å få mangel på mat etter hvert. Personlig tror jeg landbasertprodusert sjømat vil komme for fullt. Vi har et potensial for å bli en viktig aktør der. 

zoomGründer og daglig leder Magnar Hansen i Happy Prawns.
Gründer og daglig leder Magnar Hansen i Happy Prawns.

Nye lokaler

I disse dager flyttes alt av utstyr fra de gamle lokalene i Hillevåg i Stavanger til det gamle rekepakkeriet i Sirevåg, seks mil lenger sør. Grunnen er at selskapet ikke får godkjent konsesjon for salg i lokalene de er i i dag.

Lokalet i Sirevåg er fire ganger så stort og har alle tekniske løsninger på plass for kommersiell produksjon, opplyser Hansen.

Han startet med et 1000 liters kar og skalerte opp til 9000 liter. I de nye lokalene har de et anlegg på 15.000 liter.

Sju aksjonærer

Denne delen av prosjektet skal vare ut 2019, og Hansen har et budsjett som er «skåret inn til beinet». Nylig fikk han med seg tre nye aksjonærer. 

- Vi har hatt folk som har vært interesserte i å være med i en tidlig fase med risikokapital. Nå har vi sju totalt.

Årets prosjekt er et mellomsteg før de skal bygge det store anlegget. 

- Når eller hvis vi får konsesjon, så håper vi at byggingen er i gang når året starter. Da kan vi være i gang til mai 2020. Det er målet, sier Hansen. 

zoomKongerekene får kommersielt fôr, men også grønnsaker som spinat og erter.
Kongerekene får kommersielt fôr, men også grønnsaker som spinat og erter.

Dyr reke

Gründeren opplyser at han allerede har kjøpere til de 30 kiloene de håper å produsere i år. 

- Vi har ikke skrevet kontrakt på det, men jeg har flere restauranter som er veldig interesserte, sier han.

For Hansen er det viktig at rekene hans når det riktige markedet. 

- Denne reka får du ikke på Kiwi eller Rema. Den er i topp high end-markedet. Det må den nesten være, for det er en dyr reke å produsere. 

Eget fôr

Foruten å prøve ut kommersielt fôr, har Hansen testet ut en grønn diett. Rekene har blant annet fått rå poteter, erter, spinat og hvitløk.

- De elsker det. Du får ikke grønnere reker, sier gründeren.

De er likevel nødt til å bruke kommersielt fôr, for grønnsakene gir ikke god nok vekst. Rekene må ha mer proteiner.

- De proteinene finnes i tang og tare, så målet er etter hvert å lage et eget fôr der det er den store proteinkilden, og så blander vi inn andre grønnsaker. Men det må bli litt frem i tid.

( VILKÅR )
 
Del saken