Endrede vanntemperaturer kan påvirke geografisk fordeling og forutsetninger for vekst og produksjon i havbruksnæringa.Arkivfoto: Joar Grindheim
Endrede vanntemperaturer kan påvirke geografisk fordeling og forutsetninger for vekst og produksjon i havbruksnæringa.Arkivfoto: Joar Grindheim
Endrede vanntemperaturer kan påvirke geografisk fordeling og forutsetninger for vekst og produksjon i havbruksnæringa.Arkivfoto: Joar Grindheim

Havbruksnæringa bør prøve å forstå klimarisikoen

Klimaendringene vil bety endringer både i praktisk drift og politiske rammebetingelser - hva vil dette bety for havbruksnæringa?

Denne vinteren har titusener av ungdommer over hele Europa skulket skolen for å demonstrere mot manglende tiltak mot klimaendringene. Dette er framtidas forbrukere, velgere og medarbeidere som uttrykker bekymring for framtida. 

Uansett hvilken rolle man selv har overfor klimaendringene, bør ungdommenes reaksjoner være motivasjon til å tenke gjennom egen posisjon og risiko ved de endringene som kan komme.

Jørund S. Larsen

  • Er prosjektkoordinator i NCE Aquatech Cluster og Senior Manager i BDO AS.
  • NCE Aquatech Cluster er en av verdens største næringsklynger for leverandører til oppdrettsnæringen.
  • Klyngen fikk NCE-status i 2016, og bygger på arbeidet i de to tidligere Arena-prosjektene Teknologi akvARENA og Smart Water Cluster.
  • Mer enn 100 bedrifter og organisasjoner er medlemmer

Varmere, våtere og villere

Vi kjenner ikke fullt ut konsekvensene av hverken klimaendringene i seg selv, eller de endringene i politikk og teknologiutvikling de vil medføre. Vi står dermed ovenfor en klimarisiko. 

For en næring med så store framtidsmuligheter som havbruksnæringa er det viktig å forsøke å forstå denne risikoen, og hvordan man best mulig kan håndtere de endringene som vil komme. Regjeringens klimarisikoutvalg kom med sin rapport i desember 2018 (NOU 2018/17). 

Denne oppsummerer en virkelighet der befolkningsvekst og økonomisk utvikling basert på fossil energi har gitt økte utslipp av klimagasser. Dette påvirker jordens klima og økosystemer. 

Noen geografiske områder vil trolig oppleve en kombinasjon av reduserte nedbørsmengder og kraftig oppvarming, mens andre vil oppleve mer og sterkere nedbør. Hyppigheten og styrken av ekstreme vær- og klimahendelser vil øke. For Norges vedkommende oppsummeres det enkelt at klimaet i framtiden ser ut til å bli varmere, våtere og villere.

Endrede forhold i sjøen

Hvordan vil disse endringene kunne påvirke havbruksnæringa? De direkte virkningene vil åpenbart være knyttet til at endrede vanntemperaturer påvirker geografisk fordeling og forutsetninger for vekst og produksjon. 

Endrede nedbørsforhold vil kunne påvirke vanntilgang i settefiskanlegg. Mer ekstremvær vil kunne påvirke arbeidsforhold, driftsoperasjoner, nødvendig teknologi og lokalisering av anlegg.

Endrede politiske rammebetingelser

Mer komplisert er det å forsøke å se for seg de mer indirekte og internasjonale konsekvensene av klimaendringene. 

Optimistisk kan man argumentere for at fisk i seg selv er klimavennlig mat, og at etterspørselen etter norsk laks dermed vil øke. Et mer pessimistisk og kanskje ytterliggående scenario er at de direkte effektene av klimaendringene blir så alvorlige at de dramatisk svekker politisk stabilitet og økonomisk utvikling i viktige markeder. 

Mer sikkert er det at bestrebelsene mot et lavutslippssamfunn vil medføre betydelige endringer i både politikk, rammebetingelser og markedspreferanser. 

En rendyrket eksportnæring som havbruksnæringa er svært avhengig av transport over store avstander. Det vil vel ikke være overraskende om økende klimabevissthet hos ungdom, som også etter hvert også blir politiske ledere, medfører endrede rammebetingelser og økte kostnader knyttet til både lastebil- og flytransport. 

Nye transportalternativer haster

Det kan derfor haste mer enn vi har tatt inn over oss å utvikle transportalternativer for store mengder norsk fisk. 

Selv om det kanskje ikke kommer regelverk som direkte påvirker hvor ulike markeder får maten sin fra, ser man allerede forbrukertrender som tyder på økt bevissthet rundt kortreist og mer klimavennlig mat. 

Markedsadgang kan også begrenses med andre begrunnelser enn det vi har sett tidligere. Dette er trender som kan bli så kraftige at de påvirker markedsmulighetene for norsk fisk. Klimapolitikk og rammevilkår påvirker også teknologiutvikling, konkurransekraft og investeringsvilje. 

Det er dermed ikke sikkert at det i framtiden hovedsakelig vil være mangel på tilbudsvekst fra Norge som vil være den viktigste driveren for at ny teknologi brukes for å produsere laks nærmere markedene.

Vil ikke være pragmatiske

Det er i alle fall ganske sikkert at ungdommene som nå tar til gatene ikke syns at de spørsmålene som diskuteres mest internt bransjen er de viktigste for framtida. 

Norske særavgifter, en noe vikarierende diskusjon rundt kvalitetsforskriften eller det stadig gjentatte spørsmålet hvorvidt veksten i norsk lakseproduksjon vil skje på land eller sjø, svarer i liten grad på hvordan man håndterer de globale konsekvensene av klimaendringene. 

Det er heller ikke å forvente at en generasjon som kan måtte betale for tidligere generasjoners klimasynder vil være veldig pragmatiske i andre spørsmål knyttet miljømessig bærekraft. Dette vil gjelde enten de skal velge middagsmat, gå til stemmeurnene eller velge framtidig karrierevei.

( VILKÅR )
 
Del saken