Fiskehåndteringsleverandøren Cflow på Sula utenfor Ålesund utvikler utstyr og teknologi for å oppdrette kråkeboller. Biolog Frida Thyri Segafredo røkter kråkebollene noen minutter annenhver dag.Foto: Kjersti Kvile
Fiskehåndteringsleverandøren Cflow på Sula utenfor Ålesund utvikler utstyr og teknologi for å oppdrette kråkeboller. Biolog Frida Thyri Segafredo røkter kråkebollene noen minutter annenhver dag.Foto: Kjersti Kvile
Fiskehåndteringsleverandøren Cflow på Sula utenfor Ålesund utvikler utstyr og teknologi for å oppdrette kråkeboller. Biolog Frida Thyri Segafredo røkter kråkebollene noen minutter annenhver dag.Foto: Kjersti Kvile

Ny teknologi skal gjøre det enkelt å oppdrette kråkeboller

Interessen for teknologien som fôrer opp villfisket kråkebolle er stor i utlandet.

I fjor høst fjernet forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) 1300 kråkeboller i et eksperiment for å få tareskogen tilbake i Troms. Noen av disse kråkebollene har havnet i kar hos utstyrsleverandøren Cflow i Sula utenfor Ålesund. De samarbeider med kråkebolleselskapet Urchinomics om å utvikle teknologi for å fôre opp villfangede kråkeboller.

På kaia utenfor produksjonslokalene deres står en konteiner, og i den et plastkar med seks kasser i der det sildrer vann i en jevn strøm.

- Oppsettet ser enkelt ut, sier biolog Birgitte Refsnes i Cflow. - Men det har tatt oss to år.

Det har vært en jobb, særlig å finne den beste vanntilstrømningen. Renner vannet for fort, blir bollene stressa, får ikke nok oksygen og vokser dårlig. I verste fall kan de bli utslitt og dø.

Lite og enkelt

Frem til september i fjor testet de teknologien uten dyr, men da fikk de endelig alle tillatelser på plass. Karene kan stables i stativ i høyden og er lite plasskrevende.

- Poenget er at du skal kunne feite opp villfanget kråkebolle med lite og enkelt utstyr, slik at den får kommersiell verdi, sier Frida Thyri Segafredo, den andre biologen i Cflow.

Det er hun som er røkter. Nå bruker hun tre minutter annenhver dag på å røkte karene. Til sammenligning brukte hun 45 minutter hver dag i begynnelsen. Alarm har de også, i tilfelle noe skulle gå galt med vannkvalitet eller oksygentilgang. 

zoomCflow er ferdig med prototypetestingen og har startet kommersiell produksjon av slike anlegg.
Cflow er ferdig med prototypetestingen og har startet kommersiell produksjon av slike anlegg.

Utenlandsk interesse

Fisket etter vill kråkebolle er begrenset. Klarer man å levere kråkeboller utenom fiskesesongen, kan det være gode penger å tjene.

- Målet er at oppdrettere verden rundt, spesielt der man sliter med overpopulasjon i naturen, kan få en enkel og brukervennlig metode til å produsere mat av kråkeboller som ellers er et skadedyr, sier Segafredo.

De har interesserte kunder både i Japan, Canada og New Zealand samt noen få i Norge.

Seks kar er solgt til University of California i San Francisco, der de skal brukes i forbindelse med forsøk med tareskog.

zoom- Markedet er overraskende stort for kråkebolle. Og man kan utnytte areal i høyden i oppdrettet, sier Frida Thyri Segafredo, biolog i Cflow. 
- Markedet er overraskende stort for kråkebolle. Og man kan utnytte areal i høyden i oppdrettet, sier Frida Thyri Segafredo, biolog i Cflow. 

Stort potensial

Det er ikke utviklingen av denne type teknologi som gir mest inntekter, innrømmer markedsdirektør Gunnar Hoff i Cflow.

Selskapet har vokst seg store på utvikling av utstyr til brønnbåter og fiskebåter.

På den annen side er det «vanvittig lærerikt», og Hoff har tro på at det ligger et potensial i oppdrett av andre typer arter for Cflow som en fiskehåndteringsleverandør.

- Vi tror konseptet kan brukes til ulike typer skjell, sjøpølse og kanskje også flyndrefisker. Det blir neste steg. 

zoomGunnar Hoff, markedsdirektør i fiskehåndteringsleverandøren Cflow.
Gunnar Hoff, markedsdirektør i fiskehåndteringsleverandøren Cflow.

Big in Japan

Målet er å industrialisere slike løsninger som kan utnytte gulvareal og sørge for produksjon av store volum med liten bemanning.

- Det er jo et enormt volum som produseres av denne typen mat utenfor Norge. I Japan spiser de jo tonnevis med kråkeboller i året. Det er jo big business der, sier Hoff.

Han setter pris på miljøperspektivet.

- En ting er at du kan tjene penger på det, men kråkeboller er et forurensningsproblem. Hvis du hadde tatt den ørkenen som kråkeboller lager i sjø, og putter den på land, ville du fått et mye større ramaskrik enn det det er.

Nok å ta av

Norsk institutt for vannforskning (Niva) anslo for ni år siden at det er 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten. På grunn av klimaendringer og større mengder kongekrabbe har antallet sunket, uten at forskerne har gjort noe nytt anslag. 

Seniorforsker Hartvig Christie er imidlertid ikke redd for at man skal slippe opp for kråkebolle. 

- Kystlinjen vår er to og en halv gang rundt ekvator. Delen som er dominert av kråkebolle er kanskje halvparten av det. Det er såpass mye at vi skal holde på en del år før vi tømmer havet for kråkebolle, sier han, og legger til at han tror det er gode muligheter for både å få mer tareskog og å holde på med kråkebolle i uoverskuelig fremtid. 

zoom- Vi må være frempå og bruke kunnskapen og teknologien vi har med utgangspunkt i laks og bruke det på andre arter. Kråkeboller er et naturlig sted å starte, sier Frida Thyri Segafredo (t.h.). Her med kollega Birgitte Refsnes. Begge jobber som biologer i Cflow. 
- Vi må være frempå og bruke kunnskapen og teknologien vi har med utgangspunkt i laks og bruke det på andre arter. Kråkeboller er et naturlig sted å starte, sier Frida Thyri Segafredo (t.h.). Her med kollega Birgitte Refsnes. Begge jobber som biologer i Cflow. 
( VILKÅR )
 
Del saken