VÆR-UTFORDRINGER: «Johan Hjort» og skreiforskerne fikk tøffere værforhold enn de hadde håpet på under årets skreitokt.  Her er forskerne fotografert på yttersida av Lofoten av styremann Rune Ervik om bord på Sogn og Fjordane-registrerte «Fjellmøy».Foto: Rune Ervik
VÆR-UTFORDRINGER: «Johan Hjort» og skreiforskerne fikk tøffere værforhold enn de hadde håpet på under årets skreitokt.  Her er forskerne fotografert på yttersida av Lofoten av styremann Rune Ervik om bord på Sogn og Fjordane-registrerte «Fjellmøy».Foto: Rune Ervik
VÆR-UTFORDRINGER: «Johan Hjort» og skreiforskerne fikk tøffere værforhold enn de hadde håpet på under årets skreitokt.  Her er forskerne fotografert på yttersida av Lofoten av styremann Rune Ervik om bord på Sogn og Fjordane-registrerte «Fjellmøy».Foto: Rune Ervik

Positive skreisignaler fra havforskerne

- Et bedre innsig enn i fjor, er toktleder Knut Korsbrekkes kortfattede oppsummering av årets skreitokt.

- Fjorårets resultat var langt under forventet. Årets gyteinnsig er fortsatt noe i underkant hvis vi ser på forventningene som kan leses av fjorårets bestandsberegning, påpeker Korsbrekke.

Han velger likevel å framheve de positive signalene fra årets tokt.

Toktet startet 22. mars i Tromsø og ble avsluttet i Bodø tirsdag. Forskerne er i gang med å utarbeide en mer detaljert oppsummering av toktet, inkludert det tradisjonelle kartet over skreikonsentrasjonene. Dette skal være klart i løpet av få dager, lover toktlederen.

zoomI LAND: Havforsker og toktleder Knut Korsbrekke er tilbake ved Havforskningsinstituttet etter årets skreitokt.
I LAND: Havforsker og toktleder Knut Korsbrekke er tilbake ved Havforskningsinstituttet etter årets skreitokt.

Skeptiske fiskere

Da resultatene av fjorårets skreitokt ble offentliggjort, var «tydelig nedgang» stikkord i beskrivelsen, og Korsbrekke sa den gang at de uventet lave målingene kunne komme til å bidra til nedjusterte bestandsberegninger. 

Skreimålingene i 2018 fikk ingen udelt positiv mottakelse blant fiskerne, og i en del kommentarfelt ble det hevdet at havforskernes observasjoner avvek en god del fra det bildet fiskeflåten opplevde langs kysten i nord i den samme perioden. 

zoomOveringeniør Harald Senneset har en tøff og spennende jobb som inkludere blodsøl, melder Havforskningsinstituttet.
Overingeniør Harald Senneset har en tøff og spennende jobb som inkludere blodsøl, melder Havforskningsinstituttet.

Uvanlig høyt i sjøen

Nå er signalene altså mer positive, og selv om både fiskerne, og forskerne, har hatt værutfordringer i år, er det meldt om gode torskeobservasjoner fra store deler av kysten, eksempelvis Finnmark og Vikna. Og ikke minst fra Lofoten.

- Rundt 30 prosent av fisken fant vi i Vestfjorden innenfor Lofotodden, og det er en av de høyeste andelene vi har sett, sier Korsbrekke i sin foreløpige oppsummering.

-I Vestfjorden sto skreien høyt i sjøen. Det er et helt uvanlig bilde. Vanligvis når overgangen mellom varmt atlanterhavsvann og en kald kyststrøm ligger så grunt som nå, forventer du gyting i grunnere områder nærmere land.

Tett skreiflo

Korsbrekke opplyser også at mengden skrei ved Røst var lavere enn det forskernes vanligvis har sett her.

 - Men på innsida av Røst observerte vi ei skikkelig skreiflo med bredde på rundt en halv nautisk mil. Det var de tetteste registreringene vi gjorde på toktet, forteller Korsbrekke.

Skreitoktet

Årets skreitokt startet i Tromsø 22. mars og har dekket strekningen fra Tromsøflaket via Vesterålen og yttersida av Lofoten, før kursen østover i Lofoten fram til avslutningen i Bodø 9. april.

zoomDet var strålende forhold den dagen toktet var ved Værøy. Første trålfangst her ble på hele 1600 kilo skrei.
Det var strålende forhold den dagen toktet var ved Værøy. Første trålfangst her ble på hele 1600 kilo skrei.
( VILKÅR )
 
Del saken