Fisker Dag Olav Mollan tar fangst om bord fra et av de 82 halene som er gjort i Kvænangen, Tanafjorden og Porsangerfjorden de siste ukene. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet
Fisker Dag Olav Mollan tar fangst om bord fra et av de 82 halene som er gjort i Kvænangen, Tanafjorden og Porsangerfjorden de siste ukene. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet
Fisker Dag Olav Mollan tar fangst om bord fra et av de 82 halene som er gjort i Kvænangen, Tanafjorden og Porsangerfjorden de siste ukene. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Fjorden har vært stengt for reketråling i 47 år. Nå undersøkes det om den kan åpnes igjen.

82 trålhal skal gi mer kunnskap om reke- og bunnfiskbestandene i Tanafjorden og Porsangerfjorden.

Siden 1972 har det vært forbudt å tråle i de to fjordene. Nå undersøker forskere fra Havforskningsinstituttet hvordan det står til med rekebestanden og økosystemet.

- Det er unikt at vi kan bruke så lang tid på å kartlegge fjordene. På andre tokt har du gjerne seks-åtte trålstasjoner på rekefeltene i en fjord. Nå er vi oppe i over 30 stasjoner, sier Guldborg Søvik, bestandsansvarlig for reker ved Havforskningsinstituttet. 

En trålstasjon er en tilfeldig utplukket posisjon i en fjord. Disse ble plukket ut før toktstart, og forskerne trålte i 15 minutter på hver posisjon. 

Gamle regler

Fiskeridirektoratet har bestilt arbeidet, for å vurdere om fjordene igjen kan åpnes for kommersielt fiske etter reker med trål.

Rekefiskere ønsker nemlig å få tilbake noen av rekefeltene som ble stengt i 1972. Mange av reglene som gjelder i Troms og Finnmark ble laget før rekerist ble påbudt i 1993. Risten sorterer vekk bifangst. 

Det rådgivende organet Fjordfiskenemnda uttalte i fjor at det var for tidlig å åpne Tanafjorden og Porsangerfjorden for reketråling, en de var positive til at havforskerne undersøker rekebestanden der. 

Tre tokt

Forskerne har leid inn reketråleren «Katla». De har trålt en uke hver i Tanafjorden og Porsangerfjorden, i tillegg til en uke i Kvænangen som de bruker som en referansefjord. Siste toktdag var onsdag denne uken.

De hadde også hatt et tokt i fjor høst og skal ha enda ett til høsten. Deretter skal de analysere dataene, før de gir råd til Fiskeridirektoratet. 

zoomKjell Nedreaas (t.v.) var toktleder på siste delen av toktet. Her registrerer han fangst sammen med forsker Fabian Zimmermann og marinbiolog Trude Thangstad.
Kjell Nedreaas (t.v.) var toktleder på siste delen av toktet. Her registrerer han fangst sammen med forsker Fabian Zimmermann og marinbiolog Trude Thangstad.

Ikke åpnet ennå

En eventuell åpning er kontroversiell, og et forslag fra Fiskeridirektoratet i 2017 ble møtt med skepsis også fra fiskerhold. 

Guldborg Søvik har hørt om rykter i sosiale medier om at fjordene nå er åpnet for tråling fordi folk har observert båten på fjordene. Hun understreker at dette kun er et tokt for å kartlegge ressursene. 

zoomHvert hal er på cirka 15 minutter, og tilsammen blir det 82 hal i de tre fjordene. 
Hvert hal er på cirka 15 minutter, og tilsammen blir det 82 hal i de tre fjordene. 

Vurderer konsekvenser

Søvik vil ikke forskuttere hva som skal til for å åpne fjordene, i og med at det er direktoratet som bestemmer det. Forskerne vurderer hvor god rekebestanden er og hvor viktig den er for andre arter i fjordene.

- Vi tar mageprøver av en rekke arter av fisk, så får vi se hvor mange bunnfisk som er avhengig av reke som mat, sier Søvik.

Forskerne skal også kjøre en økosystemmodell, så de kan se på hva som kan bli konsekvensene av økt uttak av reke.  

zoomForskerne har fisket med en småmasket sekk og uten rist, så det meste kommer om bord.
Forskerne har fisket med en småmasket sekk og uten rist, så det meste kommer om bord.

Ikke store arealer

Rekefisker Dag Olav Mollan fra Skjervøy har leid ut rekebåten sin «Katla» til forskerne. Han er svært interessert i å få åpnet opp igjen fjordene for tråling. Han forteller at det lokale fiskarlaget har sendt inn forslag om å åpne fjordene for tråling igjen hvert år i mange år.

- Slik jeg ser det er det plasser med drivverdige forekomster i fjordene, sier han. 

Han har gjort et anslag over områder som er dypere enn 170 meter i de to fjordene, som er der fiskerne har lov å tråle i Nord-Norge. Han fant at bare 23-25 prosent av de to fjordene er dypere enn dette. 

- Jeg har regnet ut grovt, men det er ikke store arealer, og det er ikke alt som er trålbart heller. Det er ikke så mye vi ber om tilgang på, sier Mollan. 

zoomDag Olav Mollan vil gjerne ha flere felt å fiske reker på. 
Dag Olav Mollan vil gjerne ha flere felt å fiske reker på. 

- Ikke som på 60- og 70-tallet

Rekefiskerne forteller at nye rekefelt ville betydd mindre press på de andre fjordene, men også at fiskerne må gå mindre distanser. 

- Skjønner du at noen er skeptiske til å åpne fjorder for tråling igjen? 

- Det er en god del som minnes tilbake til den tida da de ble tatt mye fisk i reketrålen, men det får vi ikke nå. Det er jo åpningsregimer og kontroller, og det blir ikke det samme som på 60- og 70-tallet, forsikrer Mollan. 

Eget tokt på bunnfauna

Forskerne kartlegger også bunndyr. For dem er det interessant med en fjord der det ikke er blitt trålt de siste 47 årene.

- Om det blir åpnet, er det interessant å gå tilbake og se på påvirkningen på bunnfaunaen, sier Søvik.

Forskerne fikk imidlertid så lite bunnfauna i reketrålen til «Katla», at de kommer til å kjøre et eget tokt på dette i Porsangerfjorden i mai.

zoomForskerne har også fisket med teiner med sjarken «Henriette» for å kunne sammenligne fangsteffektivitet på reketrål og teine. Det gir også muligheten til å se på utbredelsen i områder der de ikke kan tråle.
Forskerne har også fisket med teiner med sjarken «Henriette» for å kunne sammenligne fangsteffektivitet på reketrål og teine. Det gir også muligheten til å se på utbredelsen i områder der de ikke kan tråle.
( VILKÅR )
 
Del saken