KLAR TIL Å INVESTERE: Frank Kristiansen er daglig leder ved Båtsfjordbruket. Her med 11-metringen «Per Roger» fra Båtsfjord liggende til kai i bakgrunnen. Foto: Eskild Johansen
KLAR TIL Å INVESTERE: Frank Kristiansen er daglig leder ved Båtsfjordbruket. Her med 11-metringen «Per Roger» fra Båtsfjord liggende til kai i bakgrunnen. Foto: Eskild Johansen
KLAR TIL Å INVESTERE: Frank Kristiansen er daglig leder ved Båtsfjordbruket. Her med 11-metringen «Per Roger» fra Båtsfjord liggende til kai i bakgrunnen. Foto: Eskild Johansen

Båtsfjord: Lakse-milliarder driver utviklingen innen hvitfisk framover

Tilgang på langsiktig kapital fra oppdrettsnæringen og helårige leveranser fra havfiskeflåten og ferskfiskordningen - er driverne bak videreforedlingsrevolusjonen i Båtsfjord.

I skyggen av vindmøller blomstrer en underskog av fiskeribedrifter, i den selverklært fiskerihovestaden i nord. De to største bedriftene, Båtsfjordbruket AS og Lerøy Norway Seafoods avdeling i Båtsfjord, er de viktige motorene i utviklingen. 

Nå ønsker begge bedriftene å satse tungt på helautomatisert videre foredlingsanlegg. Bak Båtsfjords store flaggskip i denne videreforedlingssatsningen ligger risikovillig lakse-kapital som, til tross for et betenkt kystfiskemiljø, enn så lenge virker å være villig til å bære kostnadene. 

Frank Kristiansen, daglig leder av Båtsfjordbruket AS, har den ene fingeren sin på investeringsknappen, og er klar til å investere til sammen 64 millioner kroner i en ny og nærmest helautomatisert filetproduksjon, på oppdrag fra eierne sine i Insula AS i Lofoten. 

- Vi er i ferd med å gå bort fra tradisjonell blokkproduksjon og skal satse på helautomatisk filetproduksjon, forteller Frank Kristiansen, da Fiskeribladet besøkte Båtsfjord i forrige uke. 

Hvitfikskonsernet Insula eies, via sjømatkonsernet Kvarv AS, av Gunnar Magne Witzøe - Norges yngste laksemilliardær. Hovedinntektene til Kvarv-konsernet stammer fra Salmar ASA: et av Norges største havbruksselskaper. 

Videreforedlingsinvesteringene fra laksenæringa er nå den store driveren bak satsingen på helautomatisert videreforedlingsteknologi som står på trappene i Båtsfjord. 

zoomLEVERANSE: Båtsfjordbruket med den 31,7 meter lange «Skarberg» fra Båtsfjord foran.«Skarberg» er det nest største kystfartøyet i Båtsfjord og eies av Østbas AS.
LEVERANSE: Båtsfjordbruket med den 31,7 meter lange «Skarberg» fra Båtsfjord foran.«Skarberg» er det nest største kystfartøyet i Båtsfjord og eies av Østbas AS.

Kampen om råstoffet 

Det eneste som kan true idyllen på kort sikt, ifølge Kristiansen, er de høye råstoffprisene som har presset landindustrien inn stadig sterkere konkurranse.

Båtsfjordbruket AS

Omsatte for 244 millioner kroner i 2017

Eies 90 prosent av Insula AS og 9 prosent av Frank Kristiansens selskap FK Invest AS.

Insula AS eie 91 prosent av Kvarv AS der Gustav Magne Witzøe eie over 90 prosent. 

Kvarv AS eier også 51 prosent av havbrukskonsernet Salmar ASA fra Frøya. 

- Prisene som betales denne vinteren er uforsvarlig, mener Kristiansen.

Han understreker likevel at nettopp behovet for større verdiskaping av det råstoffet som landes ved bruket, er bakgrunnen for de offensive investeringsplanene ved Båtsfjordbruket. 

- Vi må ta disse investeringene nå som torskekvotene er på vei nedover, for det er kun økt automatisering som kan bidra til økt verdiskaping i videreforedlingsindustrien, mener Kristiansen. 

Produksjon året rundt

De 84 helårsarbeidsplassene ved Båtsfjordbruket, er uansett trygge mener Kristiansen, som forteller at noen av de ansatte vil få nye og andre oppgaver ved fiskebruket når bedriften nå skal automatisere driften ytterligere. 

Det er ferskfiskordningen som legger grunnlaget for råstofftilgangen som nå har tatt tak i Båtsfjord og driver investeringsviljen og fremtidsoptimismen fremover, skal vi tro Kristiansen. 

- Uten ferskfiskordningen, som sikrer oss leveranser fra kystflåten også utenom vintersesongen, ville det ikke vært mulig med nærmest helårig drift ved anlegget vårt, mener Kristiansen. 

Lerøy har visjon om å øke videreforedlingen av all fisk som landes og produseres i konsernet

Per Gunnar Hansen, fabrikksjef ved Norway Seafood AS i Båtsfjord

Selv om fiskebruket ikke skulle klare å tiltrekke seg mer råstoff i årene som kommer, så vil et større produksjonsanlegg, ifølge Kristiansen, forsvare seg økonomisk da kun halvparten av de 10.000 tonn rund fisk som leveres ved bruket årlig - videreforedles. 

zoomTROR PÅ NYE LOKALER: Per Gunnar Hansen er fabrikksjef ved Norway Seafood AS i Båtsfjord. Han har tro på at Lerøy Norway Seafood vil velge å satse på nytt videreforedlingsanlegg i Båtsfjord. 
TROR PÅ NYE LOKALER: Per Gunnar Hansen er fabrikksjef ved Norway Seafood AS i Båtsfjord. Han har tro på at Lerøy Norway Seafood vil velge å satse på nytt videreforedlingsanlegg i Båtsfjord. 

Fiskebruk med egne havtrålere

På Holmen på yttersida av vågen ligger Lerøy Norway Seafood AS sitt videreforedlingsanlegg, som sysselsetter til samme 120 årsverk, hvorav 100 er helårige arbeidsplasser. Rundt halvparten av de ansatte er lokale båtsfjordinger som har vært med i bedriften over mange år. 

Lerøy Norway Seafood avdeling Båtsfjord 

Omsatte for 1.377 milliarder kroner i 2017.

Selskapet er heleid av Lerøy Seafood group som er et av landets største havbruksselskaper. 

Lerøy Safood group eier også Havfisk ASA som med 10 trålere er Norges største trålerrederi.

Lerøy Seafood omsetter via sine landanlegg og havgående trålere 20 prosent av all fisk som eksporteres ut av landet. 

- Vi er enda på forprosjektstadiet for en ny videreforedlingsfabrikk. Vi har utredet dette grundig, der vi ser på hvilke risiko som ligger i prosjektet men også hvilke effekter vi kan håpe å oppnå med en slik investering, forteller Per Gunnar Hansen, fabrikksjef ved Lerøy Norway Seafood i Båtsfjord. 

Ifølge Hansen tegner forprosjektet et bilde av en investering som kan bli betydelig for et helt nytt og mer automatisert anlegg, uten at han ønsker konkretisere beløpet. Han mener forprosjektet vil vise om en slik investering vil kunne svare seg på sikt.

- Lerøy har visjon om å øke videreforedlingen av all fisk som landes og produseres i konsernet, forteller Hansen, som mener et slikt prosjekt vil vise at Lerøykonsernet mener alvor med sin visjon. 

zoomØNSKER NY FABRIKK: Lerøy Norway Seafood AS avdeling Båtsfjord teller på knappene for å bygge et helt nytt annleg for filetproduksjon. 
ØNSKER NY FABRIKK: Lerøy Norway Seafood AS avdeling Båtsfjord teller på knappene for å bygge et helt nytt annleg for filetproduksjon. 

Etter hva Fiskeribladet kjenner til, vil en slik investering trolig beløpe seg på mellom 500 millioner kroner til opp mot en milliard. 

Lakse-milliard investeres i hvitfisk

For det er nok et lakseselskap som skal ta avgjørelsen om en mulig milliardinvestering vil svare seg. Lerøy Seafoodgroup er et av landets største laksekonsern og eier også ti egne trålere via trålerrederiet Havfisk ASA. 

Selv om trålerne i utgangspunktet er rigget for frossenproduksjon om bord, som selges direkte til Europa via fryseanleggene langs kysten, så levere de også ferskfisk til filet-anlegget i Båtsfjord. 

zoomBÅTSFJORDS STORE SØNN: 90-fotingen «Kildin» er eid av Bjørnar Jonassen og er ifølge Gartøyregisteret den største kystbåten i Båtsfjord. 
BÅTSFJORDS STORE SØNN: 90-fotingen «Kildin» er eid av Bjørnar Jonassen og er ifølge Gartøyregisteret den største kystbåten i Båtsfjord. 

- Nå som prisene for frossen fisk, nærmer seg prisen på fersk fisk på markedet i Europa, så er det mer lukrativt enn tidligere å levere fersk for trålerne. Det kan vi nyte godt av om situasjonen vedvarer, forteller Hansen. 

Lerøys fabrikksjef tror svaret for å få mer videreforedling av norsk råstoff vil være å investere i mer teknologi. 

- Vi må få opp effektiviteten på norske videre-foredlingsanlegg og i produksjonen. De som satser på automatisert filetproduksjon vil også kunne bære prisen av råstoffet, og samtidig være konkurransedyktig i Europa, mener Hansen. 

Satsing i Båtsfjord

Privat satsing:

Lerøy Norway Seafood utreder nytt produksjonsanlegg: Kostnadsramme 0.5 - 1 milliarder kroner.

Båtsfjordbruket planlegger utvidelse og nytt automatisert filetproduksjon: Kostnadsramme 64 millioner kroner.

Polar Seafood planlegger nytt smoltanlegg: kostnadsramme 400-500 millioner kroner.

Liholmen Produksjon planlegger utvidelse av ensilasjeanlegg og produksjon av biogass: Kostnadsramme ukjent.

Båtsfjord sentralfryseanlegg sliter med kapasitetsproblemer og planlegger utvidelse.

Seagourmet Norway har i tillegg investert mellom 60-70 millioner for mottak av snøkrabbe. Ei satsing som foreløpig er strandet i høyesterett.

Barents Skipsservice AS har fått ny båtlift det siste året og planlegger nybygg.

Fire båter er bygget det siste året.

Kommunal satsing:

Landstrøm er etablert: Kostnad 30 millioner kroner med støtte fra ENOVA.

Farledene i havna er mudret for 100 millioner kroner med støtte fra Kystverket.

I forbindelse med en eventuell utvidelse av Norway Seafoods anlegg vil kommunen bygge et nytt kaianlegg til selvkost.

Ny havnepromenade under utvikling.

Tilrettelegge for lastekai og arealer til fiskerne i Foma bukta.

På vei mot å bli hovedstad

Så ble det ikke bare en ny kommunal tulle-visjon, da båtsfjordingene erklærte at de var den nye fiskerihovedstaden i nord. For Båtsfjord strømmer over av investeringsvillig kapital, fremtidsoptimisme og godt betale fremmedarbeidere i helårsarbeidsplasser. 

Selv om kommunen må se seg slått, enn så lenge av Tromsø, i landet kvantum fisk i Norge, så sier det mer om den manglende kapasiteten på det lokale fryselageret i Båtsfjord enn noe annet. 

Derfor er det også lagt planer om å utvide sentralfryseanlegget, som per nå er smekkfull av frossentorsk, som venter på å bli skipet ut til det europeiske markedet. 

zoomØNSKER Å UTVIDE: Båtsfjord Sentralfryselager er for tiden smekkfull av frossentorsk. De har allerede lagt planer om en betydelig utvidelse av kapasiteten. 
ØNSKER Å UTVIDE: Båtsfjord Sentralfryselager er for tiden smekkfull av frossentorsk. De har allerede lagt planer om en betydelig utvidelse av kapasiteten. 

Frank Kristiansen mener det på sikt kan bli tale om å bygge tineanlegg i et fremtidig samarbeid mellom Norway Seafood og Båtsfjordbruket, for at de selv skal kunne by på frossentorsken som nå hoper seg opp på fryselagrene i landsdelen. 

Han mener at suksessformelen i Båtsfjord ikke bare kan skrive seg til risikovillig lakse-kapital og tilgjengelige råstoff. Han mener lokale og samarbeidsvillige båtfjordinger i ledende stillinger i de største bedriftene også er en nøkkelfaktor for suksess. 

- I Båtsfjord samarbeider vi der vi kan. Slik vil vi i fellesskap kunne sikre oss mer råstoff til leverandørindustrien i fremtiden, mener Kristiansen. 

( VILKÅR )
 
Del saken