Arkiv for fysiske prøver som er tatt av fisk. Nå skal disse digitaliseres.Foto: Veterinærinstituttet
Arkiv for fysiske prøver som er tatt av fisk. Nå skal disse digitaliseres.Foto: Veterinærinstituttet
Arkiv for fysiske prøver som er tatt av fisk. Nå skal disse digitaliseres.Foto: Veterinærinstituttet

Dette er smitteprøver fra laks. Nå skal de digitaliseres.

Veterinærinstituttet skal bruke 30 millioner på å gjøre prøver og svar tilgjengelig digitalt.

Ved mistanke om sykdom hos laksen, er det viktig med raske svar. Et nytt prosjekt hos Veterinærinstituttet, skal bidra til det.

- Vi skal gjøre prøvene digitalt tilgjengelig, slik at smitteprøver som tas i for eksempel Harstad enkelt kan leses av i Bergen og Oslo, sier avdelingsdirektør Edgar Brun hos Veterinærinstituttet.

zoomEdgar Brun.
Edgar Brun.

Enklere å samarbeide

Instituttet har fått tilsagn om 15 millioner kroner til digitaliseringen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I tillegg legger de selv samme sum i potten. 

- Dette gjør at vi vil greie å utnytte kapasiteten vår mye bedre, og at vi enklere kan samarbeide. To patologer i Oslo og Harstad kan se samme snitt på skjermen samtidig. Det gir bedre dynamikk og vil gi raskere svar fra oss, sier Brun til Tekfisk. 

I dag er prøvene som tas stedbundne, slik at analysene gjøres samme sted som prøvene tas.

- Vi vil gjøre det mer effektivt ved at vi får laget snittene som digitale bilder.

zoomSlik ser en saksmappe med fysiske prøver ut.
Slik ser en saksmappe med fysiske prøver ut.

Som å svare med faks

Andre laboratorier er allerede i gang med dette.

- Vi er ikke tidlig ute, dette er ingen revolusjon. Men vi er nødt til å ha det på plass for å kunne fungere. Det blir som at du sender tekstmelding og jeg svarer på faks, sier Brun.

Bedre kommunikasjon direkte til oppdretterne er også en del av prosjektet. Planen er at de i stedet for å få PDF med prøvesvarene, skal få dem rett inn i sine driftssystemer.

- Det vil bli raskere diagnostikk, og når vi er kommet ett skritt videre vil vi også kunne kommunisere raskere digitalt med brukerne, som Mattilsynet og oppdretterne, sier Brun.

Raskere svar til oppdretterne betyr at de raskere kan sette i gang tiltak når det trengs.

zoomSkanneren i Harstad er ikke engang pakket ut. Denne skal lage digitale snitt som enkelt kan arkiveres og deles uavhengig av geografi.
Skanneren i Harstad er ikke engang pakket ut. Denne skal lage digitale snitt som enkelt kan arkiveres og deles uavhengig av geografi.

Verdt mye penger 

Sjømat Norge har i samarbeid med Veterinærinstituttet utviklet infrastruktur for en ny nasjonal database med månedlige registreringer av helsedata fra oppdrettsselskapene. 

Organisasjonen har gjort et estimat som tilsier at samfunnsnytten av digitaliseringsprosjektet ligger i intervallet 1-2 promille av eksportverdien av laksefisk i 2018. Det tilsvarer mellom 70 og 140 millioner per år, ifølge en pressemelding. 

Siste prosjektskisse skal leveres tirsdag denne uken, deretter går prosjektet i gang for fullt.

De 15 millionene fra Difi kommer godt med.

- Det betyr at vi kan gjennomføre dette. Uten midlene kan vi ikke det. Veterinærinstituttet har behov for å følge med og modernisere seg. Dette var helt nødvendig for at vi skal kunne være en moderne institusjon, sier Brun.

Veterinærinstituttet har tidligere varslet at de må spare 20 millioner kroner, og dermed må nedbemanne. 13 ansatte har nylig fått varsel om oppsigelse.

( VILKÅR )
 
Del saken