Nye «Støttfjord» har fått batteri om bord. Her ligger båten til kai ved Stadyard. Foto: Kjersti Sandvik
Nye «Støttfjord» har fått batteri om bord. Her ligger båten til kai ved Stadyard. Foto: Kjersti Sandvik
Nye «Støttfjord» har fått batteri om bord. Her ligger båten til kai ved Stadyard. Foto: Kjersti Sandvik

- Det er en stor risiko i å velge feil når man skal bygge ny fiskebåt

Klimautslippene skal ned, også for fiskeflåten. Det må båter som bygges nå ta hensyn til, mener seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona.

For dem som skal bygge ny båt, er det mange valg som skal tas. Hvilken fremdrift båten skal ha, er ett av dem.

Nye «Angelsen Senior» har for eksempel valgt batteri. Det samme har «Støttfjord».

- De som bygger fossil båt i dag, kan få noen overraskelser om noen år, når det blir innført restriksjoner eller insentiver til en grønn omlegging, sier Paulsen til Tekfisk.

Må tenke på krav som kommer

Fiskeflåten står i dag for cirka to prosent av norske klimagassutslipp. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen har som mål at skipsfarten skal halvere CO2-utslippene sine innen 2050. 

- Dagens båter har levetid frem til det, sa Paulsen på et seminar under Lofotfishing nylig. 

Han viste da til at en ny båt vil være i drift i cirka 30 år fremover.

- På et tidspunkt må det være dyrere å fortsette som i dag enn ikke å gjøre det. Det er lommeboka som rår, sier Paulsen til Tekfisk.

zoomDette må skje med utslippene fremover om klimamålet skal nås.
Dette må skje med utslippene fremover om klimamålet skal nås.

Fra dieselrefusjon til investeringsstøtte

Bellonas forslag er å droppe dieselrefusjonen fiskeflåten får, og heller bruke pengene til investeringsstøtte for ny teknologi. 

- Vi har snakket varmt om dette, men hver gang vi snakker med dem som er berørt, synes de det er provoserende. Det skjønner jeg veldig godt. Også de som har installert batteri i båtene sine har bakt inn i kalkylen at de skal få dieselrefusjon, sier Paulsen.

Kystfisker Jacob Edvard Heløy (20) fra Nordvågen har tidligere sagt til Fiskeribladet at han ikke er negativ til forslaget. Men han påpeker at kystflåten må få noen år til å omstille seg.

Fremdeles dyrt

Paulsen tror ikke at det vil bli noen stor grønn omlegging uten at slike grep tas.

- Jeg tror hele klimaproblemstillingen er fjern for de fleste. De tenker på egen lommebok, og hvis de investerer i batteri, for eksempel, er det for å spare drivstoff. Det er få som er i stand til å ta ansvar for det store bildet.

zoomJan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver i Bellona.
Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver i Bellona.

- Finnes teknologien som gjør at man kan halvere utslippene?

- Teknologien er her, men ikke prisen, sier Paulsen, og viser til at det er dyrt å investere i batterier.

Trenger kabler og strøm

Merkostnaden for å få «Angelsen Senior» klimavennlig er for eksempel på 7 millioner kroner. Her har Enova bidratt med en støtte på 2,7 millioner kroner.

Store batterier finnes, og på sikt vil det komme hydrogen eller andre karbonfrie energibærere, tror Paulsen. Men infrastrukturen må også på plass.

- Problemet er å få levert nok energi der du trenger det. Vi har påpekt at det er gap mellom fremtidige behov og planer for levering av fornybar energi. Alle fiskevær og havner vil trenge en helt annen infrastruktur, men vi ser ikke tegn til at det er høyt på agendaen politisk eller regulatorisk, sier seniorrådgiveren.

Mulighet for landstrøm og tanking av hydrogen er noe av det som må på plass i havnene, mener han. 

- Det tar lang tid å legge nye kabler og å få på plass en forsyningsinfrastruktur, sier han. 

Hjelper å velge dieselelektrisk

- De som skal bygge båt nå, hva bør de ta hensyn til?

- Hvis du bygger en båt som har dieselelektrisk fremdrift, har du en infrastruktur om bord som gjør at du kan koble på nye løsninger, som batteri, sier Paulsen.

En elektromotor gir større muligheter til å gjøre justeringer, mener han. 

Dieselelektrisk fremdrift vil si at dieselmotoren er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Dette er blitt vanligere i nye båter. Strømmen brukes gjerne til å forsyne båten med lys og varme. Med et batteri i tillegg, kan strømmen lagres, og brukes til fremdrift. 

Det vil bidra til mer effektiv drift av dieselmotoren, og spare drivstoff og redusere utslipp, ifølge Paulsen.

I Lofoten viste han til revolusjonen som skjedde etter at første skip fikk dieselmotoren i 1903.

- Vi gikk fra fornybart til diesel på 15 år. Spørsmålet er om vi klarer å gå motsatt vei på like kort tid, sa han.

zoomDet tok 15 år å legge om til diesel.
Det tok 15 år å legge om til diesel.

Til Tekfisk sier han at det tror han er mulig om det blir satt inn riktige virkemidler.

- Hovedmotivasjonen for å gå fra hestekraft til bil var det store miljøproblemet hestemøkk var. Når insentivene er sterke nok, skjer omleggingen fort. Med riktige insentiver for fiskeflåten, er jeg sikker på at vi kan gjøre samme revolusjon fra fossilt til fornybar i løpet av ganske kort tid, sier han. 

Her kan du høre podkast om nye «Angelsen Senior»:

( VILKÅR )
 
Del saken