Postdoktor Daniel Nyqvist og feltassistent Saskia Kuhn ror sakte samtidig som de utsetter torskemerder i nærheten for seismikk i tre timer av gangen. Foto: Karen de Jong/Havforskningsinstituttet
Postdoktor Daniel Nyqvist og feltassistent Saskia Kuhn ror sakte samtidig som de utsetter torskemerder i nærheten for seismikk i tre timer av gangen. Foto: Karen de Jong/Havforskningsinstituttet
Postdoktor Daniel Nyqvist og feltassistent Saskia Kuhn ror sakte samtidig som de utsetter torskemerder i nærheten for seismikk i tre timer av gangen. Foto: Karen de Jong/Havforskningsinstituttet

Her ror forskerne frem og tilbake i fjorden mens de utsetter torsk for seismikk

Hvordan påvirker seismikk torsken i gyteperioden? Det skal Havforskningsinstituttet finne ut.

De neste tre årene skal forskere ved Havforskningsinstituttet utføre flere forsøk for å finne ut hvordan torsk i gyteperioden reagerer på lyden fra seismikk. I disse dager følger de nøye med på fire torskemerder utenfor forskningsstasjonen på Austevoll. 

Forskerne skal se på om bråket fra seismikken fører til om færre egg blir gytt, om færre blir befruktet og om det er større dødelighet blant disse eggene. 

Brummelyder for å tiltrekke hunner

Seismikk er kraftige, lavfrekvente lydbølger som sendes ned til havbunnen. Metoden gir kunnskap om geologien på bunnen, og brukes blant annet av gass- og oljeindustrien. Mange fiskere er svært bekymret for hvordan lydene påvirker fisk.

Når torsken gyter, lager hanntorsken brummelyder for å tiltrekke seg hunnene, og disse lydene er på de samme frekvensene som seismikk. 

zoomTo merder utsettes for nedskalert seismikk, mens to andre er kontrollmerder som skal brukes til sammenligning.
To merder utsettes for nedskalert seismikk, mens to andre er kontrollmerder som skal brukes til sammenligning.

Tre timer med støy

Den første uken samlet forskerne kun inn egg, men så var det på tide å skru opp volumet.

Karen de Jong, postdoktor ved Havforskningsinstituttet, leder arbeidet med å samle inn eggene fra torskemerdene. Hun forteller at torsken utsettes for seismikk tre timer av gangen gjennom hele døgnet i åtte dager.

Da Tekfisk snakket med Karen de Jong forrige uke, hadde forskerne rodd fra klokken seks om morgenen til klokken ni. Og så skulle de ut igjen ved midnatt. 

Ingen motorkraft

Og, ja, de ror. Tre timer av gangen. 

- Vi ville ikke lage mye lyd ellers, så vi ville ikke ha båtmotor. Vi ror frem og tilbake, og får en slags seismikk-transekt, sier de Jong. 

- Litt av en jobb. Dere blir godt trent? 

- Vi ror veeeeeldig sakte, sier de Jong og ler. 

Torsken filmes så de kan se om torsken endrer gyteatferd. I tillegg tar de opp lyd for å høre om lydene hannene lager endrer seg. Blir fiskene stillere eller lager de enda mer lyd?

Overdøves hannene?

Torskehunner velger partner basert på lyden hannen lager. I selve gytingen svømmer hann og hunn inntil hverandre buk til buk, mens hannen hele tiden lager gryntelyder. Og så slippes melke og egg samtidig. Forskerne antar at dette koordineres av gryntene.

Det får dem også til å stille spørsmål ved om seismikken påvirker gytingen. Kanskje hører ikke hunnene ropene fra hannen, eller forstyrres slik at de ikke klarer å finne riktig partner.

Kan påvirke rekrutteringen

Det kan også være de ikke klarer å synkronisere gyteatferden sin, så de slipper egg og melke på litt forskjellig tid og eggene ikke blir befruktet.

- Om seismikk påvirker gytingen på en negativ måte, kan det gi konsekvenser for rekrutteringen dersom det skjer over store deler av gyteperioden, sier Lise Doksæter Sivle, forsker og ansvarlig for seismikkrådgivning ved Havforskningsinstituttet. 

zoomForskerne har satt opp et nettverk av akustiske mottakere i et gyteområde utenfor Austevoll for å se hvordan torsken beveger seg i gytesesongen.
Forskerne har satt opp et nettverk av akustiske mottakere i et gyteområde utenfor Austevoll for å se hvordan torsken beveger seg i gytesesongen.

Venter på resultater

Roingen i Austevoll foregår i åtte dager, før forskerne skal følge med en uke til, for å se hvordan fisken reagerer etter at den er utsatt for den lavfrekvente lyden. 

Ennå er det for tidlig å si noe om resultatene av forsøkene. 

- Hva man ser i eggene varierer alltid, så vi må ha en skikkelig analyse. Du får ringe tilbake om tre måneder. Da kan det være vi har noen resultater, sier de Jong. 

Havforskningsinstituttet skal gjennomføre samme forsøk også neste år. 

Lytter til torsken

I tillegg til torsken i merdene, har forskerne også satt opp et nettverk av akustiske mottakere, lyttebøyer, i et gyteområde utenfor Austevoll. De har merket cirka 60 torsk med et lite merke i buken som sender ut et lydsignalsom tas opp av bøyene. Slik kan de registrere hvordan fisken beveger seg gjennom hele gytesesongen.

I år ser forskerne kun på de naturlige bevegelsene på gyteområdet. De neste to årene skal fisken eksponeres for nedskalert seismikk for å se om det fører til at torsken flytter seg vekk fra gyteområdet til et annet sted som er mer stille, eller om de ignorerer støyen og blir. 

( VILKÅR )
 
Del saken