Dyrkingsforsøk med rødalgen Søl utenfor Frøya. Algen inneholder stoff som kanskje kan brukes som solfaktor. Foto: SINTEF Ocean
Dyrkingsforsøk med rødalgen Søl utenfor Frøya. Algen inneholder stoff som kanskje kan brukes som solfaktor. Foto: SINTEF Ocean
Dyrkingsforsøk med rødalgen Søl utenfor Frøya. Algen inneholder stoff som kanskje kan brukes som solfaktor. Foto: SINTEF Ocean

Nordisk samarbeid om algeindustri gir spennende resultater

Ti universiteter og forskningsinstitutter fra Norge, Sverige og Finland har gått sammen om å utvikle kunnskap og teknologi for å bruke alger i nye produkter og tjenester.

I Norge har vi mye å tjene på forskningssamarbeid med våre nærmeste naboer. Særlig om det kan føre til at mer av verdiskapningen skjer i Norge gjennom at vi blir enda flinkere til å ferdigstille produkter og ikke sender råstoffene ut av landet for prosessering. 

Jorunn Skjermo

  • Er seniorforsker i SINTEF Ocean, og involvert i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
  • Jobber med å utvikle metoder for dyrking av tang og tare.
  • Norsk senter for tang- og tareteknologi er et kompetansesenter som består av SINTEF Ocean, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi.

Nye arbeidsplasser

Selv om vi produserer marine råstoff som Sverige og Finland i utgangspunktet har lite erfaring med, besitter forskningsmiljøene deres spennende kompetanse som kan vise seg å være forløsende for utvikling av helt nye produkter fra «våre» råstoff. 

Nordisk samarbeid om bioøkonomiforskning er derfor nyttig for å skape mer kunnskap og aktivitet i de nordiske landene, og kan bidra til å skape nye miljø- og klimavennlige arbeidsplasser.

Samarbeider på tvers

De siste årene er det startet flere prosjekter der nordiske partnere samarbeider om utvikling av ny algeindustri, basert på dyrking og anvendelse av både makroalger (tang og tare) og mikroalger. 

Ett eksempel er NordForsk-prosjektet NordAqua, et Nordic Center of Excellence der ti universiteter og forskningsinstitutter fra Norge, Sverige og Finland har gått sammen om å utvikle kunnskap og teknologi for å utnytte egenskapene hos nordiske alger til nye produkter og tjenester.

zoomJorunn Skjermo er sentral i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
Jorunn Skjermo er sentral i Norsk senter for tang- og tareteknologi.

Ansvar for tang og tare

Prosjektet forsker på hvordan makroalger, mikroalger og cyanobakterier ved hjelp av fotosyntesen kan brukes til å skape verdifulle produkter og rent vann, og samtidig fjerne avfallsstoffer og CO 2

Som eneste land med kommersiell dyrking av makroalger har Norge ansvaret for makroalgene i prosjektet, nærmere bestemt hos SINTEF Ocean. Men de norske partnerne har også andre sentrale roller i prosjektet, som etablering av en nordisk stamkultursamling hos NIVA og forskning på algekomponenter med krefthemmende egenskaper hos NIBIO og Universitetet i Bergen.

Ulike typer alger

Mikroalger og makroalger er svært ulike både som organismer og som råstoff. Dette har konsekvenser for dyrkingsteknologi, sammensetning av biomasse og metoder for høsting og prosessering. 

Selv om begge algegruppene inneholder komponenter med økonomisk verdi og som gjør dem interessante for bruk i medisin, kosmetikk, mat og fôr, er det ikke helt opplagt at det er nyttig å jobbe med begge gruppene i samme prosjekt.

Mulig solfaktor

Mikroalgene er encellede og dyrkes gjerne i lukkede systemer mens makroalger er store og kan dyrkes i åpne anlegg i sjø. 

Noen mikroalger kan lagre store mengder fett, mens makroalgene er magre men rike på karbohydrater og mineraler. Men det finnes også mange fellestrekk som gjør det både mulig og nyttig å jobbe på tvers av artene i et felles prosjekt som NordAqua. 

Her utføres for eksempel studier av fotosyntese, analyse av verdifulle pigmenter, testing av skånsomme ekstraksjonsmetoder og måling av ulike stoffers biologiske funksjon. Etter snart to år begynner vi å se mange spennende resultater av dette nordiske samarbeidet om alger.

Eksempler på dette er funn av en mulig solfaktor i rødalger og bedre tilpasset metode for måling av pigmenter.

Her kan du lese tidligere kommentarer fra Jorunn Skjermo:

( VILKÅR )
 
Del saken