Nordland Rensefisk, Namdal Rensefisk og Aqua Kompetanse vil finne ut hvordan enda flere rognkjeks kan overleve i sjøen.Illustrasjonsfoto: Kenneth Didriksen
Nordland Rensefisk, Namdal Rensefisk og Aqua Kompetanse vil finne ut hvordan enda flere rognkjeks kan overleve i sjøen.Illustrasjonsfoto: Kenneth Didriksen
Nordland Rensefisk, Namdal Rensefisk og Aqua Kompetanse vil finne ut hvordan enda flere rognkjeks kan overleve i sjøen.Illustrasjonsfoto: Kenneth Didriksen

Rognkjeksen forsvinner fra merdene uten at oppdretterne vet hvorfor

Nå vil settefiskanlegg ha svar på hva som skal til for at lusespiseren har det bra og gjør en god jobb.

I dag vet ikke oppdrettsnæringen nok om hvordan rognkjeksen har det i laksemerdene og hvordan den kan bli en mest mulig effektiv lusespiser. Nå har Namdal Rensefisk og Nordland Rensefisk leid inn Aqua Kompetanse for å hjelpe til med nettopp dette. 

Prosjektet skal vare et år, og hovedoppgaven er å følge opp anlegg som bruker rensefisk fra de to rognkjeksanleggene.

Vil at rognkjeksen skal lykkes

- Eierne våre ser at prestasjonene i sjø ikke alltid er gode nok, og at det er veldig stor forskjell mellom lokasjoner som lykkes og de som ikke lykkes. Vi lurer rett og slett på hvorfor det er sånn, sier Lars Jørgen Ulvan, daglig leder i Nordland Rensefisk. 

Han understreker at de ikke gjør dette for å selge mer rognkjeks, men for å heve fiskevelferden og -helsen og sørge for at rognkjeksen fungerer best mulig som lusespiser.

- Dette er ikke bare for eierne våre. Vi ønsker å se om vi kan klare å få ut en «bestepraksis»-manual eller noe lignende som kan deles med resten av næringen, sier han. 

Bedret liv

Rensefiskkoordinator Marthe Austad i Aqua Kompetanse skal lede arbeidet. Hun skal se på mye data som allerede samles inn, som tall på dødelighet og lus, og på miljøforhold som strøm og temperatur. 

- Vi skal forsøke å se på det aller meste som kan påvirke både overlevelse og prestasjon, sier Austad til Tekfisk. 

Hun skal undersøke forskjellene fra lokalitet til lokalitet og om det kan peke seg ut en retning for hvilke steg man kan ta for å gjøre livet bedre for rognkjeksen. 

Et annet forskningsprosjekt har vist at rognkjeksen ikke tåler mer enn 18 grader i sjøen.

zoom- Jeg tror de er flinke internt i hvert oppdrettsselskap, men de har kanskje ikke jobbet så mye på tvers, sier Marthe Austad, rensefiskkoordinator i Aqua Kompetanse.
- Jeg tror de er flinke internt i hvert oppdrettsselskap, men de har kanskje ikke jobbet så mye på tvers, sier Marthe Austad, rensefiskkoordinator i Aqua Kompetanse.

Forsvinner i det store intet

- Det er vanskelig å si noe om faktiske dødelighetstall, men det rapporteres om tilfeller hvor tilnærmet 95 prosent av alle utsatte rognkjeks ikke er til stede når slaktemerdene skal tømmes for fisk. Det er et ganske stort ubesvart område, og mye av bakgrunnen for prosjektet, sier Austad.

Hvorfor rognkjeksen dør i oppdrett, finnes det per dags dato ingen eksakt kunnskap om. 

- Om vi kan få rognkjeksen til å overleve, er det større sjanser for at den blir igjen i merden og ikke bare forsvinner i det store intet. 

Lars Jørgen Ulvan i Nordland Rensefisk bekrefter dette bildet. 

- Det er ikke tvil om at det er store svinntall der man ikke vet hva som er skjedd med fisken. Det er også noe vi håper å få bedre svar på, sier han. 

Overordnet bilde

Austad begynte arbeidet i januar, og har brukt den første tiden til å formulere hvordan arbeidet skal gjennomføres det neste året. Nå skal hun besøke anlegget til Nordland Rensefisk i Lovund, og så går turen til lokalitetene som skal følges opp. 

- Mye data finnes på lokalitetsnivå, men jeg tror det er nytt at man samler inn og systematiserer data på overordnet nivå i denne skalaen her, sier Austad.

Kan forlenges

De to rensefiskselskapene er til sammen eid av blant andre Mowi, Emilsen Fisk, Midt-Norsk Havbruk, Nova Sea, Sinkaberg-Hansen, Bjørøya AS og Salmonor

- De er i en god posisjon som har flere eierselskaper og kan investere i et sånt prosjekt på tvers både av settefiskanleggene og oppdrettsanlegg, sier Austad. 

Prosjektet skal i utgangspunktet vare frem til desember. 

- Men om vi ser at dette gir gode resultater, blir det forhåpentlig forlenget, sier rensefiskkoordinatoren. 

Delt kunnskap

Hun skal snakke med ansatte både ved rognkjeksanleggene og matfiskanleggene i sjø for å høre hvilke erfaringer de har. Der er det mye kunnskap som antagelig holdes ganske lokalt, men som flere kan dra nytte av, tror hun. 

Kunnskapsutveksling blir dermed en viktig del av prosjektet. 

- Vi skal finne ut hvordan vi skal gjøre det lettere å få delt kunnskapen hver enkelt sitter med. Vi tror det er mye å hente på å bedre informasjonsflyten mellom anleggene.

Et av målene er å holde en årlig rognkjekskonferanse i Flatanger, og at den første blir i 2019.  

( VILKÅR )
 
Del saken