TRAMPOLINEN BLE OFRET: Ivar Andreassen (t.v.) og Morten Midtbø. Akvatotal dyrker blåskjell og tunicater til ingredienser i fôr.Foto: Kjersti Sandvik
TRAMPOLINEN BLE OFRET: Ivar Andreassen (t.v.) og Morten Midtbø. Akvatotal dyrker blåskjell og tunicater til ingredienser i fôr.Foto: Kjersti Sandvik
TRAMPOLINEN BLE OFRET: Ivar Andreassen (t.v.) og Morten Midtbø. Akvatotal dyrker blåskjell og tunicater til ingredienser i fôr.Foto: Kjersti Sandvik

Oljearbeider sluttet i jobb med millioninntekt for å starte gründerbedrift

Morten Midtbø hadde jobbet lenge i oljebransjen som geofysiker da han sa opp jobben for å bli gründer. Sammen med Ivar Andreassen, med bakgrunn innen it og markedsføring, startet han Akva Total AS.

Broren lurer på om det var noe i veien med ham da han sa opp en god jobb i oljenæringen, men han kunne ikke lenger fortsette i den jobben. 

- Det gjorde vondt innvendig. Jeg brenner for bærekraft og miljø, sier Midtbø.

Fin match

Da han møtte Ivar Andreassen for cirka fem år siden, sa det klikk.

- Vi begynte å diskutere utfordringen med å bruke soya i fiskefôr, importert fra Brasil og hvordan det kunne erstattes, og det var her det klikket, sier Midtbø.

- Norge importerer årlig cirka 1,2 millioner tonn soya, hovedsakelig fra Brasil. Cirka 400.000 tonn går til fiskeoppdrett. Resten går til annet dyrefôr og andre produkter. Å frakte soya fra den andre siden av kloden, er en stor klima- og miljøutfordring, fortsetter han.

Midtbø har yrkesutdannelse innen akvakultur og jobbet i næringen på 1990-tallet, før han gikk over til oljeindustrien. Andreassen har holdt på med akvarium i over 30 år. De største på over tusen liter. Nå mener de to at de har klart å utvikle ingredienser til et næringsrikt dyrefôr basert på blåskjell og tunicater, som kan erstatte all soyaimport til Norge.

zoomSELVFORSYNT: Går alt etter Akvatotala planer kan fôrnæringen i Norge bli selvforsynt med marint mel. Her er frosne sekkedyr.
SELVFORSYNT: Går alt etter Akvatotala planer kan fôrnæringen i Norge bli selvforsynt med marint mel. Her er frosne sekkedyr.

- Jeg har gjort forsøk med akvariefisken og laget eget fôr basert på de råvarene fisken spiser i naturen. Forskjellen var enorm på de fiskene som fikk fôret jeg produserte og de som fikk standard fôr, kjøpt i dyrebutikken, sier Andreassen.

Forskjellen var mye mer yngel, bedre appetitt, større livlighet blant fiskene på dem som fikk egenprodusert fôr.

- Vi blir hva vi spiser, konstaterer han. 

Billig soya

Laksen er kjøttspiser og klarer ikke å nyttiggjøre seg like godt av fôr basert på mye vegetabilske råvarer, som marint fôr. Mye fôr går rett gjennom fisken og havner på havbunnen.

Marine råvarer som sekkedyr og blåskjell har de fettsyrene og proteinene fisken trenger, og de er enkle å dyrke.

- Når vi vet alt dette, hvorfor henter vi soya fra andre siden av kloden? Årsaken er at prisen er lav, og tilgjengeligheten stor.

De to gründerne stiller både spørsmålet og svarer.

- Soya inneholder mye protein, men kan ikke måle seg med marine råstoff som råstoff til fôr. Vi kan produsere marint råstoff i Norge, men hittil har ikke det vært lønnsomt, sier Midtbø.

De to gründerne mener de har klart å utvikle en teknologi som gjør det mulig å dyrke og høste lavtrofiske organismer industrielt. De vil starte med artene tunicater, også kalt sekkedyr, og blåskjell. De mener de kan erstatte all soyaimport til Norge og framstille nok ingredienser til et næringsrikt dyrefôr med marine råvarer. 

- Det er enormt økonomisk potensial som kan hentes ut på en bærekraftig måte, samtidig som vi bygger opp en ny industri for landet vårt, sier Midtbø.

Man tager hva man haver

Til å sjekke om det var mulig å få sekkedyrene til å feste seg for å kunne høste dem, ble ungenes trampoline ofret og senket ned rett utenfor kaikanten der Midtbø bor. 

- Larvene festet seg på duken. Til og med kamskjell slo seg på. Den fungerte nesten som kunstig rev, forklarer Midtbø. 

Nøkkelen for å kunne utnytte ressursene er effektivt utstyr og areal. Denne utfordringen har de to gründerne klart. En helt ny dyrkings- og høstingsteknologi for å høste tare, tunicater, eller sekkedyr og blåskjell, som de tørker og maler opp til fôrmel, er patentert.

- Målet er å gjøre Norge selvforsynt med fôrråstoff, sier Midtbø.

Det to gründerne mener fôrråstoff og produkter basert på disse også har et veldig stort potensial for eksport.

Tunicater

  • Tunicater er også kalt sekkedyr 
  • Finnes langs norskekysten og i alle verdenshav
  • Har høyt innhold av både protein og cellulose
  • Regnes som ugress i norsk marin fauna 
  • Velegnet til produksjon av både protein og bioetanol. 
  • Kan produsere 100 ganger mer protein per areal enn en åker på land, og er derfor et bærekraftig alternativ til soya

Klassisk gründer-utfordring

Så langt, så godt. Men å finne sponsorer for å komme i gang med den første prøveproduksjonen, har ikke vært lett. 

- Investorer vil gjerne eie 50 prosent av oss hvis de skal gå inn i selskapet, men vi vil beholde kontrollen selv. Det er en klassisk gründerutfordring, sier Andreassen.

Så langt har de to brukt cirka 800.000 av egne midler. De har fått 100.000 av Innovasjon Norge, 50.000 fra Askøy Næringsråd og 30.000 kroner i Ulvik kommune i Hardanger hvor de planlegger å starte produksjon. Andre steder er det lite drahjelp å hente. 

- De innovasjons-ordningene som finnes, er heller ikke bra. Vi er enten kommet for langt, eller for kort i prosjektet til å få støtte. 

- Vi gir oss aldri, for dette skal vi få til fra idéstadiet til industrialisering, sier Andreassen. 

I stedet for å jakte investorer på tradisjonelt vis, åpner de for aksjebasert folkefinansiering. - Dette gir alle som bryr seg om en bærekraftig fremtid, en gyllen mulighet til å bidra direkte.

Etter noen runder i håp om å finne industrielle finansiering, har de nå utestedet en folkeaksje.

- Det snakkes så mye om hvor viktig det er å gjøre næringen grønnere, men når det kommer til stykket, viser det seg vanskelig å få samarbeidspartnere med på laget, sier Midtbø. 

De to mener bærekraftig fôr er en forutsetning for at for eksempel oppdrettsnæringen og landbruket skal kunne utvikle seg og bli reelt bærekraftig.

- Vi har faktisk noe å fare med, sier Andreassen. - Vi har gjennom vårt arbeid snakket med de fremste forskerne på området og vi vet at fisken trives veldig godt på fôr basert på marint råstoff.

Soya

  • Årlig importerer fôrindustrien soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km². Mesteparten av Norges soyaimport kommer fra Brasil.
  • Det meste av soyaen som importeres til Norge kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon.
  • I 2017 brukte de fire store fiskefôrprodusentene i Norge, Skretting, Ewos, BioMar og Marine Harvest, nesten 300.000 tonn soyaproteinkonsentrat.
  • For å produsere dette kreves over 500.000 tonn soyabønner, og det beslaglegger et areal på rundt 1700 km² der det produseres. Nesten 90 prosent av dette kommer fra Brasil.
Kilde: Regnskogfondet

Nå håper de to for at Akvatotal skal bli starten på noe stort. Planen er at testproduksjonen skal være klar om 15 måneder og at det da blir en ny emisjon. Målet er å oppskalere produksjonen og sette opp flere anlegg langs hele kysten.

- Vi ser for oss at vi kanskje kan overta nedlagte fiskebruk og annen egnet bygningsmasse. Fordelen med vår produksjon er at den ikke er så arealkrevende. Vi kan dyrke langt ned i dypet og kan derfor produsere store mengder på en liten havoverflate, sier Midtbø.

De to ser også for seg at de med tiden kan oppdrette sin egen fisk og kylling.

zoomLITE AREAL: En av gründerne, Ivar Andreassen, viser hvor prøveforsøkene for dyrking av blåskjell og tunicater foregår.
LITE AREAL: En av gründerne, Ivar Andreassen, viser hvor prøveforsøkene for dyrking av blåskjell og tunicater foregår.

Spille på lag med naturen

Ennå har ikke fôrprodusentene til laks vist den store interessen for tunicatmelet, men en annen dyrefôrprodusent har sagt de vil teste ut fôringrediensene på kylling. Den labre interessen tror Midtbø skyldes at soya er så billig.

- Vår pris ligger over dagens pris på soya. Viser kvaliteten seg å være så bra som vi tror, bør vi kunne oppnå samme pris som på fiskemel. Da vil selskapet kunne drive med god margin, sier han. 

- Vi er sikre på at dette er framtiden. Vi må spille på lag med naturen, gjøre det enklere når det er mulig og dette er fullt mulig å få til. 

- Verdensbildet kan forandre seg og selvberging er noe vi må huske på. Det er en risiko at lokal matproduksjon er avhengig av et råstoff fra andre siden av kloden. Hva om båtene med soya og fiskemel ikke når fram til Norge? Da er det mange dyr og fisk som ikke får fôr, sier Midtbø.

( VILKÅR )
 
Del saken