Dette buret er laget av ringnot og kjetting og skal holde kråkebollene unna. Burene har holdt seg godt og har tålt vinterværet i Tromsø.Foto: Pernilla Carlsson/Niva
Dette buret er laget av ringnot og kjetting og skal holde kråkebollene unna. Burene har holdt seg godt og har tålt vinterværet i Tromsø.Foto: Pernilla Carlsson/Niva
Dette buret er laget av ringnot og kjetting og skal holde kråkebollene unna. Burene har holdt seg godt og har tålt vinterværet i Tromsø.Foto: Pernilla Carlsson/Niva

Her fjernet de 1300 kråkeboller. Det skal få taren til å vokse tilbake.

Kråkeboller beiter hardt på tareskogen, og mange steder er det oppstått rene «ørkener» på grunn av den hardføre pigghudarten.

I oktober i fjor fjernet forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) 1300 kråkeboller fra 27 kvadratmeter med sjøbunn i Sandnessundet mellom Tromsø og Kvaløya. Siden har de fulgt nøye med.

- Poenget med eksperimentet er å undersøke om taren vokser tilbake om man demper mengden kråkebolle kraftig, sier forsker Pernilla Carlsson ved Norsk institutt for vannforskning til Tekfisk. 

80 milliarder boller

Kråkeboller beiter ned tareskog. Dette er et stort miljøproblem fordi tareskog er et viktig oppvekstområde for fisk, og et kjærkomment tilholdssted for mange små organismer. Den produserer mat og næring, binder opp CO2, og renser vannet dersom det er for mye næringssalter.

I Norge er det kråkeboller langs hele kystlinjen fra Trøndelag og nordover. I 2010 anslo Niva at det finnes 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten og at de hadde beitet ned 3500 kvadratkilometer med havbunn. 

zoomI april fant forskerne mer enn ti algeplanter per bur. De er ikke store, men det vokser. 
I april fant forskerne mer enn ti algeplanter per bur. De er ikke store, men det vokser. 

Tareliv på vei

Niva-forskerne har satt ut tre bur på 9 kvadratmeter hver. Burene består av en ringnot som holdes oppe av garnringer. Kjetting i bunn tetter slik at ikke kråkebollene skal komme seg inn. Forskerne besøker burene en til to ganger i måneden for å rense dem for kråkeboller. Arten er nemlig flink til å klatre. 

- Da har vi sett at det har vært litt liv i burene. Vi har sett snegler og en god del eremittkreps, noen ulker og sjøstjerner, sier Carlsson. 

I mars så de faktisk også en liten tareplante, opplyser hun. Men det er til våren og sommeren forskerne venter å se at taren blomstrer opp. 

Kråkebollene har for øvrig havnet hos utstyrsleverandøren Cflow i Sula utenfor Ålesund. De utvikler teknologi for å fôre opp villfanget kråkeboller. Det kan du lese mer om på tekfisk.no i morgen. 

Det vokser!

Etter intervjuet har forskerne igjen vært ute og sjekket burene, og Carlsson sender en oppdatering på epost: - Det så meget bra ut! skriver hun. 

Denne gangen fant de mer enn ti algeplanter per bur. 

- De er ikke store, mellom 3 og 20 centimeter, men det vokser! Det var selvfølgelig kråkeboller som hadde klatret inn, men de hadde ikke klart å spise ned alt i hvert fall, skriver Carlsson. 

Forskjellen var stor fra bunnen utenfor buret. Der er bunnen dekket med kråkeboller, og det er ingen alger. 

- Summa summarum; i dag var det en meget glad forsker som snorklet over burene. De har gitt ønsket resultat. 

Klimaendringer hjelper

Klimaendringer og økt utbredelse av kongekrabbe har gjort at det er blitt færre kråkeboller siden 2010, uten at forskerne har gjort nye overslag.

- Vi er såpass heldige at kråkebollene forsvinner litt, men det er jo ikke bare med god smak i munnen at det er klimaendringer som gjør det, sier seniorforsker Hartvig Christie ved Niva, som har forsket på kråkebolle siden slutten av 1980-tallet.

zoomNiva har tidligere fjernet kråkeboller fra ulike områder, og sett at taren kommer tilbake rimelig kjapt mange steder. Her er et «før og etter»-bilde fra Finnmark. 
Niva har tidligere fjernet kråkeboller fra ulike områder, og sett at taren kommer tilbake rimelig kjapt mange steder. Her er et «før og etter»-bilde fra Finnmark. 

Større prosjekt

Niva fjernet kråkebollene med en modifisert blåbærplukker. Det finnes andre måter å fjerne kråkeboller på, for eksempel ved å strø på brent kalk som etser hull i kråkebollen. Men det beste vil jo være at næringslivet kan bruke det som en ressurs.

Derfor samarbeider Niva med selskap som Urchinomics, som har organisert finansieringen av dette prosjektet. Urchinomics har utviklet et fôr som kan brukes til oppdrett av kråkeboller.

Denne måneden leverte også Niva inn en søknad til Norges forskningsråd. Planen er å starte et prosjekt der de høster kråkebolle over et større område i samarbeid med frivillige eller med næringslivet.

Det overordnede målet er å få tilbake tareskogen. 

zoomUtenfor burene er det massevis av kråkeboller. 
Utenfor burene er det massevis av kråkeboller. 
zoomForskerne trengte et sted der de kunne komme til ved dykking og snorkling også om vinteren. I tillegg er det noe strøm i området, slik at det er en reell mulighet for at det kommer til sporer.
Forskerne trengte et sted der de kunne komme til ved dykking og snorkling også om vinteren. I tillegg er det noe strøm i området, slik at det er en reell mulighet for at det kommer til sporer.
zoomHer spiser kråkeboller tare og er på vei til å overta sjøbunnen. 
Her spiser kråkeboller tare og er på vei til å overta sjøbunnen. 

( VILKÅR )

 
Del saken