Biolaks har utviklet en teknologi for lukkede anlegg som gjør at utslipp kan gjenvinnes og bli til energirikt råstoff. Men Fiskeridirektoratet avslår søknaden om utviklingstillatelser.Foto: Biolaks
Biolaks har utviklet en teknologi for lukkede anlegg som gjør at utslipp kan gjenvinnes og bli til energirikt råstoff. Men Fiskeridirektoratet avslår søknaden om utviklingstillatelser.Foto: Biolaks
Biolaks har utviklet en teknologi for lukkede anlegg som gjør at utslipp kan gjenvinnes og bli til energirikt råstoff. Men Fiskeridirektoratet avslår søknaden om utviklingstillatelser.Foto: Biolaks

Biolaks har fått nei til sine lukkede merder

Også Dåfjorden Klekkeri har fått avslag på sin søknad om utviklingstillatelse.

Biolaks søkte om fem utviklingstillatelser over en prosjektperiode på seks år til sitt konsept «Lukkede merder med bioreaktor»

Flytende anlegg

Konseptet er et flytende oppdrettsanlegg som skal bestå av en kompakt sammenkobling av semilukkede merder og en bioreaktor for produksjon av mikroalger. Videre omfatter konseptet mekanisk avfallsutskiller og en ny type filter til vanninntak, samt transportløsning for fisk.

Merdkonstruksjonen skal bestå av en flytekrage, en innvendig røktenot og en utvendig tett fleksibel duk. Flytekragen skal være inndelt i 20 vanntette skott, slik at konstruksjonene kan holde seg flytende dersom ett av de vanntette skottene tar inn vann. Anlegget skal bestå av en rekke på 5 merder, en lagringstank og en bioreaktor. Anlegget skal utgjøre en total lengde på 400 meter og bredde på 65 meter, og vil beslaglegge omtrent 30.000 kvadratmeter.

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser - mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingskonsesjoner er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
  • Fiskeriministeren har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

Utnyttelse av slam faller utenfor

I avslaget skriver Fiskeridirektoratet at et hovedelement ved konseptet er merdenes tilknytning til en bioreaktor. Avfall og CO2-rikt sjøvann skal skilles ut gjennom en avfallsutskiller i merdene og fraktes gjennom rørledninger til bioreaktoren. Denne vil i neste steg produsere oksygen, omega 3 og proteiner. Oksygenet skal tilbakeføres til merdene og benyttes i fiskeproduksjonen.

Algebiomasse

Fiskeridirektoratet viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i klagevedtak som gjaldt AkvaDesign har uttalt at «den delen av søknaden som gjelder den etterfølgende utnyttelsen av slammet ikke kan tas med i vurderingen om tildeling av utviklingstillatelser. Dette er slik departementet ser det en prosess som foregår nedstrøms fra selve lakseproduksjonen og den faller derfor utenfor det som kan vektlegges i forbindelse med søknaden om utviklingstillatelser».

- Fiskeridirektoratet vurderer at bioreaktoren i vesentlig grad dreier seg om slik nedstrøms utnyttelse av slam og at den dermed faller utenfor det som kan vektlegges i forbindelse med søknaden om utviklingstillatelser. Spørsmålet blir videre om bioreaktorens produksjon og tilbakeføring av oksygen til fiskeproduksjonen vil kunne ha betydning for denne vurderingen. Fiskeridirektoratet vurderer at hensikten med bioreaktoren i all hovedsak er å produsere algebiomasse og at oksygenet som fremstilles er et biprodukt av dette, skriver de.

Semilukket teknologi er velkjent teknologi

Fiskeridirektoratet skriver videre at de er kjent med at det eksisterer løsninger for både produksjon og tilsetning av oksygen i merder. Tilsetning av oksygen i sjøvann er også en kjent metodikk som er vanlig i bla. akvakulturanlegg på land. Fiskeridirektoratet vurderer at oksygenproduksjonen foregår nedstrøms og at tilbakeføringen av oksygen til merdene ikke er tilstrekkelig til at bioreaktoren omfattes av ordningen med utviklingstillatelser.

- Ettersom bioreaktoren er vurdert til å falle utenfor ordningen med utviklingstillatelser vil konseptet i grove trekk bestå av semilukkede merder med et inntaksfilter og en ny løsning for transport av fisk mellom brønnbåt og merd, skriver Fiskeridirektoratet og påpeker at produksjon i semilukket anlegg i sjø er etter hvert å betrakte som velkjent teknologi da det er flere ulike semilukkede konsepter, med både fleksible poser eller avstivede kar, som har vært eller er under uttesting i dag.

Ligner på andre konsepter

Fiskeridirektoratet vurderer at det omsøkte konseptet har flere likhetstrekk med AkvaDesign sitt anlegg som ble tildelt to utviklingstillatelser til sitt konsept som består av lukkede merder på 6000 m³ og som er satt drift på lokalitet Hamnsundet.

Fiskeridirektoratet finner også at merdene tilknyttet det omsøkte konseptet har vesentlige likheter med «Ecomerden».

- Søker har imidlertid ikke spesifisert i søknaden om det er «Ecomerden» som skal benyttes i konseptet, og det er uklart for direktoratet i hvilken grad søknaden og «Ecomerden» er tilknyttet hverandre, skriver de.

Fiskeridirektoratet har etter en helhetsvurdering kommet til at det omsøkte konseptet ikke oppfyller kravet om «betydelig innovasjon». Fiskeridirektoratet finner derfor ikke grunnlag for å foreta vurdering av om de øvrige vilkårene for tildeling av utviklingstillatelser er oppfylt.

Skulle utvikle fôrstasjon

Dåfjorden Klekkeri søkte om en tillatelse. Deres konsept er en fôrstasjon plassert i en tradisjonell merd. Fôrstasjonen skal gjøre det mulig å ta fisk ut fra merden til behandling under hele produksjonsperioden via et utløpsrør i bunnen av fôrstasjonen. Utløpsrøret skal være tilkoblet en mammutpumpe som pumper fisken opp over vannoverflaten. Vannet siles her av fisken før den sendes tilbake til hovedmerden.

Søker skriver at hensikten med konseptet er at fisk skal behandles før lakselusen setter seg fast på fisken. Metoden forutsetter derfor at man har oversikt over lusesituasjonen og kan avluse på naupilus- og copepodittstadiet.

Mini-merd

Selve fôrstasjonen skal konstrueres som en «mini-merd» inne i hovedmerden, med oppheng i egen flytekrage. Fôrstasjonen skal ha ruseinnganger og ruseutganger plassert på to ulike dyp. 

Ruseinngangene skal plasseres slik at fisken vil kunne se fôringsområdet fra utsiden. Ifølge søker er det observert at fisken slipper seg ned i vannsøylen etter fôring. Som følger av dette er utgangsrusene plassert nærmere bunnen. Søker ønsker med dette å oppnå enveisvandring inn og ut av fôrstasjonen på forskjellige steder.

Ikke betydelig innovasjon

Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet at konseptet er en ny og alternativ metode til tradisjonelle metoder for flytting og behandling mot lus. De anser derimot ikke teknologien som en metode for å forebygge lusepåslag, slik det hevdes i søknaden. Fiskeridirektoratet finner at den beskrevne metoden for behandling av lakselus, i likhet med annen mekanisk behandling, har potensial til å redusere resistensutviklingen hos lakselus. De finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at metoden vil kunne bidra til bedre fiskevelferd og fiskehelse.

Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at det ikke er godtgjort at den omsøkte teknologien innebærer forbedring sammenlignet med eksisterende teknologi. Til tross for at det omsøkte konseptet har et nyhetselement vurderer Fiskeridirektoratet dermed at den omsøkte teknologien ikke innebærer «betydelig innovasjon».

( VILKÅR )
 
Del saken