OPPGITT: Rekefisker Sigmund Lune, på «Eigenes», mener Fiskeridirektoratet villedet ham til å investere i rekerist som senere ble forbudt. Foto: Privat
OPPGITT: Rekefisker Sigmund Lune, på «Eigenes», mener Fiskeridirektoratet villedet ham til å investere i rekerist som senere ble forbudt. Foto: Privat
OPPGITT: Rekefisker Sigmund Lune, på «Eigenes», mener Fiskeridirektoratet villedet ham til å investere i rekerist som senere ble forbudt. Foto: Privat

Sigmund kjøpte rekerist til 100.000 spenn, så ble den forbudt. - Føler meg ført bak lyset

Rekefisker Sigmund Lunde fra Mandal er passe oppgitt. Han investerte i rekerist for å få lov til å fiske i felt med mye yngel, men etter åtte dager forbød Fiskeridirektoratet risten.

Lunde investerte i to rekerister. Til sammen kostet to de ristene 98.000 kroner, pluss moms. Nå godkjenner ikke Fiskeridirektoratet lenger ristene som seleksjonsredskap i felt med for høy yngel innblanding.

- Denne redskapen ble tvunget på flere fiskebåter. Vi brukte risten i åtte dager før den ble forbudt. Slik jeg ser det er vi fullstendig ført bak lyset av Fiskeridirektoratet, sier Lunde. 

Han presiserer at de ikke fisker spesielt i gytefelt, men at det er undermålsreker på 1-2 år overalt på rekefeltene i sør.

Mye smått

Fiskeridirektoratet melder om mye småreker under minstemål på 6,5 centimeter i rekefangstene i Nordsjøen og Skagerrak. I enkelte prøvehal har det vært over 70 prosent småreker. 

På direktoratets hjemmesider sier fiskeridirektør Liv Holmefjord at seleksjonsredskapen i reketrål ikke ser ut til å være effektive nok.

Det er greit at de er byråkrater og kan skrive brev, men forsøksfiske må de overlate til forskere

Sigmund Lunde, rekefisker

- Alle vi fiskere mener det er bra å stenge felt med mye yngel, men det er vanskelig når de stenger feltene for alle båtene, fordi de har hatt dårlig erfaring med et seleksjonsredskap, sier Lunde. 

Reker i sør

Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste overvåker rekefisket i sør med inspektører om bord på utvalgte fartøy. 

Fangster tatt de siste ukene viser nesten uten unntak stor andel småreker. 

Dette har medført at områder blir stengt for reketråling i perioder - såkalt Real Time Closure (RTC). 

Fiskerne deler fiskeristyresmaktene sin uro og er bevisst på situasjonen.

Han ønsker å få muligheten selv til å finne fram til et redskap som klarer å skille ut yngelen

- Fiskeridirektoratet bør høre på flere. Det minste direktoratet nå bør gjøre er å dekke denne store kostnaden jeg ble påført av dem.

Han bruker harde ord om direktoratet, og mener det lider av fiskeriteknisk inkompetanse og uforskammet arroganse.

- Det er greit at de er byråkrater og kan skrive brev, men forsøksfiske må de overlate til forskere, sier Lunde.

- Har ikke tvunget noen

Robert Misund, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratets ressursavdeling, sier at direktoratet ikke har forlangt eller påtvunget noen å bruke noe som helst. 

- Da vi stengte feltet, var det fordi prøvene viste for stor innblanding. Vi gjorde et unnak i regel og fiskerne fikk prøve ut å fiske med selektive redskap, men i de to siste fangstene var innblanding av yngel veldig høy. Det var grunnen til at stengte feltet, sier Misund.

Rekeristen var påbudt de som ville forsøk å fiske i felt med stor innblanding, men han ser ingen grunn til at direktoratet skulle erstattet ristene til Lunde eller andre som valgte å prøve seg. 

I neste omgang kan det være innblandingen ikke er så stor og at vi vil åpne for fiske ved senere anledning. Da vil det fortsatt være påbudt med rist, sier Misund. 

Når det gjelder Lundes påståtte inkompetanse til å drive forsøksfiske, vil ikke Misund kommentere påstandene.

Setter i verk hastetiltak

Sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet har registrert betydelige mengder reker under minstemål i fangstene i Skagerak og Nordsjøen. De følger opp med å leie to reketrålere som skal prøve ut ulike sorteringsredskaper. 

Rolf Harald Jensen i Sjøtjenesten i Tromsø sier rekefiske i sør ikke har vært godt nok fulgt opp og at de nå vil gjøre noe med det.

- Vi har fått beskjed fra Sjøtjenesten om å følge opp reker på fjordene i sør og nord, og reker på havet. Det gjør vi ved å leie inn reketråleren «Tempo» i fjorten dager, som skal kartlegge situasjonen ut over de områdene vi har vært inne i, sier Jensen.

Forskjellen fra å være om bord i ordinært fiske, er at da er observatørene prisgitt der fiskerne velger å fiske. Nå har de mulighet til å styre selv hvilke områ i Nordsjøen og Skagerak de vil kartlegge.

Direktoratet har vært om bord i en dobbelt tråler med en trål uten smårekerist og en uten. I begge trålene var det for mye reker under minstemål.

- Det er grunnen til at det ikke er anledning til å fange med smårekerist i stengte felt, sier Jensen.

Andre selekteringer

Han har registrert næringens ønske om å forsøke andre seleksjonsredskap enn rekerist og sier direktoratet er positive til å teste ut andre redskap.

- Vi vet at det finnes flere varianter av smårekerista. I tillegg er kvadratmaske i sekken, i stedet for den tradisjonelle diamantmasken et alternativ.

Jensen sier forsøkene vil bli gjort i tett samarbeid med fiskerne om bord, som også snakker med andre fiskere og kan komme med råd og tips. Han har fått mange henvendelser fra bekymrede fiskere som er redd belastningen på reka er for stor når bestanden er nede.

- Vi har alle felles ønsker om ikke å fiske for mye på småreka. Da er det bedre å vente i noen måneder til rekaer blitt større og bedre betalt, sier Jensen.

( VILKÅR )
 
Del saken